Nytt - nøkternt - helautomatisert

Sterilt og nøkternt. Det er førsteinntrykket når man entrer inngangen til det nye sykehuset på Kalnes, cirka ti minutters biltur fra Sarpsborg sentrum. Ingen sterke farger, få store og iøynefallende kunstutsmykkinger. Ingen arkitektoniske løsninger som får en til å stanse opp.

Mens somatikk og diagnostikk er plassert i gråmalt bygningsmasse til venstre for hovedinngangen, holder psykiatrien til bak gule vegger til høyre. Det er visstnok første gang psykisk helsevern og somatikk er plassert i samme bygg i et nytt sykehus.

Fotavtrykket

Det nye sykehuset er bare fire etasjer høyt, men strekker seg i stedet vidt og bredt. Det innebærer lange, nærmest endeløse korridorer - og gode muligheter for trim – i hvert fall for de av bioingeniørene som fremdeles går rundt på sykehuset og tar blodprøver. 11 000 skritt på en halv vakt, oppsummerte skrittelleren til en av dem.

Laboratoriene er samlet på 4700 kvadratmeter i fjerde etasje. Det er ikke stort mer enn de disponerte tidligere. Anne Palacios Karlsen, avdelingssjef ved Senter for laboratoriemedisin, mener likevel at laboratoriearealet er dimensjonert for framtida.

- Vi er et senter i vekst, men å vokse betyr ikke nødvendigvis flere instrumenter. Det betyr like gjerne å utvide analyserepertoaret på hver maskin, mener hun.

Karlsen er først og fremst fornøyd med at alle laboratoriene nå er samlet på ett plan med åpne løsninger og fagområder som flyter over i hverandre.

- Tverrfaglige løsninger som felles IKT-system og felles døgnåpent prøvemottak, skal være selve fotavtrykket til dette nye senteret. Jeg mener vi har fått det til, sier hun.

Etterlengtet IKT-løsning

IKT-systemet har riktig nok vært en bøyg. Helse Sør-Øst har jobbet med et felles laboratoriedatasystem for alle sykehusene i regionen i flere år, og Sykehuset Østfold skulle være først ut. Systemet Lab Vantage Suite, levert av finske Software Point, skulle etter den opprinnelige planen vært implementert i oktober 2012. Først i april fjor var det i drift. Fram til da hadde de ulike seksjonene hvert sitt system.

- Vi har implementert det nye systemet gradvis, seksjon for seksjon, men vi er ennå ikke i havn. Patologidelen er litt umoden og blodbanksystemet er ikke ferdig. Det jobbes fremdeles med det på regionalt nivå, sier Palacios Karlsen.

Den aller største utfordringen i forbindelse med flyttingen har ifølge henne ikke vært nytt IKT-system, men bytte av hovedleverandør til maskinene i den store analysehallen. Det resulterte i at nye metoder og nytt utstyr måtte valideres på Kalnes, samtidig som driften på gammelt utstyr fortsatte i Fredrikstad.

- De ansatte skal ha ros for en fabelaktig innsats i denne perioden, sier Karlsen.

Ubesvarte patologiprøver

Noen vil kanskje mene at alle de ubesvarte patologiprøvene er et større problem. Legene ved seksjonen har skrevet bekymringsmelding til Fylkesmannen om prøver som har blitt liggende opp mot tre måneder før de er blitt besvart.

Seksjonsleder Lise-Lotte Gundersen bekrefter problemet. Hun viser fram hyller med hundrevis av ubehandlede prøver. Det er prøvene som ikke omfattes av pakkeforløpet som blir liggende, og Gundersen frykter at det ligger mange bomber blant de uprioriterte prøvene. En del strakstiltak er satt i gang, som å leie inn patologer utenfra for å få besvart prøver - og å sende prøver både til Unilabs og til Finland. Gundersen har også leid inn danske bioanalytikere som jobber i Østfold i helgene.

