Aktuelt

Teknologirådet anbefaler at norske helsemyndigheter jo før jo heller legger til rette for bruk av diagnostiske helseapper. Illustrasjonsfoto.

Mobile selvtester: Nå skal pasientene selv gjøre jobben

Pakke i posten: Et lite prøverør, en lansett og en bruksanvisning. Pakken har du bestilt på mobilen via en helseapp – kanskje subsidiert av helsemyndighetene – og svaret får du via samme app.

Publisert Sist oppdatert

Det kan bli en realitet, skal man tro rapporten «Mobile selvtester» som Teknologirådet overleverte Stortinget i sommer.

- Men jeg tror ikke at blodprøver kommer til å stå først på programmet når mobile selvtester for alvor gjør sitt inntog i Norge, sier Marie Nora Roald, seniorrådgiver i BFI og medlem av Teknologirådets ekspertgruppe som har utarbeidet rapporten.

Kan avlaste helsetjenesten

Ekspertgruppen anbefaler at norske helsemyndigheter jo før jo heller legger til rette for diagnostiske helseapper.

De foreslår blant annet å etablere en førstelinje på mobilen for kontakt med helsevesenet - og at alle innbyggere får tilbud om å ta utvalgte mobile helsetester for å forebygge sykdom. De sier:

«Folk som gjør jobben med å ta egne helsetester vil kunne spare tid og få en bedre tjeneste samtidig som de kan avlaste helsetjenesten ved at det blir færre unødvendige hendelser».

«The Doctor’s Laboratory»

I rapporten nevnes blodtester som en av flere mulige typer mobile selvtester. Ekspertgruppen henviser blant annet til Storbritannia, der «The Doctor’s Laboratory» tilbyr hjemmetester for en rekke blodparametre som kan bestilles via mobilapp. Selve blodprøven sendes så til et laboratorium for analysering og etter et par dager kan pasienten hente resultatet i appen.

- Jeg synes det er mye mer aktuelt at mosjon og kosthold følges opp via en app. Det er også mulig å gjøre funksjonsundersøkelser som spirometri og EKG ved hjelp av ekstrautstyr som kobles til mobiltelefon, sier Roald.

SKUP-test?

Hun tror likevel at fastleger i framtida kommer til å bruke resultater av blodtester tatt av pasienten selv.

- Men da må testene kvalitetssikres sånn at legen vet at de er god nok for formålet. Det kan for eksempel være en SKUP-evaluering (SKUP = Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for Primærhelsetjenesten, red. anm.).

Hun minner om det uansett ikke er bare-bare å ta en blodprøve av seg selv - det er mange preanalytiske faktorer som kan spille inn.

Anbefalinger til Stortinget fra ekspertgruppen

  • Helsepolitikken bør allerede nå legge til rette for utvikling og bruk av diagnostiske helseapper i Norge.
  • Helsemyndighetene bør etablere en digital førstelinje for kontakt med fastlege eller legevakt. Både innbyggerne og helsetjenesten kan spare tid og ressurser, samtidig som tjenestene blir bedre.
  • Alle innbyggere bør, basert på ikke-sensitiv informasjon som kjønn og alder, få tilbud om helsetester for å forebygge sykdom bedre. Dette kan f. eks. være tilbud til alle over 65 år om å gjøre EKG-målinger for å forhindre hjerneslag. De som ikke ønsker et slikt tilbud må aktivt melde seg av.
  • Innbyggere som ønsker det bør få tilbud om persontilpassede helsesjekker. Det krever at de aktivt melder seg på og gir sitt samtykke til å dele sensitiv helseinformasjon med helsevesenet.
  • Helsemyndighetene bør etablere en valgfri og subsidiert merkeordning for alle typer helseapper for å fremme kvalitetsløsninger og godt personvern.
  • Innbyggerne bør stimuleres til å dele egenmålte data med helsevesenet for å forbedre bl.a. diagnostisering, behandling, forskning og folkehelse.
  • Kilde: Teknologirådet
Powered by Labrador CMS