Lønnsoppgjøret 2022: Høyere tillegg, men prisstigningen spiser opp økningen

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

Sykepleieroppgjøret endte i år med en ramme på 3,84 prosent, et resultat over frontfagoppgjøret. Asperud sier det ga «drahjelp» i årets lønnsforhandlinger, siden sykepleierne, som største forbund, fungerer som et frontfag for helsesektoren.

Samtidig understreker hun at NITO mener det er feil at sykepleiernes lønnsoppgjør dermed også fungerer som et slags tak for andre yrkesgrupper i sykehusene.

Årets oppgjør kom i mål uten konflikt. Som vanlig i lokale forhandlinger, er det forskjell på resultatene i de ulike helseforetakene. For den enkelte bioingeniør gir ikke tall på nasjonalt nivå et riktig bilde, understreker Asperud. Innretning og profil varierer, og det er de tillitsvalgte på hvert foretak som kan informere om hvordan oppgjøret slår ut lokalt.

For de fleste blir det uansett reallønnsnedgang i år, siden prisstigningen løper fra lønnstilleggene.

- Inflasjonen er utfordrende for alle. Vi må bare gjøre det beste ut av det, sier Asperud.

Tillitsvalgte om årets oppgjør

Bioingeniøren har spurt tillitsvalgte ved ett sykehus i hver helseregion om hvordan de vurderer forhandlingsresultatet i sitt foretak.

Geir Lindrupsen, foretakstillitsvalgt, Universitetssykehuset Nord-Norge

Vi vurderer årets lønnsoppgjør som godt for våre medlemmer. Vi ønsket å prioritere de med fagansvar, og det fikk vi til. Ubekvemstilleggene ble også hevet betraktelig. I tillegg ble det noen endringer som gir tillegg for master og doktorgrad.

Noe dere gjerne skulle sett bedre?

Vi skulle gjerne hatt et lønnsoppgjør langt over ramma for frontfaget, slik at helsearbeidere i sykehusene ble prioritert. Vi skulle også gjerne ha fått til en bedre avtale om reisetid for våre medlemmer. Det vi fikk til, er at det skal settes ned et utvalg. Vi håper da på å kunne lage avtaler som er bedre enn de vi har i dag.

Sarah Gjerde Myhre, foretakstillitsvalgt, Helse Stavanger

Lønnsoppgjøret vårt var helt i tråd med frontfagoppgjøret. Det at vi i helseforetakene må følge frontfaget, er ikke riktig. Våre medlemmer har en spesiell medisinsk og teknologisk kompetanse, som vi er helt avhengig av i et moderne sykehus. I fremtiden vil helsevesenet få store problemer med å rekruttere denne kompetansen, hvis ikke lønnsnivået heves.

Noe dere gjerne skulle sett bedre?

I Helse Stavanger ble det i årets oppgjør forhandlet frem en stige for fagansvarlige bioingeniører og ingeniører, men vi ville hatt høyere satser. Videre skulle vi også helst ha sett at medlemmene med høy kompetanse og lang erfaring kunne blitt prioritert. Vi ønsker også å videreutvikle vårt kompetanselønnssystem.

Jonathan R. Faundez, foretakstillitsvalgt, Oslo universitetssykehus

Resultatet vårt er innenfor det vi forventet å få til i et hovedoppgjør preget av økonomisk ustabilitet både innenlands og utenlands.

Vi har fått til en tariffendring som sikrer bedre ivaretakelse av oppnådd kompetanse. Utover det har vi fått til å differensiere mer på våre medlemmer. Det er en utfordring, siden vi representerer veldig mange ulike typer kompetanser med ulike kompetansemarked. Dette merker vi tydelig i vår medlemsmasse, og det er viktig å ivareta alle medlemmene våre i et avtaleområde som Spekter område 10 - hvor ansiennitet og minstelønnsløft dominerer prioriteringene.

Noe dere gjerne skulle sett bedre?

Et lønnssystem som legger vekt på reell erfaring og kompetanse, i stedet for et som styres av all arbeidsansiennitet fra 18 års alder og minstelønnsheving.

En økonomisk ramme som gir rom for å ivareta lokale behov, slik at vi kan belønne lojalitet til virksomheten og lang reell erfaring.

Lise Dragset, foretakstillitsvalgt, St. Olavs hospital

For andre år på rad har flere av NITOs medlemmer fått et generelt tillegg på 4 prosent. Dette er svært fortjent. Det generelle tillegget er i øverste sjikt av det ulike forbund har oppnådd i oppgjøret frem til nå. NITO har i tillegg fått virkningsdato fra 1. mai, mens flere andre forbund har utbetaling fra 1. juli.

Noe dere gjerne skulle sett bedre?

Etter lønnsoppgjøret har det vært en galopperende prisstigning. Sannsynligvis vil svært få i Norge få reallønnsøkning i år. Men vi gjorde alt vi kunne, med den rammen vi hadde på det tidspunktet vi forhandlet.

Det ble gjort en grundig vurdering av om vi skulle dele oppgjøret i et generelt tillegg og en pott til individuell fordeling. Arbeidsgiver var ikke negativ til pott, men til slutt ble partene enige om at det i år var viktig å sikre alle et så høyt generelt tillegg som mulig, på grunn av prisstigningen. Vi håper lønnsoppgjøret og prisstigningen i 2023 vil gi rom for en pott til individuell fordeling.