Meldeordningen bør fjernes, mener regjeringen

Helse- og omsorgsdepartementet mener at meldeordningen etter spesialisthelsetjenestelovens § 3-3 ikke har hatt dokumentert effekt.

- Meldingene brukes i dag til å lage noen få læringsnotater til tjenesten om risikoforhold, og en årsrapport med samlet statistikk, skriver departementet i høringsforslaget.

Regjeringen mener at pengene som brukes på meldeordningen, kan komme bedre til nytte innenfor andre områder av pasientsikkerhetsarbeidet – som utvidet varslingsplikt til helsetilsynet og ny undersøkelseskommisjon for alvorlige hendelser i helse- og omsorgssektoren.

«Den vedtatte utvidelsen av varselordningen, etablering av undersøkelseskommisjonen og en tydeliggjøring av virksomhetenes selvstendige ansvar for å følge opp uønskede hendelser og avvik, vil etter departementets vurdering være bedre og mer treffsikre tiltak for å forbedre pasientsikkerheten», står det i høringsnotatet.

10 000 meldinger i fjor

Meldeordningen er en del av Helsedirektoratet og mottok ifølge sin egen årsrapport 10 126 meldinger i 2017. Formålet med ordningen er å forebygge skade. Meldeordningen behandler meldingene og formidler kunnskap om hva som har gått – eller kan gå – galt.

I 2017 publiserte meldeordningen fem læringsnotater.

Uenige om ordningen

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) går i Dagens Medisin inn for at meldeordningen bør utvides, ikke avvikles.

– Nå minimeres pasientsikkerhetsarbeidet til undersøkelseskommisjonen og varslerordningen: Altså at vi bare skal ha meldeordninger for de aller mest alvorlige hendelsene, sier hun til avisa.

Sveinung Stensland (H) er uenig.

– Meldeordningen fører ikke til så mye annet enn generelle erfaringsnotater, sier han til Dagens Medisin.

Stensland mener ordningen ikke har virket

- Dette er bare byråkrati som ikke gir pasientene en bedre tjeneste, sier han til avisa.

Foreslår å avvikle meldeordningen og iverksette utvidelse av varslingsplikten ved alvorlige hendelser