Norge kan ikke basere seg på å hente bioingeniører fra andre land

Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist

Dersom man ikke utdanner flere hvert år, vil Norge mangle 1700 bioingeniører om femten år, ifølge Statistisk sentralbyrå. I forrige utgave av Bioingeniøren skrev vi om tiltak for å gjøre det enklere for utenlandske bioingeniører å få norsk autorisasjon.

Men Erlend Tuseth Aasheim, avdelingsdirektør for global helse og dokumentasjon i Helsedirektoratet, er krystallklar på at økt rekruttering fra utlandet ikke er en holdbar strategi for å dekke fremtidig mangel på bioingeniører. Fra midten av 2000-tallet var Norge en pådriver for å etablere internasjonale retningslinjer for rekruttering av helsepersonell. Etter flere års forhandlinger ble medlemslandene i Verdens helseorganisasjon enige om en «Global Code of Practice».

− Norge har forpliktet seg til å tilstrebe å dekke eget behov for helsepersonell. Vi skal også unngå systematisk rekruttering av helsepersonell fra utviklingsland, sier avdelingsdirektør Aasheim.

Global mangel på helsepersonell har vært en bekymring i flere tiår. Temaet er ikke blitt mindre aktuelt under koronapandemien. Hvis høyinntektsland som Norge ikke utdanner nok helsepersonell, vil de rike landene kunne tiltrekke seg helsepersonell fra fattigere land hvor helsevesenet er sårbart fra før.

De unge reiser ut

Rapporter fra Helsedirektoratet viser at Norge per i dag i svært liten grad rekrutterer fra sårbare land. Men bildet er sammensatt. Det kan hende at landene som avgir helsepersonell til Norge må rekruttere fra land som er «lengre ned i næringskjeden». Dette kalles dominoeffekten.

Problemet forverres av at det oftest er unge arbeidstakere – med best språkkunnskaper og minst forpliktelser – som reiser ut. Eldre arbeidstakere med færre yrkesaktive år foran seg blir igjen.

Likevel er det ingen løsning å forby utenlandsk helsepersonell å søke jobb i Norge.

− De internasjonale retningslinjene skal legge føringer for hvordan land bør oppføre seg, men de skal ikke begrense individets frihet til å søke arbeid og en bedre fremtid i et annet land, understreker Aasheim.

Noen land, som Filippinene, har en sterk migrasjonskultur. Der velger mange unge helserelaterte utdanninger, som sykepleier eller laboratoriefag, med mål om å emigrere. Noen har et ønske om å bo et annet sted, andre kan være utsatt for betydelig sosialt press og forventninger om å bistå familien. Penger som sendes tilbake til Filippinene fra arbeidere i utlandet er en viktig del av den filippinske økonomien. Pengene kalles «remittances» og utgjør over 10 prosent av bruttonasjonalproduktet i Filippinene, viser tall fra Verdensbanken.

Et attraktivt arbeidssted

Det er mange årsaker til at utenlandsk helsepersonell velger å søke jobb i Norge (se faktaboks). En bioingeniør fra Sverige kan ha en helt annen motivasjon for å søke jobb her enn en bioingeniør fra Filippinene.

− Generelt er Norge tiltrekkende fordi vi har høye lønninger og ryddige arbeidsforhold. I tillegg har vi høy kvalitet på helsetjenestene. Det gjør Norge til et faglig attraktivt sted å jobbe, påpeker Aasheim.

Han understreker at internasjonalt helsepersonell gir et stort bidrag til norsk helsevesen. Norge er et av landene som i størst grad benytter helsepersonell med utenlandsk utdanning. Blant annet blir fire av ti legeårsverk i Norge utført av leger med utenlandsk utdanning, ifølge Helsedirektoratet. Det er verdt å merke seg at tallet inkluderer nordmenn som har tatt medisinutdanning i utlandet.

− Faren er å bli for avhengig av utenlandsk helsepersonell. Det er en ustabil måte å dekke behovet for arbeidskraft, mener Aasheim.

Opplæring krever tid og penger. I tillegg er det langt fra alle utlendinger som har Norge som endestasjon. Utenlandsk helsepersonell er mobile; de flytter videre til andre land, eller tilbake til hjemlandet.

Vil utdanne flere

Når det gjelder bioingeniører, er det ikke noe som tyder på at norske laboratorier tapper andre land for utdannet personell, påpeker Lisa Husby, instituttleder i BFI. Til det er antallet utenlandske bioingeniører i Norge altfor lavt. De to siste årene har rundt 100 bioingeniører med utdanning fra utlandet utenom Norden søkt autorisasjon i Norge, viser tall fra Helsedirektoratet. Bare én av fem fikk innvilget søknaden.

− Vi må satse på å utdanne egne bioingeniører i Norge, og dette er BFI sitt hovedfokus. Samtidig skal det være mulig for utenlandske bioingeniører å søke lisens eller autorisasjon i Norge. I dag er denne prosessen ikke optimal, mener Husby.

Derfor har BFI vært i møte med Helsedirektoratet for å foreslå en enklere og bedre autorisasjonsprosess. Hva resultatet blir, gjenstår å se.