Nasjonal deling av prøvesvar er rett rundt hjørnet

Av HEIDI STRAND, journalist

25 000 svarrapporter tikket daglig inn til Norsk helsenett (NHN) i sommer. De kom alle fra Fürst, som sammen med 11 fastleger har testet og validert Pasientens prøvesvar (PPS) siden oktober i fjor.

- Fürst har i mange år forsøkt å dele prøvesvar med helseforetakene, så da PPS dukket opp, så var det veldig gledelig, sier Eyvind Axelsen, IT-direktør hos Fürst.

De har meldt inn funn, avvik og nye behov som oppstår underveis i testingen gjennom ukentlige møter med NHN. Testlabene kvalitetssikrer dessuten at egne prøvesvar ser likedan ut i nasjonal kjernejournal som i eget labdatasystem.
I august ble også Unilabs med. Målet er å få med alle laboratoriene, også de offentlige. Den tekniske løsningen til PPS er klar.

Private laboratorier er foran i løypa

- Det er selvsagt en stor svakhet at vi ikke har fått med det offentlige ennå, sier Øyvind Kvennås i NHN. Han er tjenesteeier av PPS, og legger til at alle laboratorier ble invitert til å delta i testingen av PPS i fjor.

Kvennås tror de private laboratoriene leder an i testingen fordi de har «enklere» prøvesvar, for eksempel fra mikrobiologi og medisinsk biokjemi. Det gjør det lettere for dem å gjøre tekniske endringer, som å filtrere bort svarrapporter som ikke kan vises til pasienten. Det har ikke de offentlige labene kunnet gjøre. Offentlige laboratorier har mye større variasjon i prøvesvar, fordi de har et mye større analyserepertoar. Det fører til mer kompliserte svarrapporter. Da blir også behovet for risikovurdering og kvalitetssikring større, og det tar tid.

Helseforetak er med på teknisk testing

Prosessen er likevel i gang. I hver helseregion er det plukket ut noen helseforetak som skal teste PPS. Helseforetak som er i en flytteprosess, eller i ferd med å bytte labdatasystem, er bevisst utelatt. Foreløpig er foretakene kun med på teknisk testing, de er ikke klare til å dele prøvesvar i testversjonen.

Helse Vest har fra før delt noen prøvesvar med sine pasienter via Helsenorge. For å få svarene over i kjernejournalen i tillegg, startet de teknisk testing av PPS rett før sommeren. Prosjektlederen for innføring av felles laboratorieløsning i Helse Vest, Tone Bjerregård, synes testingen går litt trått.

- Det viktigste for oss er at vi sender fra oss korrekte svar, som også ser riktige ut i kjernejournal og Helsenorge. Akkurat nå er det en del mikrobiologiske analyser og svar som burde vises annerledes enn de gjør i labarket, og vi må gå noen runder til, sier Bjerregård.

Hun omtaler det hele som en prosess. Etter at de har fått det tekniske på plass, skal det gjøres risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) og vurdering av personvernkonsekvenser. Når de er fornøyde med det de ser i testversjonen av kjernejournal og Helsenorge, kan de begynne å sende over prøvesvar til PPS. Disse skal også kvalitetssikres.

- Vi har heldigvis et godt samarbeid med alle helseforetakene. Det er mye som gjenstår, men etter hvert blir dette en bra løsning for behandlere og pasienter, sier Bjerregård.

Bruk av PPS krever lovendring

Testingen av PPS kunne starte etter at Helsedirektoratet gav NHN unntak fra taushetsplikten i oktober i fjor. For å ta steget videre fra testing til bruk må det også to lovendringer til. Pasientjournalloven ble endret i sommer, og en endring i kjernejournalforskriften forventes vedtatt innen nyttår. Først da kan PPS tas i bruk til helsehjelp.

Høye krav til personvern innebærer i tillegg til lovendringene også en reservasjonsrett mot deling av egne prøvesvar for pasientene, og en løsning der helsepersonell ikke skal få tilgang til mer enn nødvendig av personopplysninger.

