NITOs nye generalsekretær: - Bioingeniørene bør hente fram utestemmen

Av GRETE HANSEN, journalist

- Noe av det første jeg gjorde som generalsekretær var å besøke et laboratorium. Der fikk jeg snakket med bioingeniører og jeg forsto hvor viktig det er at yrkesgruppa får en tydeligere rolle i helsevesenet, sier Egil Thompson (58).

Han startet i NITO 1. september, etter ett år i en lederstilling i kommunikasjonsbyrået Leidar. Før det jobbet han til sammen 22 år som konserndirektør for kommunikasjon – først i Storebrand, så i Avinor. Han har også jobbet i Aftenposten og NTB.

- Hva var så fristende med NITO-jobben at du ville forlate Leidar etter så kort tid?

- Jeg så annonsen og syntes jobben virket spennende. Derfor leste jeg meg opp på NITO, og jeg forsto at dette er en sterk og skikkelig organisasjon. Det var fristende med en toppjobb der jeg kan bruke kompetansen min bredt – bredere enn bare kommunikasjon, sier Thompson.

En typisk arbeidsdag

Han har hatt travle dager siden starten – det er mye å sette seg inn i. Og når han blir bedt om å beskrive en typisk arbeidsdag, tar han gårsdagen som eksempel.

- Da møtte jeg og president Trond Markussen olje- og energiminister Terje Aasland på morgenen. Etterpå deltok jeg på hovedstyremøte i NITO – og om kvelden i styremøte i NITO Buskerud. Nå er det jo ikke hver dag vi treffer statsråder, men bortsett fra det var det en ganske vanlig dag på jobben.

Bioingeniører er for beskjedne

Thompson visste fint lite om bioingeniører før han begynte i NITO. Han ble oppmerksom på yrkesgruppa under koronapandemien.

- Først da forsto jeg at dette er viktig og nødvendig helsepersonell, men før det hadde jeg knapt en anelse. Det er ei yrkesgruppe som virkelig bør bli mer synlig.

- Har du forslag til hvordan?

- Jeg tror bioingeniørene må bli flinkere til å bruke utestemme – og de må delta i alle de debattene der de hører hjemme. Jeg har et inntrykk av at bioingeniørene er litt for snille og beskjedne. De må lære seg å ta mer plass.

- Mange av dem kunne tenkt seg bedre lønn også?

- Ja, lønnsutviklingen er for svak. Derfor kan bioingeniører med fordel bevege seg bredere i arbeidslivet. De bør søke på jobber også utenfor helsevesenet, slik at sykehusene får en reell konkurranse.

Lytter til profesjonen

Noe av det første Thompson fikk i fanget som ny generalsekretær var oppsigelsen fra Lisa Husby, instituttleder i BFI. Det førte med seg en diskusjon om BFIs plassering i organisasjonen - noe som resulterte i at instituttet nå er organisert i Avdeling for fag og kompetanse. Tidligere lå BFI i rett linje under generalsekretæren. Thompson mener den nye organiseringen er god og riktig.

- Men det ligger en iboende utfordring i at BFI er et selvstendig institutt, samtidig som det skal være godt integrert i NITO. Jeg skjønner at denne selvstendigheten gir en tydelighet som profesjon og at det viderefører en stolt historie. Så hvis det er slik profesjonen ønsker å ha det, ja så lytter jeg og forholder meg til det.

Oppfordring

Avslutningsvis har Thompson en oppfordring til bioingeniørene. Han ønsker at de skal få med seg flere helsefaggrupper inn i NITO.

- Siden bioingeniører representerer både helse og teknologi, er de i en spennende posisjon. Det hadde vært veldig fint om bioingeniørene kunne få med seg flere yrkesgrupper som befinner seg i det samme grenselandet – inn i NITO, sier Egil Thompson.