Møt helsesekretæren – laboratoriets førstelinje

Av GRETE HANSEN, journalist

- Helsesekretærer er den eneste gruppa i tillegg til bioingeniører som har prøvetaking og preanalyse i utdanningen. Jeg synes derfor det er naturlig at de får denne oppgaven ute på sengepostene, sier Lene Mikkelsen, sjefbioingeniør ved medisinsk biokjemi, Stavanger universitetssjukehus (SUS).

Det ble ikke helt som Mikkelsen anbefalte, for det er ikke laboratoriet som fordeler arbeidsoppgaver på sengepostene. Flere valgte å lære opp både helsefagarbeidere og sykepleierstudenter – i tillegg til helsesekretærer. Mer om det senere.

Men hvem og hva er egentlig en helsesekretær? Bioingeniøren bestemte seg å bli bedre kjent med yrkesgruppa - og dro til Avdeling for medisinsk biokjemi på SUS.

Prøverunde fra 7.30 til 09.00

Der blir vi møtt av fagansvarlig helsesekretær Vibeke Søllesvik. Hun forteller at hun er glad i jobben sin, og at hun ikke kunne tenkt seg å bli bioingeniør.

- Da måtte jeg i tilfelle ha jobbet tredelt skift – netter og helger. Det er ikke noe for meg.

Søllesvik er en av mange helsesekretærer på sykehuset, bare på medisinsk biokjemi er det 19. Da hun var ferdig utdannet for 11 år siden var det ikke så enkelt å få hundre prosent fast stilling, men det fikk hun altså på SUS.

Når hun nå tar imot Bioingeniøren en tidlig morgen i mars, er det allerede full fart på prøvemottaket. Her jobber det bare helsesekretærer, forteller Søllesvik. Hun viser fram ekspedisjonen med to kontorplasser – det er her alle innkommende telefoner besvares. De kan komme fra legekontor, sengeposter og fra pasienter. Det kommer MANGE henvendelser hver dag – også på kveldstid og i helgene, forteller hun.

Hun viser også fram «Seksjon post» der konvolutter med prøver fra fjern og nær pakkes ut - og «Seksjon sending» der en kollega er i sving med prøver fra eksterne rekvirenter.

Flere av helsesekretærene er ute på prøverunde nå, og normalt skulle Søllesvik også vært det. Det er nemlig en av morgenoppgavene til helsesekretærene. Fra halv åtte til ni deltar de i prøvetakingen – fra ni og utover må bioingeniørene fikse jobben alene, for da er posten kommet, og de fleste helsesekretærene er fullt opptatt med andre arbeidsoppgaver.

- Vi er førstelinjen her på laboratoriet, sier Søllesvik.

Todelt skift

- Vi hadde ikke klart oss uten dem, sier Lene Mikkelsen.

- Prøvemottaket vårt fungerer som postkontor for alle laboratoriene på huset, og mange av arbeidsbenkene er besatt av bare helsesekretærer.

Hun tror laben er en populær arbeidsplass for yrkesgruppa, for det er alltid nok søkere på utlyste stillinger. Og hun tror de fleste er fornøyd med arbeidsoppgavene, selv om helsesekretærer ikke analyserer prøver på SUS.

- Noen av dem ønsker å delta mer i prøvetakingen, for eksempel av barn og ved øyeblikkelig hjelp. Da får de det. Det er bare Nyfødt intensivt som er forbeholdt bioingeniører, sier Mikkelsen.

Søllesvik kunne nok tenkt seg litt labarbeid, da hadde hun fått brukt mer av utdanningen sin, mener hun, men bekrefter at hun trives og er fornøyd.

Helsesekretærene jobber to skift; de fleste fra 7.30 til 15, men i ukedagene er det alltid tre på jobb mellom 12 og 19.30 også. For det er på ettermiddagene de store mengdene med prøver kjøres inn fra legekontorene rundt om i distriktet. Hele 50 prosent av alt som analyseres på medisinsk biokjemi kommer fra primærhelsetjenesten, og ettermiddagene kan være travle. Da pakkes prøvene ut, registreres og puttes i prøvesortereren som frakter dem videre inn til faggruppene for analysering. Og der stopper helsesekretærenes ansvar. På resten av laboratoriet jobber det stort sett bare bioingeniører.

