Personlighet kan forklare ulik tålegrense for skiftarbeid

Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist

I mai 2020, da hun var 68 år gammel, hadde fagbioingeniør Lill S. Fuglesang sin siste arbeidsdag på seksjon for medisinsk biokjemi på Kongsberg sykehus. Gjennom hele sitt yrkesliv gikk hun i turnus, med dag-, kveld- og nattevakter. Det er mer enn 40 år med ubekvem arbeidstid og forstyrret døgnrytme.

− Skiftarbeidet plaget meg ikke. Samfunnet er avhengig av at noen jobber når andre sover. Hver natt må tusenvis av mennesker jobbe, så hvorfor skulle ikke jeg være en av dem? Jeg var heldig og tålte det godt, sier Fuglesang.

For søvnforskere er Fuglesangs toleranse for skiftarbeid et mysterium. Menneskekroppen er skapt for å være aktiv på dagtid og sove om natten. Nattarbeid er naturstridig. Forskning har entydig slått fast at skiftarbeid er en belastning for fysisk og psykisk helse.

I tillegg viser søvnforskning at søvnkvaliteten blir dårligere og døgnrytmen forskyves med alderen. Jo eldre man blir, jo mer a-menneske blir man, og jo mindre dyp søvn har man. Derfor er det helt naturlig at nattarbeid oppleves tyngre som 50-åring enn som 25-åring.

Individuelle forskjeller

Ingen regel uten unntak. Mennesker som Fuglesang kan jobbe skiftarbeid gjennom et helt yrkesliv uten nevneverdige plager. Det fascinerer Ingvild Saksvik-Lehouillier, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU. Hun forsker på søvn, skiftarbeid og personlighet.

− Det er store individuelle forskjeller i hvordan man håndterer skift- og nattarbeid. For noen går det greit, andre takler det virkelig ikke. Tålegrensen påvirkes blant annet av personlighet, sier Saksvik-Lehouillier.

I forrige nummer skrev Bioingeniøren om femfaktormodellen for personlighet. Grunntanken i modellen er at personligheten er satt sammen av ulike personlighetstrekk, som kategoriseres i fem domener (The Big Five). De fem hovedtrekkene er:

• Nevrotisisme
• Ekstroversjon
• Åpenhet
• Medmenneskelighet
• Planmessighet

Alle mennesker har de samme trekkene, men i forskjellig grad.

Det er særlig trekket nevrotisisme som har betydning for hvor godt man tåler skiftarbeid. Mennesker som scorer høyt på nevrotisisme har tendens til å være emosjonelt ustabile, bekymre seg og være sårbare for stress. Motsatt har de som scorer lavt en tendens til å være rolige og emosjonelt stabile.

Nattarbeid som stressfaktor

Skift- og nattarbeid er per definisjon stressfaktorer fordi det påvirker kroppens naturlige rytme. Skiftarbeid stresser kroppen. Mennesker som i utgangspunktet er sårbare for stress har derfor høy risiko for å takle nattarbeid dårlig.

I tillegg viser forskning at mennesker som scorer høyt på nevrotisisme har dårligere søvnkvalitet. Dermed blir det vanskeligere å hente seg inn etter kvelds- og nattevakter.

Sett med forskerøyne inneholder personlighetstesten til Lill S. Fuglesang ingen overraskelser. Hun scorer svært lavt på angst, depresjon og sinne, som alle er fasetter av personlighetstrekket nevrotisisme.

− Jeg er absolutt ikke en person som grubler og bekymrer meg. Jeg har aldri opplevd å ha noe særlig å bekymre meg for, sier Fuglesang.

Slik snakker en ikke-nevrotisk person. For selvfølgelig har Fuglesang gjennom et langt liv hatt sitt å stri med både på jobb og privat.

− Ting går ikke så hardt inn på meg. Jeg har stort sett hatt det godt i livet, og jeg har håndtert de motbakkene som har kommet, forteller hun.

Selv mener Fuglesang at «god psykisk helse» er den viktigste årsaken til at hun tålte turnus i tiår etter tiår. Forskning gir henne rett.

− Vi kaller det robusthet. Noen er robuste mot stress, og det skal mye til for å vippe dem av pinnen. De vil sannsynligvis tåle skiftarbeid bedre enn de fleste andre, forklarer Saksvik-Lehouillier.

Tillit til egen kompetanse

Når man jobber natt, er man ofte den eneste på vakt. Det er ingen kollegaer å spørre eller diskutere med. Ikke overraskende er trygghet og tillit til egen fagkunnskap også faktorer som kan ha betydning for hvor godt man håndterer nattarbeid. Tro på egen kompetanse og evne til å planlegge og gjennomføre oppgaver er del av personlighetstrekket «planmessighet». Fuglesang scorer høyt på planmessighet.

− Jeg var stort sett alltid alene på jobb om kvelden og natten. Det stresset meg ikke. Jeg var trygg på at jeg kunne jobben min, og at jeg ville takle de situasjonene som oppsto, forteller hun.

Den pensjonerte bioingeniøren vet godt at hun var heldig. Gjennom et langt liv på laboratoriet har hun hatt flere kollegaer som har strevd fryktelig med å jobbe turnus.

Førsteamanuensis Saksvik-Lehouillier minner om at det er vanskelig å endre personlighetstrekk.

− Det er ikke bare å ta seg sammen for å takle nattarbeid bedre. Noen mennesker er mindre robuste enn andre, og det kan ledere – og kollegaer – med fordel huske på, sier hun.

Test deg selv

Det fins flere personlighetstester gratis tilgjengelig på nett. Bioingeniøren som er intervjuet i denne saken har tatt den norske versjonen av Big Five personlighetstest: https://bigfive-test.com/no