Lønnsoppgjøret i sykehusene ble en blandet fornøyelse

21. juni var sykehusoppgjøret i havn. Brynhild Asperud, leder for NITO Spekter, sitter igjen med blandede følelser.

- En tillitsvalgt satte veldig godt ord på det: Egentlig er dette et bra oppgjør – hadde det ikke vært for sykepleiernes lønnsstige, sier Asperud.

Norsk sykepleierforbund (NSF) og Spekter ble i begynnelsen av mai enige om at sykepleiere med minst ti års ansiennitet skal ha en minstelønn på 490 000 kroner fra 1. juli i år. Senest 1. juli neste år skal minstelønna øke til 500 000 ved ti års ansiennitet. Det generelle tillegget til NSF-medlemmene er på 3,5 prosent.

Det er imidlertid bare sykepleierne i sykehus som jubler. Kommunehelsetjenesten fikk ikke samme resultat og misnøyen der er stor.

Omtrent som frontfaget

Ifølge Asperud ligger NITO rundt frontfagsrammen på 2,8 prosent hvis man ser årets forhandlingsresultat under ett. Det er imidlertid forskjeller mellom helseforetakene – fra like under frontfaget, til en del over, sier hun.

- Et fåtall sykehus har fått minstelønnsstiger som samsvarer noenlunde med sykepleiernes. Samtidig er det vanskelig å gjøre slike sammenligninger. Ved noen sykehus har NITO andre stigetrinn. Og noen har forhandlet frem bedre ubekvemstillegg og andre lokale tillegg. Dessuten er ikke alle bioingeniører avlønnet etter stige, påpeker Asperud.

Hun roser de lokale forhandlingsutvalgene som har vært i ilden under vanskelige forhold i år.

- Det er ikke vanskelig å forstå at medlemmer og tillitsvalgte blir frustrert når andre får et godt sentralt oppgjør, sier hun.

Men hvis noen er så frustrert at de vurderer å gå til et annet forbund, mener hun at de bør tenke seg nøye om. Tar man alle elementer med i beregningen, som ulike satser for ubekvemtillegg og ulike avtaler for vurdering av utdanning og kompetanse, kan det ifølge Asperud gi tap totalt sett å bytte.

- I tillegg har NITO-medlemmer det faglige tilbudet fra BFI, understreker hun.

Skuffet over arbeidsgiversiden

Asperud langer ut mot arbeidsgiverne i Spekter, som sier de ønsker lokale forhandlinger i hvert helseforetak. Samtidig forhandler de sentralt med blant andre NSF.

- Jeg er skuffet over at Spekter ikke følger sin egen forhandlingsmodell. Når en så stor del av lønnsdannelsen skjer sentralt, er det grunn til å spørre om Spekter-modellen forvitrer, sier hun.

I år ble det brudd i NITOs lokale forhandlinger ved tre helseforetak – Sykehuset Østfold, Vestre Viken og Helse Bergen. Hvordan NITO kom ut sammenlignet med NSF var ett av stridstemaene, bekrefter Asperud.

Frustrerte radiografer

NITO-tillitsvalgte er ikke alene om frustrasjon over forhandlingene med Spekter. Leder Bent R. Mikalsen i Unio-forbundet Norsk radiografforbund (NRF) tar i siste utgave av medlemsbladet Hold Pusten et oppgjør med arbeidsgiversiden. Radiografene forhandler også lokalt, og gikk i år til brudd i mange helseforetak. Det hjalp ikke, beskjeden fra Spekter sentralt var at det var frontfagsrammen på 2,8 prosent som gjaldt.

Radiografene frykter nå å bli hengende etter lønnsmessig, sammenlignet med andre grupper, etter at både NSF, Delta og Fagforbundet fikk god uttelling på minstelønnsstigen.

Norsk fysioterapeutforbund skriver på sine nettsider at de også endte på 2,8 prosent, og med 490 000 som minstelønn etter ti år – i likhet med sykepleierne.

Veien videre

- NITO skal nå ha en grundig evaluering av oppgjøret og følge resultatet av det nøye, sier Asperud.

Hun oppfordrer alle til å ta seg tid til å rapportere inn lønna til NITOs lønnsstatistikk når forespørselen kommer. Lønnsstatistikken per 1. januar 2019 vil bli et viktig verktøy frem mot neste oppgjør – men da trengs det høy svarprosent.

Asperud gjentar også rådet om å be om lønnssamtale hvis man ikke alt har hatt det i år, og alltid ta opp lønna ved endringer i stillingen eller jobbskifte.