Til sammen er vi «laben»

Søllesvik loser oss inn på et lite kontor. Der kan både fagansvarlige helsesekretærer og bioingeniører utføre den administrative biten av jobben. For Søllesvik går det blant annet ut på å vedlikeholde prosedyrer og håndtere avvik.

Det var ikke gitt at hun skulle bli helsesekretær, forteller hun. Det kunne like gjerne blitt noe annet innen helse. Utdanningen på videregående er organisert sånn at andre året (VG2) er felles for tre yrkesgrupper. Og for Søllesvik ble det altså, litt tilfeldig, helsesekretærutdanning på VG3. Hun forteller om mange undervisningstimer i labfag, preanalyse og blodprøvetaking – og om praksisperioder både på legekontor og sykehus.

Etter endt videregående – og autorisasjon som helsesekretær - tok hun et års påbygging for å få generell studiekompetanse, «sånn i tilfelle», men hun valgte å søke jobb som helsesekretær likevel, og nå er det barn og familieliv som har fått førsteprioritet.

Søllesvik synes helsesekretærene og bioingeniørene på SUS jobber godt sammen. De har mye med hverandre å gjøre, deler lunsjbord og erfaringer.

- Vi kan våre ting - de kan deres. Til sammen er det vi som er «laben», sier hun fornøyd.

Det startet med en «forferdelig sommer»

I framtida kommer SUS sannsynligvis til å trenge enda flere helsesekretærer, for på Ullandhaug (ti minutters kjøretur fra gammelt sykehus) som er innflyttingsklart i 2024, skal altså sengepostene selv sørge for prøvetakingen. Ved hjelp av 48 rørpoststasjoner skal prøvene fraktes lynraskt til laboratoriet.

Desentralisert prøvetaking ble vedtatt av sykehusledelsen i 2019 – etter at flere yrkesgrupper hadde diskutert problemstillingen. For det var en problemstilling. I 2019 opplevde nemlig medisinsk biokjemi en forferdelig sommer, sier Lene Mikkelsen.

- Vi fikk masse klager på for sen prøvetaking. Operasjoner ble utsatt og pasienter kunne bli liggende ekstradøgn på grunn av oss. Det ble dessuten sendt bekymringsmelding fra de ansatte om arbeidsforholdene – om at de hadde for mange oppgaver. Løsningen blir å sette bort prøvetakingen, slik at laboratoriet i framtida skal kunne bruke ressursene på å analysere og gi ut svar i tide, forteller hun.

Allerede i januar 2020 begynte fem sengeposter i mottaksklinikken å ta prøver selv. Da prosjektet ble evaluert etter et halvt år, ble det klart at mye måtte forbedres. Men samtidig viste evalueringen at svartiden gikk betydelig ned – det samme gjorde antall bestillinger på kveld og i helger.

Fram mot flyttingen i 2024 skal stadig flere sengeposter rulles inn – helt til alle som skal ta blodprøver på hele sykehuset er trygge på den nye oppgaven.

Hun liker prøvetaking!

Asma Hasnaoui er en av helsesekretærene «på post» som tar blodprøver. Det vil si, hun er egentlig helsesekretærelev, men bare en måned unna avsluttende eksamen og autorisasjon. Utdanningen har hun tatt via voksenopplæringen - på to år.

Vi finner henne på vaktrommet på en av de medisinske postene. Sammen med en kollega sjekker hun hvilke pasienter det skal tas blodprøver av den neste timen. Hasnaoui merker seg et romnummer og tar med seg lapper bort til prøvetakingstralla der hun samler prøverør, stase, bomullsdott og plaster i et pappbekken. Inne hos den mannlige, eldre pasienten spør hun - helt etter boka - om navn og fødselsdato. De småprater litt, hun kjenner på blodårene - og i løpet av noen øyeblikk er rørene fylt og nåla ute.

- Det gikk jo greit, smiler hun.

Hun liker prøvetaking! Det var hun selv som ringte til medisinsk biokjemi i høst og spurte om hun kunne få hospitere på laben. Svaret var ja, og Hasnaoui fikk tre ukers intensiv opplæring i preanalyse og prøvetaking.

