Mobil-invasjonen

Se for deg en kjærkommen stille stund på kveldsvakta. De to bioingeniørene på jobb kan trekke seg tilbake til vaktrommet. Det er kaffe på kanna, kjeks til kveldskos. De setter seg i sofaen, én av dem drar opp telefonen fra lommen. Scroller. Blikket ned. Taushet.

Prøver den andre bioingeniøren å innlede en samtale? Eller tar hun opp sin egen telefon?

Lunsj neste dag. Fullt trøkk på laboratoriet. Ti bioingeniører på lunsjrommet. Én snakker med datteren sin på mobilen, en annen diskuterer middagsplaner via telefonen, et par snakker med hverandre, mens resten sjekker verden utenfor via skjermen.

Asosial mobil

Og hva så? I alle år har barn ringt foreldrene sine på jobb, ektefeller har stukket innom, ansatte har sittet med nesen i avisen på pauserommet. Det var ikke vanntette skott mellom jobb og privatliv før heller; vi var ikke alltid supersosiale.

Men likevel.

– Etter at mobilen kom, er det blitt mindre sosialt på jobb. I lunsjen sitter rundt en tredel med mobilen stort sett hele tiden. På kvelds- og nattevakt er det flere som bruker telefonen mye. Men jeg er ikke komfortabel med å be dem legge den bort, sier Karin Smørholm (55) ved Avdeling for medisinsk biokjemi, Molde sjukehus.

– Å be kollegaer slutte å surfe på mobilen er ugreit, istemmer Kristoffer Nortun (39).

Alle som har påpekt mobilbruket til en venn eller partner, vet at det sjelden er en inngangsbillett til god stemning. På en arbeidsplass med uklare regler for mobilbruk kan det oppleves som svært vanskelig å si fra. Men faste regler for bruk, eller forbud mot mobiler, er ikke veien å gå, mener sosialantropolog Lene Pettersen fra Universitetet i Oslo.

– Med regler følger smutthull. Jeg har mer tro på å snakke sammen om hva slags arbeidsmiljø man ønsker å ha. Det handler om normer og holdninger, sier Pettersen, som har skrevet doktorgrad om bruk av sosiale medier på arbeidsplassen.

Smalltalk bra for miljøet

Hun er enig i at mobilen er en utfordring for arbeidsmiljøet. Sosialantropologen understreker at den sosiale delen av jobben er viktig både for trivsel og for kvaliteten på arbeidet.

– Småprat bygger tillit. Hvis du vet at kollegaen din har kjøkkenhage eller samler på mynter, styrkes relasjonen, påpeker hun.

Har man tillit til kollegaene, blir det enklere å vise både hva man kan, og ikke minst, hva man ikke kan. Begge deler er like viktig på en arbeidsplass med høye krav til faglig kunnskap, sier Pettersen.

Forskning har vist at uformelle møtesteder, som kaffeautomaten og pauserommet, er uhyre viktige. I de spontane samtalene som oppstår utveksler ansatte erfaringer og ideer, de deler kunnskap og gir tips til kvalitetsutvikling. Men det forutsetter at man viser at man er interessert i å prate.

– Hvis man står med nesa i mobilen, får man ikke blikkontakt og kroppsspråket viser at man ikke er åpen for samtale, sier Pettersen.

Blott til forstyrrelse

«Jeg bruker ikke mobilen mye. Jeg har den bare med meg i tilfelle noen trenger å få tak i meg,» vil nok mange tenke. Men mobilen påvirker relasjoner og arbeidsmiljøet med sin blotte tilstedeværelse, har to amerikanske psykologer vist.

For noen år siden delte forskerne Przybylski og Weinstein en gruppe mennesker som ikke kjente hverandre inn i par. Hvert par fikk beskjed om å diskutere noe minneverdig som hadde skjedd dem den siste måneden. Halvparten av parene fikk utdelt notatblokker, de andre fikk ha mobilen liggende inaktiv på bordet mens de pratet.

Da forskerne ba deltakere beskrive samtalepartneren sin etterpå, viste det seg at gruppen som hadde hatt mobilen tilgjengelig syntes samtalepartneren var mindre interessant og mindre empatisk enn de som hadde pratet sammen uten mobil. «Telefonen er en konstant påminnelse om alt som foregår ute i verden, og virker hemmende på utvikling av meningsfulle sosiale relasjoner,» konkluderer forskerne.