NHN ansatte bevisst bioingeniører

Kvennås forteller at bioingeniører, med sin kliniske IT-kompetanse, har vært spesielt nyttige i forbindelse med utviklingen av PPS.

Astrid Gundersen er bioingeniør og jobber som forretningsutvikler hos NHN. Det siste året har hun vært med på utviklingen av PPS. Hun har mottatt testrapporter som inkluderer foreløpige svar, endelige svar, endringer av svar og kansellerte tester. På den måten finner Gundersen og kollegene hennes ut hva som er teknisk mulig ved hvert enkelt testlaboratorium.

- Vi vil gjerne teste på et tidlig stadium og se hvordan det går, og så eventuelt gå tilbake og justere og optimalisere, forklarer Gundersen.

Den trinnvise testingen pågår i såkalte treukerssprinter. Det krever at teamene jobber systematisk og i tett samarbeid med laboratoriene som deltar i utprøvingen.

- Det handler om å forstå helsesektoren, og der kommer bioingeniøren til nytte, sier Gundersen.

Metodeforskjeller skaper utfordringer

Ulike metoder, benevninger og referansegrenser for den samme analysen er hverdagslig i lab-Norge. Det gjør det imidlertid vanskelig å se etter trender i prøvematerialet i databasen til PPS.

- Dette er en utfordring. Resultater av samme analyse vil stilles sammen i en graf, men grafen må tolkes med forsiktighet, poengterer Kvennås.

Han legger til at for hvert eneste prøvesvar vil man kunne se detaljer om hvor prøven er tatt, hvilken metode som er brukt, benevning og referansegrenser.

Automatisk forsinkelse av prøvesvar

Det er et pågående arbeid å avgjøre hvilke prøvesvar som skal vises umiddelbart for pasienter i Helsenorge, og hvilke som skal forsinkes og først vises til helsepersonell i kjernejournalen. Forsinkelsen gir rekvirenten mulighet til å informere pasienten i forkant.

I dagens testversjon av PPS er det lagt inn en automatisk forsinkelse på 14 dager. Når PPS skal brukes til helsehjelp fjernes denne forsinkelsen for helt vanlige prøvesvar. For andre typer svar, for eksempel genanalyser, vil forsinkelsen beholdes.

I Danmark overføres alle prøvesvar én gang i døgnet - og samtidig til helsepersonell og pasienter. I Sverige kan pasienten selv velge å se prøvesvarene sine umiddelbart, eller først etter at behandler har sett dem og eventuelt tatt kontakt.

Håper å unngå «svenske tilstander»

Sverige strever med at ikke alle deler svar i deres Nationell Patientöversikt (NPÖ), som ble innført allerede i 2009. Informasjonen i NPÖ er derfor ikke komplett, noe som igjen fører til at færre bruker systemet.

Kvennås håper at Norge vil unngå slike «svenske tilstander» etter innføringen av PPS. Men et påbud om at laboratoriene må dele prøvesvar tror han ikke er veien å gå.

- Vi håper laboratoriene ser nytteverdien av dette selv, og ønsker å være med, sier Kvennås.

Økende nytte av PPS

Lett tilgjengelige prøvesvar ble særlig viktig under covid-19-pandemien, da innbyggerne fikk innsyn i egne koronaprøvesvar i Helsenorge.

- Det ble en katalysator for Pasientens prøvesvar, og ideen ble veldig godt mottatt av både rekvirenter og pasienter, forteller tjenesteeier Kvennås.

PPS blir lansert uavhengig av om alle laboratorier er klare for oppstart tidlig i 2024. I begynnelsen er mengden prøvesvar i databasen begrenset, og det deles kun prøvesvar fra mikrobiologi og medisinsk biokjemi. Nye produsenter av prøvesvar legges til fortløpende, og med flere produsenter og flere typer svar vil nytten av PPS gradvis øke.

På sikt ser Helsedirektoratet for seg at en samlet oversikt over pasientens prøvesvar som er lettere tilgjengelig, kan gi bedre diagnostikk og oppfølging for den enkelte pasient, og samtidig være ressursbesparende over tid.