- Jeg hadde vært i praksis på legekontor og syntes at jeg allerede kunne mye, men jeg lærte masse nytt, forteller hun.

Veileder helsefagarbeidere

I dag har hun full stilling på sykehuset – ved siden av skolen. I tillegg til å ta prøver, assisterer hun avdelingssykepleieren i diverse administrativt arbeid. Hun bistår dessuten helefagarbeidere i blodprøvetaking.

Nesten hver helg, enten lørdag eller søndag, veileder Hasnaoui helsefagarbeidere på prøvetakingsrunde. De skal ha følge av erfarne prøvetakere helt til de føler seg trygge.

- Helsefagarbeiderne er glade for å få nye oppgaver, så dette er en trivselsfaktor for dem. De gleder seg til prøvetakingsrundene, forteller hun.

Skal lære av Ahus

Medisinsk biokjemi har en krevende periode framfor seg, forteller Lene Mikkelsen. Avdelingen er en av de første som flytter til nytt sykehus. Allerede høsten 2023 starter innredningen av ny analysehall, og i løpet av noen måneder skal nye maskiner kjøres inn på Ullandhaug, samtidig som det er «business as usual» på det gamle sykehuset.

Om helsesekretærene på laboratoriet skal få nye oppgaver i nytt sykehus, for eksempel enkelt labarbeid, kan ikke Mikkelsen svare på ennå – så langt er ikke planleggingen kommet. Det hun vet, er at noen av oppgavene de har i dag, kommer til å forsvinne. Prøvetakingsrundene er en av dem, å være postkontor for resten av sykehuset, er en annen.

- Vi har opprettet en planleggingsgruppe der alle faggruppene deltar. De skal blant annet på omvisning på Ahus for å lære av erfaringene deres.

Stadig lengre prøvetakingsrunder

At de lange prøvetakingsrundene snart er en saga blott, er neppe verken helsesekretærer eller bioingeniører lei seg for. Men Mikkelsen understreker at mange egentlig ønsker å ta blodprøver – de liker pasientkontakten. Det er bare blitt alt for mye de siste årene, særlig for bioingeniørene, og en del slutter fordi de blir slitne og går lei. For prøverundene er blitt stadig lengre, den ene avløser den andre, og på SUS er det bare medisinsk biokjemi som tar prøver.

- Det blir feil at bioingeniører med bachelor og kanskje master, skal bruke nesten hele arbeidsdagen til å ta blodprøver, mener Mikkelsen.

Medisinsk biokjemi skal fremdeles ha det faglige ansvaret for prøvetakingen – og det er ansatte der som skal lære opp helsesekretærer, helsefagarbeidere og sykepleierstudenter. De får et dagskurs og prøvetakingsrunder sammen med erfarne bioingeniører eller helsesekretærer.

Et brennbart spørsmål er hvordan de ansatte på medisinsk biokjemi skal holde ferdighetene sine ved like når de ikke praktiserer dem til daglig.

- Vi er helt nødt til å sørge for at vi alltid har spesialister på feltet, at noen utvalgte har mye stikkepraksis – for eksempel på poliklinikken og på mor-barn-klinikken. For det er vi som skal tilkalles hvis prøvetakerne på post mislykkes. De har nemlig bare to forsøk før de skal be laben om assistanse.
Ingen mister jobben

Medisinsk biokjemi må si fra seg en del stillinger når de flytter inn i nytt sykehus, men Mikkelsen garanterer at ingen – verken bioingeniører eller helsesekretærer - kommer til å miste jobben. Og hun er helt sikker på at helsesekretærene kommer til å ha en naturlig plass også i det nye sykehuset – både de på «post» og de på lab.

------------------------------------------------------------------------------------------------

- Helsesekretærer kan avhjelpe bioingeniørmangelen

Gro Bengtson har registrert at det snakkes om en prøvetakerutdanning på ett år i Danmark – for å avhjelpe mangelen på bioanalytikere. - Det er det ikke behov for i Norge – vi har allerede helsesekretærutdanningen, mener hun.

