Neste år kan norske laboratorier få testet kvaliteten på arbeidet sitt

Ordningen er foreløpig frivillig, forteller Gunn B. B. Kristensen, leder for «Seksjon for sykehuslaboratorier» i Noklus. Hun håper likevel at alle de 70 – 80 laboratoriene for medisinsk biokjemi som finnes i Norge vil delta. De fem kvalitetsindikatorene som skal benyttes er bestemt etter nøye siling og vurdering. Av dem skal tre settes ut i livet neste høst.

Offentliggjøring på sikt

Målet med prosjektet er kort og godt bedre kvalitet. For å nå det mener Kristensen at det etter hvert kan bli naturlig å publisere de rapporterte resultatene på Helsedirektoratets nettsider. Det vil bety full offentliggjøring.

- Laboratoriene må i tilfelle samtykke i at det er greit. Tanken er at kvaliteten blir bedre, jo mer offentlig dette foregår. I framtida kan vi dessuten bli pålagt slik offentliggjøring. Derfor er vi tidlig ute sånn at vi kan være med på å styre det selv, sier Kristensen.

Foreløpig er det bare hvert enkelt laboratorium og Noklus som kommer til å ha tilgang til resultatene, men alle får en rapport som viser hvordan de ligger an i forhold til gjennomsnittet. Det trigger nemlig å se hvordan man klarer seg sammenliknet med andre, mener Kristensen. Neste steg kan være at alle får vite alt om alle, men at det holdes internt innenfor gruppa av deltakere.

Første registrering i september

Det er per i dag bare utviklet indikatorer for medisinsk biokjemi, men Kristensen poengterer at den første indikatoren, om feil eller mangel på pasient-ID, kan benyttes av andre fagretninger også. Den er imidlertid ikke helt klar til bruk.

- Vi må først kjøre en pilot. Det håper vi å få satt i gang med i løpet av året, forteller Kristensen.

De indikatorene som først skal tas i bruk er nr. 2, 3 og 5. Indikator 4, feilsendte svarrapporter, er også relevant for mange, men siden Kristensen har fått tilbakemelding om mye manuelt arbeid og problemer med korrekt registrering i piloten, må også den vente.

Og siden andre deler av Noklus ivaretar nr. 3, er det nr. 2 og 5 som skal registreres i september. Da skal laboratoriene telle opp antall avviste kaliumanalyser grunnet hemolyse - og svartid for CRP bestilt som Ø-hjelp. Tallene skal de hente enten fra LIS-systemet eller avvikssystemet.

Store forskjeller

Pilotundersøkelsen som ble gjort i februar 2017 viste at 0,54 prosent av kaliumanalysene ble avvist på grunn av hemolyse. Men det var store forskjeller i kriteriene. Ett laboratorium brukte for eksempel visuell avlesning registrert manuelt med skjema. De avviste svært få prøver.

- Målet er å standardisere kriteriene for avvisning av prøver på grunn av hemolyse. Det er den hyppigste årsaken til avvisning av prøver generelt. Grensene bør være felles og sammenliknbare, mener Kristensen.

Ønsker standardiserte rutiner

For kvalitetsindikator 5 viste piloten at gjennomsnittlig svartid for CRP som ø-hjelp var 82 minutter fra ønsket prøvetakingstidspunkt til analyseresultatet var klart.

- Hva betyr disse resultatene? Er kvaliteten generelt dårlig?

- Nei, det har vi ikke grunn til å si, men vi ønsker å standardisere rutinene slik at alle utfører en del ting på samme måte. Særlig den første indikatoren, som handler om feil og mangler i rekvisisjonene, kan avdekke alvorlige feil. Å gi ut feil kaliumsvar er heller ikke bra, det kan få fatale følger, sier Kristensen.