NITO før bioingeniørenes lønnsoppgjør:

Av GRETE HANSEN, journalist

- Arbeidsgiver kan ikke si nei til lønnssamtaler. Da bryter de i tilfelle tariffavtalen og i verste fall kan vi trekke dem inn for arbeidsretten, sier Knut Aarbakke, forhandlingssjef i NITO.

I forrige nummer av Bioingeniøren (2 2022) forklarer Lise Dragset, foretakstillitsvalgt ved St. Olavs hospital, hvorfor bioingeniører sjelden lykkes med individuelle lønnskrav. Hun beskriver et hierarkisk system der individuell lønn styres helt fra toppen – og hun hevder at slik systemet fungerer i dag, er det liten vits i å be om lønnssamtale.

For Aarbakke er problemstillingen kjent. Sykehusene styres hierarkisk og avgjørelser som får budsjettkonsekvenser, tas på et høyt nivå. Derfor kan det være vanskelig å få flyttet beslutninger om lønn lenger ned i systemet. Men da må det lages systemer for å bringe innholdet i lønnssamtalen videre, dit det hører hjemme. For lønnssamtaler SKAL man ha.

- Hvis alle bioingeniørene på et sykehus sier i lønnssamtalen at de bør få høyere lønn, ja så plikter arbeidsgiver å ta det med i beregningene sine. Det vil ha en effekt, fordi det viser at dette er en gruppe som ikke har tenkt til å gi seg, sier Aarbakke.

En oppsiktsvekkende beskjed

Klinikksjef Gilda Opland på St. Olavs sa i forrige nummer av Bioingeniøren at ansatte må vurdere om det er noen vits i å be om lønnssamtale. Hun mener man må stikke fingeren i jorda og vurdere om det har skjedd endringer det må tas hensyn til. Aarbakke synes det er en oppsiktsvekkende beskjed fra en klinikksjef.

- Lønnssamtale skal man ha uansett. Det er ikke greit at en klinikksjef oppfordrer til noe annet.

- Medarbeidersamtale og lønnssamtale for alle ansatte kan ta mye dyrebar tid for hardt pressete seksjonsledere, spesielt hvis de mener at lønnssamtalen ikke har noe for seg. Er det ok å ta lønnssamtalen som et påheng til medarbeidersamtalen?

- Det har jeg ingen sterke meninger om. Det som er viktig er at det blir gjennomført og at det lages referat og oppfølgingsplan – akkurat som med medarbeidersamtalen, sier Aarbakke.

- Hvordan fungerer lønnssamtaler og individuell lønn i andre deler av NITO?

- Veldig varierende. I noen kommuner fungerer det svært bra, i andre dårligere, men i helseforetakene er det ikke en gang varierende, der fungerer det jevnt over dårlig.

Sykehusene er monopolarbeidsgivere

Det er forventet en stadig større mangel på bioingeniører i årene som kommer. Det er et sterkt kort på hånda i forhandlinger, mener Aarbakke. Ulempen er at arbeidsmarkedet for bioingeniører er mye trangere enn for de fleste andre ingeniører. Bor man i Førde, for eksempel, må man til Ålesund eller Bergen for å finne en ny arbeidsplass. Sykehusene er monopolarbeidsgivere.

- Man bør derfor undersøke om det er mulig å få høyere lønn andre steder, sånn at sykehusene ikke har dette monopolet.

- I et intervju med nito.no sier du at helseforetakene ikke etterlever tariffavtalene dersom det ikke gjennomføres lønnssamtaler, og at det trengs kraftig opprydning mange steder. Hva skal ryddes?

- Hvis lønnssamtaler ikke fungerer og hvis det ikke er frie forhandlinger, da er det mye som ikke fungerer slik vi har avtalt med Spekter at det skal. Det er behov for en oppstramming av formuleringene og vi må ha reelle forhandlinger. Og hvis ikke noe annet hjelper, er mekling og streik en mulighet, men det er det tariffutvalget i NITO Spekter som tar stilling til.

Frontfagsmodellen må praktiseres riktig

Frontfagsrammen er et stadig tilbakevendende irritasjonsmoment i offentlig sektor. Men Aarbakke har ikke noe imot frontfagsmodellen som sådan. Det er praktiseringen som er feil, mener han.

- Noen må uansett forhandle først, og at konkurranseutsatt industri gjør det, sikrer norsk konkurranseevne. Modellen har vært utredet flere ganger og anbefalingen er at frontfagsrammen skal brukes som en norm over tid. Problemet er at den i stedet brukes som fasit i det enkelte oppgjør.

Han mener at det hadde vært fullt mulig å sette av en stor sum til en engangs nivåheving av de kvinnedominerte gruppene i helsevesenet – innenfor frontfagsmodellen.

- Hvis alle til enhver tid skal få samme prosentvise tillegg, opprettholder vi effektivt lønnsforskjellene – også de som er kjønnsbestemt.

For selv om likelønnsperspektivet har vært tema i lønnsforhandlingene en årrekke, har lite endret seg. Kvinners andel av menns lønn står på stedet hvil, hevder Aarbakke.

Sammenlign dere med andre ingeniører!

- Hvilket råd vil du gi til bioingeniørene og deres tillitsvalgte foran årets lønnsoppgjør?

- Fortsett det gode arbeidet med å dokumentere dårlig lønnsutvikling og rekrutteringsproblemer. Lag statistikker! Mange er allerede veldig flinke til det. Og ikke glem - og bruk - at bioingeniørene er premissleverandører for det meste av pasientbehandlingen som skjer i sykehusene, sier Aarbakke.

Han oppfordrer dessuten bioingeniørene til å finne flere å sammenlikne seg med enn sykepleiere og andre helsefaggrupper.

- Bioingeniører er ingeniører - og i et likelønnsperspektiv bør de sammenlikne seg med andre ingeniørgrupper. Det kan være et godt poeng å ta med seg i lønnsforhandlingene.

Sju tillitsvalgte om lønnssamtaler og rekruttering