Sosial på nett

Marianne Hagelia, høgskolelektor ved Høgskolen i Sørøst-Norge, forsker på bruk av IKT i utdanning og opplæring. Hun vil ikke være med på at mobilen er et sosialt onde.

– Det er en gammeldags ide at man er usosial hvis man sitter foran en skjerm. Mange, særlig de unge, er supersosiale på nett. Via sosiale medier kan man også lære å kjenne kollegaer på en helt annen måte enn før, påpeker hun.

Men kjennskap til nye sider av kollegaer kommer på godt og vondt, medgir Hagelia. Noen er helt annerledes på sosiale medier enn de virker på jobb.

Sosiale medier kan brukes til å styrke arbeidsmiljøet. I Molde har bioingeniørene opprettet en lukket Facebook-gruppe for ansatte på medisinsk biokjemi. Her legges invitasjoner til tur, treff og fest – og bilder etterpå. De som ikke er på Facebook, får beskjed likevel, forsikrer Karin Smørholm og Kristoffer Nortun.

Vanskelig nett-vennskap

De to er venner i sosiale medier. Nortun er også Facebook-venn med sjefen, seksjonsleder Cecilie Myklebust, på hans initiativ. Myklebust, på sin side, er bevisst på at hun aldri sender venneforespørsler til medarbeidere.

– Hvis noen spør meg, sier jeg «ja». Da er det på deres initiativ. Men dette kan være vanskelig. Det er mye jeg ikke trenger å vite om mine ansatte, sier hun.

Klokt, mener sosialantropolog Lene Pettersen. Hun maner ledere og ansatte til å utvise varsomhet og være bevisst sine roller. Ledere bør ikke legge til ansatte som venner i sosiale medier, blant annet fordi forholdet dem imellom ikke er likeverdig, påpeker hun.

– Vi jobber i hierarki med maktforskjeller. Må man «like» eller kommentere alt lederen legger ut? Blir det forventet at man legger ut nyheter om jobben på sin private konto? Hva er smisk for sjefen, hva er skryt? Dette kan bli ekstremt negativt på en arbeidsplass, sier Pettersen.

Så hekta er de på mobilen

Hvor mye tid bruker du på telefonen hver dag, og hvor mange ganger sjekker du den? Dét var spørsmålene i Bioingeniørens svært uhøytidelige mobilbruksundersøkelse. Tre sporty bioingeniører fra Molde sjukehus stilte opp.

Først ble de bedt om å anslå eget mobilbruk en helt vanlig dag, så ble de bedt om å måle faktisk bruk ved hjelp av appen Moment.

Moment, som er gratis tilgjengelig i AppStore, måler hvor mange ganger man åpner telefonen i løpet av et døgn og hvor mye tid man bruker på surfing, chatting og epost. Telefonsamtaler og musikkavspilling telles ikke med.

Slik gikk det med bioingeniørene:

Kristoffer Nortun (39):

Anslått mobilbruk: Én times bruk, sjekker telefonen ti ganger.

Målingen viser: Null minutters bruk, sjekket telefonen to ganger.

Kommentar: – Jeg hadde fri og var hjemme stort sett hele dagen. Trenger ikke mobilen når jeg er hjemme, for det fins ikke den ting som PC-en ikke fikser like godt.

Karin Smørholm (55)

Anslått mobilbruk: 30 minutters bruk, sjekker telefonen 20 ganger.

Målingen viser: Én time og 13 minutters bruk, sjekket telefonen 17 ganger.

Kommentar: – Jeg var på jobb, og da blir det naturlig nok til at man ikke sjekker mobilen så mye på dagtid. Jeg har akkurat byttet mobil og ble sittende på kvelden og laste inn apper, så jeg tror jeg brukte litt mer tid enn vanlig på mobilen om kvelden. Jeg skal følge med på forbruket mitt fremover, blir spennende å se mobilbruken over litt tid.

Cecilie Løkseth (25)

Anslått mobilbruk: Tre timers bruk, sjekker telefonen 100 ganger.

Målingen viser: To timer og ti minutters bruk, sjekket telefonen 63 ganger.

Kommentar: – Jeg hadde en ganske travel senvakt på jobb. Hvis ikke, hadde jeg nok både brukt telefonen mer og sjekket den oftere.

Kilder:

Andrew K. Przybylski og Netta Weinstein ‘Can you connect with me now?’, Journal of Social and Personal Relationships, 2012

Adam Alter, Irresistible – why we can’t stop checking, scrolling, clicking and watching, Penguin, 2017