Patologirelaterte pasientskader: Feilvurdering av føflekker og livmorhalsprøver bak nesten halvparten av erstatningene

Men det totale antallet erstatningssaker som følge av slike feil er relativt lavt, konkluderes det med i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.
G. Cecilie Alfsen og medarbeidere har undersøkt patologirelaterte saker meldt til Norsk pasientskadeerstatning i årene 2010 - 15. Av totalt 26 600 saker var 93 knyttet til patologifaget. I 66 av disse fikk klageren medhold. I alt ble det betalt ut 63 millioner kroner i erstatninger.

Forventer færre cytologifeil fra nå av

To tredjedeler av erstatningsutbetalingene skyldtes falske negative diagnoser. Hyppigst forekommende feil var underdiagnostisering av malignt melanom (17 tilfeller) og falskt negativ celleprøve fra livmorhalsen (13 tilfeller).

Forfatterne påpeker at 12 av de feilvurderte celleprøvene var utført med den gamle utstryksmetoden.

- Masseundersøkelser av cervixcytologi foregår nå i hovedsak med væskebasert teknikk, der prøvetakingsfeil som dårlig utstryksteknikk, forurensning av blod og lufttørking av preparatene er eliminert. Det er god grunn til å anta at den bedre morfologien som oppnås med denne metoden vil redusere antallet falskt negative svar betydelig i fremtiden, skriver de.

12 av de 66 sakene hvor det ble gitt erstatning er knyttet til forbytting eller forurensing av prøver.

Vil ha automatisering og nye IT-løsninger

Mer bruk av dobbeltgranskning av prøver kan gi færre feilaktige diagnoser, mener forfatterne.

For å redusere faren for pre- og postdiagnostiske feil, etterlyser de mer automatisering og bedre IT-systemer. I artikkelen viser de til flere utfordringer som påvirker pasientsikkerheten:

• Manuell håndtering av små vevsprøver gir risiko for tap av vev, forurensing av prøver og forbytting. Automatiske innstøpningsmaskiner benyttes i liten grad.
• Kjeden av sikker pasientidentifikasjon brytes når prøver ankommer patologiavdelinger. Bare 3 av 17 offentlige avdelinger har et system for elektronisk rekvirering og mulighet til å skanne pasient-ID fra prøverør inn i datasystemene. Ingen bruker elektronisk rekvirering på alle prøver. (Tall fra mars 2016).