Mer fusk på eksamen i koronaåret

Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist

Koronapandemien har tvunget utdanningene til å tenke nytt rundt eksamen. Eksamen med fysisk oppmøte på skolen har knapt vært mulig å gjennomføre. Hjemmeeksamen har vært en nødvendig, men ikke ideell løsning, forteller studieledere ved bioingeniørutdanningene i Oslo, Bergen, Østfold og Ålesund. Ny eksamensform har medført usikkerhet for studenter og betydelig merarbeid for ansatte. Ikke minst har hjemmeeksamen gitt større potensiale for fusk.

− Selv om vi presiserer at hjemmeeksamen er individuell har vi i flere tilfeller sterk mistanke om at studentene samarbeider, forteller Heidi Andersen, studieleder for bioingeniørutdanningen ved OsloMet.

Slik er det også ved andre studiesteder. Studieprogramansvarlig Line Wergeland ved Høgskulen på Vestlandet (HVL) forteller at de tidligere knapt har opplevd fusk på eksamen. Høsten 2020 hadde bioingeniørutdanningen ved HVL fire fuskesaker av en slik alvorlighetsgrad at det fikk konsekvenser for studentene. Reaksjonene varierer fra annullert eksamen til utestengelse fra studiet.

Også i Østfold har antall juksesaker økt. De mindre alvorlige sakene har ført til at studentene må ta eksamen om igjen. I ett tilfelle var jukset så graverende at det er tatt opp i skikkethetsvurderingen av studenten.

− Fusk er alvorlig. Det vitner om en manglende forståelse for grunnleggende etiske prinsipper i bioingeniøryrket. God etisk refleksjonsevne og analytisk ærlighet er krav vi stiller til yrkesutøvere, understreker studieleder Beathe K. Granerud ved Høgskolen i Østfold (HiØ).

Vanskelig å påvise fusk

Studielederne tror at fuskesakene som oppdages dessverre bare er toppen av isfjellet. Fusk er vanskelig å bevise, og tvil skal komme studenten til gode. For eksempel er det ikke lett for utdanningene å slå fast at studenter har samarbeidet selv om besvarelsene er mistenkelig like. Dataprogrammet som brukes til innlevering av eksamen har plagiatkontroll, men kontrollen plukker ikke opp alt. Dessuten er det en ressurskrevende øvelse å gå gjennom plagiatrapporter for deretter å finne frem og sammenligne med originalkilder.
Det er heller ikke sikkert at studenten har fusket med forsett. Å misforstå en oppgaveinstruks kan være en ærlig sak.

− På hjemmeeksamen er alle hjelpemidler tillatt. Vi har lært at vi må kommunisere tydelig hva som regnes som fusk og ikke fusk. For eksempel kan grensene mellom bruk av hjelpemidler og avskrift være vanskelige å se, medgir Bente Alm, programkoordinator for Bioingeniørutdanningen, NTNU Ålesund.

Muntlig eksamen på nett

Ny eksamensform har gitt utdanningene en bratt læringskurve. Ta muntlig eksamen som eksempel. Å gjennomføre muntlig eksamen via nett burde være relativt uproblematisk, skulle man tro. Men i et år med minimal kontakt mellom student og foreleser, og med utstrakt bruk av munnbind, hvordan kan eksaminator være sikker på at personen som stiller til digital eksamen faktisk er riktig student? Tenk også på studiekamerater som oppholder seg på samme bosted. Det er ingenting som hindrer samboere eller besøkende i å overhøre eksamen, og dermed kunne forberede seg på spørsmålene som blir stilt. En internettforbindelse kan også bli «brutt», og «bruddet» kan gi akkurat nok tid til å google svar på spørsmål.

− Vi hadde aldri sett for oss slike problemstillinger. Nå krever vi at studentene viser ID før enkelte muntlige eksamener på nett, men det andre har vi liten mulighet til å kontrollere, sukker studieleder Andersen ved OsloMet.

På skoleeksamen tillates vanligvis ikke hjelpemidler. Hjemmefra har studentene tilgang på alt av bøker, forelesningsnotater og digitale læremidler. Studielederne forteller at det har vært utfordrende å lage eksamensoppgaver når alle hjelpemidler er tillatt. Det har ført til mye ekstraarbeid for de ansatte.

− Foreleserne har løst dette på ulike måter. Noen har økt antall oppgaver, andre har laget helt nye typer oppgaver som tester forståelse og anvendelse av pensum i større grad, forteller Line Wergeland ved HVL.

Hjemmeeksamen uegnet i noen fag

Oppgaver som tar utgangspunkt i pasientkasus kan fungere utmerket i noen fag, men er lite relevant i fag som statistikk og biokjemi. Her skal studentene vise faktakunnskap og gjøre utregninger. Fristelsen til å samarbeide og dele svar med andre kan bli stor.

Forekomsten av fusk er særlig høy i «puggefagene», bekrefter studielederne. I Oslo og Østfold, blant annet, har emneansvarlige forsøkt å forebygge fusk både ved å lage randomiserte oppgaver og flere ulike oppgavesett. Slik får studentene forskjellig oppgaver, og det er lite nytte i å dele svar. Men ulike oppgavesett tar nødvendigvis mye tid å lage, og gir også ekstraarbeid for sensorene.

Østfold hadde hjemmeeksamen i biokjemi våren 2020. Det fristet ikke til gjentakelse.

− Vi mistenkte at det var veldig mye fusk i faget, men det var vanskelig å påvise. Derfor søkte vi om, og fikk innvilget, dispensasjon til å arrangere skoleeksamen i biokjemi dette skoleåret, forteller studieleder Granerud.

Flere undersøkelser har vist at koronakullene har fått bedre karakterer på videregående og høyskoler og universitet (se faktaboks). Dette er ingen tydelig trend på bioingeniørutdanningene. Studielederne rapporterer at det er noen færre studenter som stryker. For eksempel hadde OsloMet rekordlav strykprosent i biokjemi i 2020. Men i det store og hele melder utdanningene at karakterfordelingen på eksamen er omtrent som tidligere år.

Studielederne verken tror eller ønsker at hjemmeeksamen vil erstatte skoleeksamen når pandemien er slutt. Tilbakemeldingene fra studentene er at de også foretrekker at eksamen gjennomføres ved fysisk oppmøte.

− Vi ønsker å gå tilbake til skoleeksamen. Men vi vil stille andre typer spørsmål, som legger mer vekt på anvendelse av kunnskap, tror Bente Alm ved NTNU Ålesund.