Mangelen på bioingeniører: - Legg om driften i tide

Av HEIDI STRAND

Laboratorieledere kan bli tatt på senga når alvorlige rekrutteringsutfordringer rammer. Rådgiver i Bioingeniørfaglig institutt (BFI), Liv Kjersti Paulsen, håper de forbereder seg.

Hun anbefaler å lage en plan - en beredskapsplan for hvordan laben kan organiseres og oppgavene deles. Helst før rekrutteringen blir for krevende.

- Ved å legge om driften kan man skille ut og frigjøre oppgaver, som kan utføres av bestemte yrkesgrupper, med riktig opplæring, forklarer Paulsen.

For hun synes det er mer enn oppgavedeling som må til for å håndtere bioingeniørmangelen framover. Hun tror logistikken rundt prøvene på mange laboratorier kan gjøres smidigere ved hjelp av bedre tekniske løsninger og KI.

Selv om hun forstår at det kan være vanskelig å få gehør for kostbare investeringer som kan forenkle laboratoriedriften, tror hun likevel det er veien å gå.

- Konsekvensene hvis man ikke gjør noe er så store, og laboratoriet kan fort bli en flaskehals i pasientlogistikken. Ikke vent med å gjøre tiltak, råder Paulsen.

Utfør risiko- og sårbarhetsanalyse

Flere laboratorieledere har kontaktet BFI og etterspurt en liste over hvilke oppgaver det er greit at bioingeniørene overlater til andre. Det overrasker ikke BFI-rådgiveren.

Hun synes det ser ut til å henge tett sammen med rekrutteringsproblemer, og flere og flere kombinerte stillingsutlysninger, som bioingeniør/ingeniør/molekylærbiolog.

- Vi får mange spørsmål om hva som er lov og ikke. For eksempel om en kjemiingeniør kan jobbe i tredelt turnus, og hva bioingeniørstudenter kan settes til, sier Paulsen.

Hun har ingen klar fasit på hvilke oppgaver som kan deles og ikke, fordi det avhenger av oppgavens kompleksitet, kvalifikasjonene til den som skal overta og opplæringen som gis. Men oppgaver skal utføres faglig forsvarlig, og da må all oppgavedeling risikovurderes.

- Ved å gjøre en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) vil man oppdage hvor faren for feil ligger, og kan demme opp med riktig opplæring, forteller Paulsen.

Hun forklarer at det stilles ekstra strenge krav til faglig forsvarlig utførelse av oppgaver som kan utgjøre en fare for pasienten. Og fordi feil laboratoriesvar kan få store konsekvenser, må risikoen for skade alltid vurderes.

Laboratoriefaglige oppgaver som krever innsikt og kompetanse skal være forbeholdt bioingeniører, påpeker Paulsen.

- Det er en grunn til at bioingeniører har et treårig utdanningsløp, og god opplæring vil aldri kunne erstatte utdanning, sier hun.

Verktøy for oppgavedeling

I stedet for en liste med oppgaver, jobber BFI med et policydokument som skal trekke opp rammene for hva som er lov og ikke, innenfor oppgavedeling. Det er ment å bli et verktøy for ledere, tillitsvalgte, de som skal overta oppgaver og de som skal lære opp andre yrkesgrupper.

Policydokumentet skal beskrive hva som ligger i autorisasjonsordningen, bioingeniørenes kjerneoppgaver og funksjonelle kompetanse, systematisk oppgavedeling, ansvarsforhold og hvilke lovverk som gjelder.

- Vi skal ha med konkrete eksempler på hvilke oppgaver vi tenker at kan deles med andre, og hvilke oppgaver som er forbeholdt bioingeniører, forteller Paulsen.

Oppgaver som krever god innsikt i laboratoriemetode, måleusikkerhet, instrument- og prosessforståelse, aksjonsgrenser, pasientens sykdomsbilde, svarrapportering eller spesielle laboratorieferdigheter skal som hovedregel ikke settes bort til andre.

Meldeplikt ved uforsvarlig drift skal også presiseres i veilederen. Paulsen synes det er viktig at det kommer fram at faglig forsvarlighet ikke bare er et begrep, men et viktig rettsprinsipp som skal beskytte pasientene.

Hun forklarer at når man melder fra, kommer Helsetilsynet på banen, og det kan bidra til å rydde opp i en krevende situasjon med mangel på personell, og sørge for at pasientsikkerheten ivaretas.

- Det er hos pasienten lojaliteten vår må ligge, derfor har helsepersonell plikt til å melde fra dersom oppgaver utføres uforsvarlig, sier hun.

Når grensa er nådd

BFI-rådgiveren tror ikke at omorganisering og oppgavedeling alene vil løse problemene når det blir kritisk bioingeniørmangel.

- Da er det viktig å si fra og sette grenser, og det er ledernes ansvar, påpeker hun.

Halvgode løsninger som tvinger seg fram kan føre til uforsvarlig drift preget av mye overtid, sykemeldinger og brannslokkinger.

- Sett strengere kriterier for rekvirering, og ta bort analyser før det går så langt at det ikke lenger er faglig forsvarlig å utføre dem, sier Paulsen.