Lynrask koronaforskning på UNN

Av GRETE HANSEN, journalist

- Det ble innkalt til et hastemøte der det ble besluttet å utrede de fem pasientene på Oslo Universitetssykehus. De var lagt inn med tromboser og trombocytopeni, akkurat som HIT-pasientene som vi stadig får prøver av, forteller Svetlana Lund. Hun er overbioingeniør ved Nasjonal behandlingstjeneste for avansert trombocyttimmunologi, det mer formelle navnet på trombocyttlaben.

I midten av mars ble sammenhengen mellom de alvorlige bivirkningene og AstraZeneca-vaksinen fastslått. Kort tid etter var laben klar for neste steg - en studie som involverte helsepersonell ved UNN som hadde fått AstraZeneca-vaksinen. Målet var å finne ut hvor mange av dem som utviklet de blodplateaktiverende anti-PF4-antistoffene (les artikkelen «Når forskning haster»).

- Studien utviklet seg til en stor dugnad der flere enn vår lab deltok. Alle forsto hvor viktig dette var og hele Laboratoriemedisin var involvert, sier fagbioingeniør Marthe Pedersen.

Laboratoriet der Lund og Pedersen jobber er det eneste i landet som tilbyr analysene som kan påvise anti-PF4-antistoffene, som det viste seg at de fem pasientene på OUS hadde.

Alt måtte skje der og da

De to bioingeniørene forteller at det ble tatt prøver av 430 av de 1500 UNN-ansatte som hadde fått AstraZeneca-vaksinen. Normalt tar bioingeniørene på trombocyttlaben imot fem - sju prøver daglig. Det holder de fire ansatte på laben beskjeftiget, for alle analysene gjøres manuelt. I forbindelse med studien fikk de inn om lag 500 prøver på tre dager – i tillegg til rutineprøvene.

- For alt MÅTTE skje der og da. Hele vitsen var jo å ta prøvene sju – ti dager etter vaksinasjon, samme tidspunkt som de fem OUS-pasientene fikk bivirkninger, sier Pedersen.

Studien ble gjennomført i rekordtempo - det tok bare seks uker fra REK-søknaden ble levert til den var gjennomført og publisert.

- Alle forsto at det hastet og mange jobbet overtid. Prøver skulle tas, sentrifugeres og prepareres. Og siden det var midt i en pandemi, trengte vi også folk som kunne håndtere smittetiltakene. Det var en enorm preanalytisk innsats, forteller Lund.

Ny studie på gang

Lund og Pedersen er enige om at det var tøffe dager da det sto på som verst. Men først og fremst var det lærerikt og spennende, ikke minst fordi legene involverte bioingeniørene i de faglige diskusjonene. Det er flere bioingeniører på forfatterlistene til de publiserte artiklene.

Og nå er nok en studie på gang - en oppfølgingsstudie. Den skal omfatte prøver som er tatt før og etter andre vaksinedose.

- Vi gleder oss til å gå i gang, sier Svetlana Lund og Marthe Pedersen.