Økt oppmerksomhet om pressede laboratorier

Onsdag 12. august endret Helsedirektoratet testkriteriene: Alle som selv mistenker at de er smittet av covid-19, bør få anledning til å teste seg uten legevurdering først.

Samtidig gikk antall tester rett til værs, og nådde raskt over 80 000 prøver per uke. Det har i samme periode vært lokale utbrudd flere steder i landet, men de aller fleste som tester seg er negative for SARS-CoV-2.

På landsbasis var 0,85 prosent positive i uke 36, og 0,96 i uke 37, opplyser Folkehelseinstituttet.

Adresseavisen skrev i midten av september at St. Olavs hospital fant to positive blant 10 000 prøver.

Pilotprosjekt om spytt

I løpet av sommeren ble det gjennomført et lite pilotprosjekt i Oslo, for å sammenligne spyttprøver med dyp nese- og halsprøve, som er standard ved koronatesting. Håpet er at førstnevnte kan forenkle prøvetakingen. Helsedirektoratet sa til Dagens Medisin at undersøkelsen var liten, men at alt virket lovende.

Uholdbart arbeidspress

De første advarslene kom fra Haukeland universitetssjukehus i slutten av august, både om laboratoriekapasitet og ønsket om å fase inn spyttprøver.

- Arbeidspresset ved avdelingen er uholdbart, det er smittefaglig feil å masseteste friske mennesker for koronavirusinfeksjon og spyttprøver er for lite sensitive, sa leger ved mikrobiologiavdelingen til Bergens Tidende.

Randi Monsen Nygaard, seksjonsleder på molekylærbiologisk seksjon ved avdelingen, deler bekymringene:

- Tanken bak å bruke spytt i stedet for halsprøver er at det gir enklere prøvetaking. Men den største utfordringen ved laboratoriene nå er at vi går tomme for reagenser og utstyr. Forbruksmateriell som for eksempel pipettespisser er mangelvare allerede i dag. Å få enda flere prøver vil ikke gjøre situasjonen enklere. Logistikken vil fortsatt være en utfordring. Spyttprøver vil kanskje fjerne én flaskehals, men den flyttes fra prøvetakingen og inn i laboratoriene.

Dette problemet er også blitt påpekt i en studie publisert i Journal of Clinical Microbiology. Denne studien konkluderte med at spytt er et akseptabelt prøvemateriale for å påvise SARS-CoV-2. Men selv om det er enklere at pasienten spytter i et glass, ga spyttprøvene ifølge artikkelen merarbeid på laboratoriet som skulle analysere dem.

Overbelaster laboratoriene før vintersesongen

Nygaard frykter også økt smittefare fra spyttprøvene.

- Det kan dreie seg om smitte fra selve prøvematerialet, men vi er enda mer redde for kontaminering av utstyr på laboratoriet. Hvis folk selv tar spyttprøver hjemme, er det fort gjort at de tar på selve prøvebeholderen og vi er livredde for å få smitte inn på laboratoriene.

Hun mener også at spyttprøvenes sensitivitet er for lav, sammenlignet med nese/hals-prøver. I tillegg kommer problemene med å skulle fase inn en ny analyse i en allerede sterkt presset arbeidssituasjon.

- Nå er det så mye nytt som skjer, vi ansetter nye folk, det er nye instrumenter, nye analysemetoder – det siste vi trenger er et nytt prøvemateriale. Jeg vil si det så sterkt at et nytt prøvemateriale nå vil knekke oss helt. Det vil gå på bekostning av kvaliteten. Før pandemien startet, ville 1000 prøver om dagen vært et svært stort antall. Nå analyserer vi 3000. I dette tempoet kan vi bruke opp lageret av forbruksmateriell før den årlige luftveissesongen starter, advarer hun.

Bioingeniører i media

I en kronikk i Aftenposten 6. september advarte BFI om at ytterligere økning av prøveantallet er urealistisk og at innføring av spyttprøver vil gjøre situasjonen verre for laboratoriene.

«Det kan se ut som Helsedirektoratet tror at laboratoriene slipper å gjøre egne vurderinger av spyttmetoden fordi direktoratet har gjort det for dem. Det er en edel tanke, men hvert enkelt laboratorium må vurdere og kvalitetssikre alle nye metoder med det medisinske utstyret de har anskaffet. Spyttprøven vil kunne gi kvalitetsmessig akseptable resultater i ett analyseinstrument, men fungere dårligere i et annet», stod det i kronikken.

Det har også vært flere andre medieoppslag om hardt pressede laboratorier som pumper ut koronaprøvesvar.

Helsemyndighetene har sagt at inntil fem prosent av befolkningen må kunne testes i løpet av én uke, hvis det kommer en ny stor smittebølge. Per midten av september har laboratoriene i den mest intense uken testet cirka 1,6 prosent. Totalt var da nærmere 900 000, noe som tilsvarer cirka 17 prosent av befolkningen, testet siden pandemiens start i Norge i februar/mars.

Til sammenligning viser tall fra influensaovervåkningen at det ble analysert til sammen 172 448 prøver gjennom hele 2019/20-sesongen (uke 40 i fjor til uke 14 i år).

Bekymring

Innvendingene fra laboratoriehold ser ut til å ha blitt fanget opp. I en risikovurdering publisert 11. september, skriver Folkehelseinstituttet (FHI) at dagens situasjon ikke er bærekraftig og må forbedres raskt. Det må bli større bevissthet om testingens formål, og prøvene det haster med – som ved smittejakt i forbindelse med utbrudd – må få et prioritert løp.

FHI skriver også at man slik det er nå risikerer å slite ut personell, ramme øvrig virksomhet ved laboratoriene og bruke opp utstyr og reagenser. Risikovurderingen reiser også spørsmålet om noen mennesker blir så bekymret av fokuseringen på smitte at de tester seg for SARS-CoV-2 uten å ha en klar grunn.

Når det gjelder spyttprøver, påpeker nå også FHI at det gjør laboratorienes arbeid «noe mer komplisert».

Møter Høie

BFI fikk i midten av september invitasjon til et møte med helseminister Bent Høie for å diskutere laboratoriene og koronasituasjonen. BFI har ønsket et slikt møte i lang tid, og fagstyreleder Rita von der Fehr tror mediefokuset på testingen og sykehuslaboratorienes rolle har hatt betydning.

- Det er veldig positivt at Høie vil møte oss og høre våre innspill, sier von der Fehr.

Hun vil ta opp både laboratorienes syn på spyttprøver og behovet for kriterier for testing som sørger for at kapasiteten ikke blir sprengt.