Nukleærmedisinen trenger både bioingeniører og radiografer

Melbøe er enhetsleder for nukleærmedisin på Rikshospitalet, og har tilbrakt størsteparten av sine cirka 40 yrkesaktive år innen dette fagfeltet.

Nukleærmedisinen vokste frem i årene etter andre verdenskrig, da man begynte å bruke radioaktivt stoff til diagnostikk og behandling. Opprinnelig var nukleærmedisin en del av klinisk kjemi, og bioingeniørene – eller fysiokjemikerne, som yrkesgruppen før het - hadde dermed en naturlig plass i fagområdet.

Moderne nukleærmedisin er derimot tett knyttet til bildediagnostikken. Maskinene har blitt mer avanserte og består av både SPECT eller PET, i kombinasjon med CT eller MR. Nukleærmedisin er et tverrfaglig felt, hvor bioingeniører og radiografer utfører de samme arbeidsoppgavene.

Pasientkontakt

Melbøe hadde sitt første møte med fagfeltet som nyutdannet i 1980. Alt var manuelt og det tekniske utstyret kunne man stille inn og skru litt på selv, og lage egne løsninger. Som innen andre laboratoriefag er stikkord for utviklingen de siste tiårene standardisering og digitalisering. Det er blitt flere analyser, flere ansatte og behandlingen skal tilpasses den enkelte pasient.

Enheten på Rikshospitalet har i dag 15 radiografer og bioingeniører. Yrkesgruppene er omtrent jevnstore, og slik synes Melbøe det fortsatt bør være. Bioingeniører og radiografer styrker og utfyller hverandre faglig, mener hun.

- Når vi lyser ut stillinger, søker vi alltid etter radiograf eller bioingeniør. Vi ser etter den rette typen søkere, de som trives med å jobbe i team og liker og har erfaring med å behandle mennesker, forteller hun.

Nukleærmedisin innebærer mye pasientkontakt.
- Vi jobber med samme pasient i flere timer. Undersøkelsene tar tid, og pasienten kan bli liggende lenge under kamera. Det er viktig å sørge for at pasienten føler seg trygg.

Fagfeltet trenger bioingeniører

- Hva tenker du om fremtiden for bioingeniører innen nukleærmedisin?

- Jeg ønsker veldig sterkt at bioingeniører skal være til stede i faget. Derfor bør nukleærmedisin fortsatt være en del av utdanningsløpet på bachelornivå, sier Melbøe.

Hun mener bioingeniørenes laboratoriekompetanse er viktig i flere metoder, og når man tilbereder radioaktive preparater på såkalt hotlab. Det er også viktig å vite hva som biokjemisk og fysiologisk skjer i pasientens kropp når man bruker radiofarmaka.

Ny og bedre metode for diagnostikk og oppfølging av nevroendokrine svulster