Det er imidlertid ingen varig løsning. Det må opprettes nye stillinger for å hamle opp med det økte antallet prøver, mener hun.

Anne Palacios Karlsen mener flyttingen til nytt bygg og et nytt IKT-system som bare fungerer delvis, er hovedårsaken til problemene, men hun forteller at det er nedsatt en gruppe som skal lokalisere flaskehalsene. Før de er ferdig med arbeidet sitt vil hun ikke kommentere om det er behov for flere stillinger.

Helautomatisert bakteriologi

På seksjon for bakteriologi troner en nyanskaffelse som kan revolusjonere arbeidshverdagen der: En Walk Away Specimen Processor – WASP i dagligtale. Det er en helautomatisert bakteriologisk linje med utsåing, to inkubatorer (en med vanlig atmosfære og en med CO2), fotoapparat og avlesning på skjerm. Skålene fotograferes når de går inn i maskinen - et såkalt «null-bilde» - og etter 18 timer. Etter det kan bioingeniørene hente fram bilder av skålene og studere eventuelle bakteriekolonier høyoppløst på stor skjerm.

Laboratoriet i Østfold har dermed gått fra å være bortimot helt manuelt – til å bli landets mest moderne bakteriologilaboratorium – på bare få måneder.

- Det er en stor endring og mye nytt å lære, men jeg tror bioingeniørene som jobber her synes det er spennende, sier fagansvarlig bioingeniør Kim Marie Sønneland.

Hun forteller at innkjøringen og valideringen av maskinene ble gjort før flyttingen til nytt sykehus. Nå skal den snart kjøres i rutinen og opplæringen er i full gang.

- Foreløpig kjører vi bare uriner, men for å utnytte maskinene bedre må vi finne flere bruksområder. Vi vurderer blant annet både morsmelk og MRSA-screening, forteller hun.

De største fordelene er ifølge Sønneland mer standardisert utsåing og jevnere inkubasjon, siden ingen inkubasjonsskapdører åpnes og lukkes til stadighet. Hvis det skal jobbes videre med prøven av en annen enn den som har gjort avlesningen, er det dessuten enkelt å finne fram til de riktige koloniene. De er merket digitalt.

- Og så kan vi lagre bildene av skålene i lang tid! Det betyr at vi kan finne fram og sjekke flere år gamle skåler hvis det er behov. Og det er det fra tid til annen, sier Sønneland.

Analysehallen

I den store analysehallen ved siden av prøvemottaket er det andre teknologiske vidunderet plassert. En heltrukken analyselinje fra mottak og automatisk ankomstregistrering til lagring. Maskinene analyserer generell kjemi, immunkjemi, hematologi, koagulasjon, allergi, infeksjonsserologi og kromatografi. To store kjøleskap er koblet til linjen – og etter at prøvene har gått runden, lagres de i en av dem. Kommer det etterbestillinger, hentes riktig prøve automatisk ut av kjøleskapet og sendes til riktig instrument, for deretter å returnere til kjøleskapet.

Opprinnelig var tanken at de fleste helautomatiske rutineinstrumentene fra både mikrobiologi, transfusjonsmedisin, patologi og medisinsk biokjemi skulle med i analysehallen.

- Det endte med medisinsk biokjemi og infeksjonsserologi på blodgivere, men vi har sikret oss muligheten for å koble opp instrumenter fra andre leverandører i framtida, sier Pål Nilsen, bioingeniør og leder ved Seksjon for automasjon.

Han forteller at rundt 6 millioner av de 7,8 millionene analyser som årlig analyseres ved laboratoriesenteret, utføres i analysehallen.

Dialogbasert anbudsprosess

Nilsen, som var leder for anbudsprosessen, forteller at Laboratoriesenteret ønsket én hovedleverandør til analysehallen. Denne hovedleverandøren skulle også ha ansvar for alle underleverandører.

