Maren Øverseth

Alder: 32

Arbeidssted: Avdeling for blodbank og medisinsk biokjemi, Sykehuset Innlandet Gjøvik

Stillingstittel: Bioingeniør

Som vaktgående bioingeniør står man stadig overfor etiske problemstillinger, enten det gjelder pasienter eller andre profesjoner på sykehuset. Det kan være utfordringer av ulik størrelse og karakter. Etter å ha jobbet ved fire av landets sykehus, har jeg merket meg en oppfatning om at vi bioingeniører, vi må bare gjøre jobben vår. Vi må bare ta den blodprøven, selv om pasienten er på badet, barnet må holdes fast eller pasienten faktisk er døende. Men må vi egentlig det?

På Rikshospitalet satte vi ned en etikkgruppe som samlet de ansatte til etiske diskusjoner en gang i måneden. En helt uhøytidelig prat i lunsjpausen på vaktrommet. Jeg tror det er viktig med slike tenkepauser i hverdagen, både for å snakke ut om etiske utfordringer med kolleger, men også for å holde yrkesetikken vår oppdatert.

Jeg ønsker meg et bedre samarbeid mellom forskjellige yrkesgrupper på sykehusene og i primærhelsetjenesten, for ulike profesjoner har mye å lære av hverandre. En lege og en bioingeniør ser kanskje ikke den samme etiske problemstillingen overfor pasienten, men med et bedre samarbeid kan vi lettere respektere og lære av hverandres yrkesetikk.

Gjennom BFI og yrkesetisk råd ønsker jeg å sette økt fokus på etikk i hverdagen, på arbeidsplassen og i samfunnet generelt. Det kan hindre at vi går rundt som en gjeng roboter uten etisk refleksjon overhodet.