NTNU har lagd modell for profylaktisk testing

Forskerne hevder at modellen – hvis den benyttes i praksis - effektivt vil kunne slå ned en økning i smittetilfeller som ellers ville kreve gjeninnføring av restriktive tiltak.

Stig William Omholt leder bioteknologiprogrammet ved NTNU og er professor ved Fakultet for medisin og helsevitenskap. Han leder også covid-19 modelleringsgruppen ved NTNU, og forklarer her modellen.

- Helt konkret - hva går modellen ut på?

- Dette er en individbasert matematisk modell. Den er basert på demografiske data fra Statistisk sentralbyrå, som finnes for alle kommuner i Norge. Den viser at dersom vi tester et fast antall store husholdninger (min. fire personer) én gang per uke - uten at det nødvendigvis foreligger smitte - og setter positivt testede husholdninger i karantene, så vil vi veldig raskt kunne slå ned store smitteoppblomstringer uten å gjøre bruk av smittesporing.

- Hvordan ser dere for dere at innsamlingen av prøver og analyseringen kan foregå?

- Studier viser at spyttprøver er godt egnet prøvemateriale, med omtrent samme sensitivitet og spesifisitet som en langt mer belastende dyp nese/hals-prøve. Vi foreslår derfor at husholdningene selv samler inn spyttprøver med allerede medisinsk godkjente innsamlingsenheter og leverer disse til et mottakssenter. Hvert mottakssenter leverer så prøvene til et tilstrekkelig dimensjonert regionalt analysesenter, hvor analysemetodene vil være de samme som ellers. Prøvene pooles for hver husholdning, slik at man ikke trenger å analysere mer enn én prøve per husholdning. For å oppnå en effektiv logistikk foreslår vi at håndteringen av prøver i mottakssentrene, og inntak av disse i analysesentrene, robotifiseres i størst mulig grad.

- Dere har en strategi ut ifra at smitten skjer i hjemmet. Og dere ønsker å teste hele husholdninger. Skjer ikke smitten der folk er samlet utenfor hjemmet – på bussen, på fest, i klasserom?

- Selv om personer smittes ute blant folk, viser undersøkelser at en stor del av den påfølgende smittespredningen skjer i hjemmene - som så forplanter seg videre. Jo større husholdning, jo større er risikoen for smittespredning. Matematiske analyser viser at skal man effektivt stoppe spredning av noe i store nettverk, så skal man fokusere på å stoppe spredningen fra de største nodene i nettverket. Det er derfor vi mener at vårt forslag representerer en alternativ tilnærming som bør vurderes.

- Hva er de økonomiske fordelene?

- De to største kostnadsdriverne i dagens regime er drift av teststasjonene som samler inn nese/hals-prøver og drift av manuell smittesporing. Vår teststrategi fjerner begge disse driverne. I tillegg vil vår strategi fange opp de asymptomatiske tilfellene, som utgjør om lag 40 prosent. Dagens regime med symptomatisk testing basert på frivillighet fanger ikke opp disse tilfellene. Vår strategi tillater derfor en mer proaktiv gjenåpning av samfunnet, noe som vil gi en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst.

- Ville denne teststrategien være aktuell nå?

- Om man ikke ønsker å fremskynde normaliseringen av det norske samfunnet vil ikke denne modellen være aktuell med det relativt lave smittetallet vi har i dag. Men om dagens regler likevel skulle føre til en sterk oppblomstring av smitten, vil bruk av vår teststrategi gjøre det unødvendig å gjeninnføre økonomisk belastende restriktive tiltak.

- Hva mener du må til for at modellen skal benyttes?

- Vi innser at innføring av denne intervensjonsstrategien kan oppfattes som mer politisk belastende enn dagens regime, da den ikke baserer seg på frivillighet. Men dersom gevinstene viser seg å være så store som vi mener å ha belegg for å hevde, tror vi at den vil bli møtt med stor forståelse av befolkningen. Uansett trengs det en solid etterprøving av både de antatte gevinstene og den antatte gjennomførbarheten før man vurderer iverksettelse av en test-pilot i for eksempel Trondheim. Dette utredningsarbeidet må gjøres av myndighetene, men så langt har vi ikke fanget opp at det er interesse for det.

- Hvis denne modellen var blitt brukt i vår, tror dere stengingen av samfunnet kunne vært unngått?

- I etterpåklokskapens klare lys så er jeg rimelig sikker på at vi kunne ha unngått mange av de mest restriktive tiltakene. Men med den kunnskapen og testkapasiteten vi hadde i mars var strenge tiltak helt nødvendig.