- Det har vi fått til. Foreløpig fungerer det ikke optimalt – det er noen uklarheter om ansvarsfordelingen – men jeg regner med at det går seg til.
I stedet for en tradisjonell anbudsrunde der alle behov på forhånd var listet opp, ble det valgt en såkalt dialogbasert prosess. Siden senteret ikke visste eksakt hva som trengtes eller hva som fantes av gode løsninger på markedet, var det – ifølge Nilsen – en god løsning. Det har vært dialog med potensielle leverandører under hele prosessen, og løsningene er blitt til underveis. Alle de berørte seksjonene med ledere, fagansvarlige og medisinsk faglige rådgivere deltok. Det gjorde også tillitsvalgte og verneombud.

- Om jeg skulle ha startet på nytt, ville jeg valgt samme type anbudsprosess, selv om ikke alt gikk knirkefritt. Vi var for eksempel ikke flinke nok til å skrive detaljerte referat. Vi kunne sitte 20 personer på møte en hel dag, men likevel ende opp med et referat på bare halvannen side. Vi glemte ofte å skrive ned alt vi var enige om, forteller Nilsen.

Pleiepersonell overtar prøvetakingen

Da det nye sykehuset ble planlagt, ble også blodprøvetakingen utredet. Resultatet ble at postene selv skal ta prøvene og sende dem med rørpost til prøvemottaket. Omleggingen har skapt en del motstand, både blant bioingeniører og sykepleiere. Gjennomføringen er likevel i full gang, og opplæringen er snart ferdig.

Før pleiepersonell blir sluppet løs på egen hånd, skal de ha gjennomgått både teorikurs, e-læring og stikkerunder med bioingeniør, etterfulgt av en godkjenning. Men sykepleierne får ikke lov til å stikke mer enn to ganger på samme pasient. Har de ikke truffet da, kontakter de laboratoriet. Per dags dato driver tre bioingeniører «etterstikking» på heltid. Det var en av dem som registrerte 11 000 skritt på en halv vakt.

Anne Eva Bjerke, avdelingskoordinator ved laboratoriesenteret, har lagt inn noen kvalitetsindikatorer. Blant annet ble det målt hemolyse før og etter omleggingen, men det ble ikke påvist noen forskjell. Hun registrerte imidlertid noen flere feil med pasientidentifisering rundt flyttetider enn hun vanligvis gjør.

- Vi registrerer kontinuerlig preanalytiske feil, og kommer til å følge eventuelle trender nøye, sier Bjerke.

Blodbank uten tapping

Alle nevnt, ingen glemt; på vei rundt i laboratoriesenteret er vi også innom seksjonene for transfusjonsmedisin/blodbank og for genteknologi.
Det nye sykehusbygget har ikke en eneste tappestol! All tapping av blodgivere skal skje ved utestasjonene i Moss, Fredrikstad, Halden, Sarpsborg og Askim. Sannsynligvis et lurt grep siden Kalnes ligger et godt stykke fra tettbygde strøk. Men de sykehusansatte har uansett mistet «en tappestasjon nær deg».

Seksjon for genteknologi ble opprettet i 2012 da Mikrobiologisk avdeling ble delt i bakteriologi og genteknologi. Tanken er at den skal ha en tverrfaglig funksjon og levere til alle fagområdene. Seksjonen vokser og har i dag 22 ansatte. 17 av dem er bioingeniører.

- Tre av stillingene er dedikert forskning. Forskningen er godt integrert i seksjonen og de fleste som jobber i rutinen har også forskningsoppgaver, forteller seksjonsleder Laila Hulleberg.

Sterilt

På vei ut av det 85 000 kvadratmeter store bygget slår det en igjen hvor sterilt og nøkternt vegger og inventar framstår – til og med i kafeteriaen. Anne Palacios Karlsen forteller at ledelsen ved sykehuset er klar over det.

- Vi har diskutert det på sykehusledermøte og vi er kommet fram til at det skal få være sånn en tid før vi gjør noe med det. Men det er satt av plass og penger, så med tiden blir det nok både kunst og mer farger, lover hun.