- Helsesekretærelever har mye undervisning siste skoleår som er relevant for sykehuslaboratorier; blodprøvetaking, preanalyse og kvalitetssikring. De har dessuten praksis både på sykehus og på legekontor. Derfor er det mer naturlig at helsesekretærer tar blodprøver på sykehus enn at sykepleiere gjør det. Det kan avhjelpe bioingeniørmangelen, mener Gro Bengtson, leder for «Helsesekretærforbundet i Delta».

Det er nemlig ikke mangel på helsesekretærer. Dekningen er ifølge Bengtson god, ikke minst fordi stadig flere voksne velger utdanningen som voksenopplæring.

Hun forteller at det finnes rundt 11 000 helsesekretærer i Norge. Om lag 5000 av dem er organisert i Delta, en del i Fagforbundet – mens ganske mange er uorganiserte. I likhet med BFI konsentrerer forbundet seg først og fremst om faglige spørsmål, mens stororganisasjonen - Delta - tar seg av lønns- og arbeidslivsspørsmål.

Også medisinske sekretærer kan bli medlemmer, men de må ikke forveksles med helsesekretærer, understreker Bengtson.

- De har en kortere utdanning i privat regi, og de er ikke autorisert helsepersonell, forklarer hun.

Lite synlige

- På nettsiden deres står det at helsekretærer føler seg glemt og oversett. Spesielt gjorde de det under pandemien. Er det noe mange kjenner på?

- Ja, vi opplever at folk flest kjenner ikke til yrkesgruppa. Det som er verre er at de som burde vite, nemlig helsemyndighetene, ofte glemmer oss, sier Bengtson.

Hun forteller at dette var ekstra sårt under pandemien, siden mange helsesekretærer deltok både på teststasjoner og i vaksineringen. De var i førstelinjen.

- Det er mulig vi har noe av skylden selv. Vi er nok en litt forsiktig yrkesgruppe, tradisjonelt har vi gjemt oss på skrivestuene – bak legene.

Redd for å bli skviset ut

I disse dager er Bengtson spesielt opptatt av Helsedirektoratets prosjekt om primærhelseteam. Teamene skal bestå av fastleger, sykepleiere og helsesekretærer og formålet er å tilby bedre fastlegetjenester til de pasientene som trenger det mest.

- Mange av medlemmene våre er redde for at vi skal bli skviset ut av fastlegekontorene, siden sykepleierne nå skal få større plass der. Jeg har vært opptatt av å markere helsesekretærenes naturlige plass. Når sykepleierne skal ta over en del legeoppgaver, er det vi som må koordinere det, mener hun.

- Tror du helsesekretærene kan få en enda større plass på sykehuslaboratoriene?

- Ja, i tillegg til prøvetaking er det fullt mulig å bruke helsesekretærer til å analysere prøver. Jeg vet at flere sykehuslaboratorier allerede gjør det. I utdanningen lærer vi kun enkelt labarbeid; analyser som gjøres på legekontor. Men grunnlaget er der – så det er kun et spørsmål om opplæring, sier Gro Bengtson.

Gode erfaringer med helsesekretærer

Heller ikke Kjetil Jenset, nestleder i BFIs fagstyre, mener at det er behov for en egen utdanning for prøvetakere, slik danske bioingeniørlærere har foreslått.

- Her i Norge har vi allerede helsesekretærene, sier han.
Jenset er fagansvarlig bioingeniør for hematologi og koagulasjon ved Sykehuset Innlandet i Lillehammer – og han har lang og god erfaring med å samarbeide med helsesekretærer. I Innlandet har de jobbet i prøvemottak, i blodbank, og som prøvetakere både på poliklinikken og på sengeavdeling.

Han kan imidlertid ikke se for seg at bioingeniørstillinger skal kunne omgjøres til helsesekretærstillinger, selv om det er bioingeniørmangel.

- Da risikerer man i tilfelle å få en bioingeniørturnus med færre til å dele på vaktene. Helsesekretærene kan bidra i turnus, men på natt vil det kun være bioingeniører hos oss.

Jenset forteller at BFIs fagstyre står fast på at bioingeniører skal ha hovedansvaret for blodprøvetakingen på sykehus.

- Men vi mener ikke at det nødvendigvis er bioingeniører som skal ta alle prøvene. Det må være opp til hvert enkelt sykehus å bestemme, sier han.