Personlighetstype: Bioingeniør?

Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist

Vi kjenner dem alle sammen. Én kollega som snakker høyt, fort og mye. En annen som knapt sier et ord. Én som elsker endringer og nye prosjekter, en annen som foretrekker ting slik de alltid har vært. Sånn er de, sier vi. Folk er forskjellige, og hver har sin personlighet.

Men hvor ulike er de egentlig, de hvitkledde laboratorieansatte? Er det ikke noe ved bioingeniøryrket som tiltrekker seg en viss type personlighet? En type med velutviklet ordenssans. Som er interessert i både folk og fag. Som liker nøyaktighet og presisjon og ikke tar unødig risiko.

− Personlighet er avgjørende for hva slags arbeid man ønsker seg og hvor godt man trives på jobb, påpeker Ingvild Saksvik-Lehouiller, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Så ja, på gruppenivå vil nok bioingeniører ha noen fellestrekk. Sannsynligvis vil en gruppe bioingeniører være ryddigere, mer strukturerte og systematiske enn en gruppe kunstnere.

Men nei, ingen bioingeniører er like. Likevel kan de individuelle forskjellene være mindre iøynefallende på laboratoriet enn på andre arbeidsplasser. Det er fordi personlighet er situasjonsbestemt.

Psykologene skiller mellom sterke og svake situasjoner. I en sterk situasjon vil de fleste oppføre seg likt. I en begravelse, for eksempel, er det tydelige normer for hvordan man skal te seg. I svake situasjoner, som på fest, slår personligheten ut i full blomst. Da kommer både selskapsløven og veggpryden frem.

− Arbeidsplasser som legger stor vekt på regler, prosedyrer og uniformering kan forstås som sterke situasjoner. Den ansatte har en tydelig rolle, og det er klare forventninger om oppførsel knyttet til rollen, sier førsteamanuensis Saksvik-Lehouiller.

Den uutgrunnelige personligheten

Derfor vil personlighet ha mindre spillerom på et sykehuslaboratorium enn i en teatergruppe eller et reklamebyrå. Likevel, personligheten kommer til uttrykk uansett. Hvordan man samarbeider med andre, kommuniserer med pasientene og oppfører seg på pauserommet – alt avhenger av personlighet.

Da melder spørsmålene seg: Hva er personlighet, og hva former den?

Legekunstens far, Hippokrates (460-377 f.Kr), mente sammensetningen av kroppsvæsker bestemte en persons temperament. De som hadde overvekt av blod – de sangvinske – var livlige, mens de flegmatiske (slim) var langsomme. De som var preget av gul galle – de koleriske – var oppfarende, mens svart galle var dominerende hos de melankolske.

− I dag vet vi at personligheten formes cirka halvt om halvt av gener og livserfaring. Det skjer en vesentlig personlighetsutvikling opp mot 25 års alder. Deretter er personligheten bemerkelsesverdig stabil, sier Sigmund Karterud, professor i psykiatri ved Universitet i Oslo.

Det fins flere ulike forklaring på hva personlighet er. Femfaktormodellen er blant de mest kjente og har god støtte i forskning. Grunntanken i modellen er at personligheten er satt sammen av ulike personlighetstrekk. Alle mennesker har de samme trekkene, men i forskjellig grad.

Femfaktormodellen

Modellen kategoriserer personlighetstrekkene i fem domener (The Big Five), som hver består av seks fasetter. De fem hovedtrekkene er nevrotisisme, ekstroversjon, åpenhet, medmenneskelighet og planmessighet:

• Nevrotisisme: Handler om negative emosjoner, sinne, tristhet og engstelse. De som scorer høyt på nevrotisisme har tendens til å være emosjonelt ustabile, bekymre seg, ha vanskeligheter med å kontrollere impulser og være sårbare for stress. Motsatt har de som scorer lavt en tendens til å være rolige og emosjonelt stabile.
• Ekstroversjon: Stikkordet er sosiabilitet. De som scorer høyt på ekstroversjon liker å være sammen med andre, er aktive og hevder seg i sosiale sammenhenger. De oppsøker ofte spenning, er energiske, muntre og optimistiske. De som scorer lavt, har tendens til å være reserverte og foretrekker å være alene.
• Åpenhet: Personer som scorer høyt har gjerne god fantasi, velutviklet estetisk sans og interesse for nye ideer. De som scorer lavt har vanligvis mer konservative og konvensjonelle holdninger, og foretrekker det velkjente fremfor nye erfaringer og ideer.
• Medmenneskelighet: Handler om interesse for andre mennesker. Personer som scorer høyt, har tendens til å være omgjengelige og ha en tillitsfull og positiv innstilling til andre. De som scorer lavt, har tendens til å være mer skeptiske og egosentriske.
• Planmessighet: Er knyttet til selvdisiplin, målrettethet og evne til planlegging. Mennesker med høy score er ofte pliktoppfyllende, systematiske og resultatorienterte. De som scorer lavt på planmessighet har ofte mindre selvdisiplin og struktur.

Selv om personligheten er stabil gjennom livet, er den ikke hugget i stein.

− I snitt blir alle mindre emosjonelle, mindre åpne og mer planmessige etter hvert som de blir eldre. Vi blir altså roligere og kjedeligere med årene, sier professor Karterud.

Personlighet og opplevelse av stress

Personlighetstrekkene knyttet til nevrotisisme og planmessighet er særlig viktige for hvordan man trives og fungerer på jobb. Forskning har vist at det er en tydelig sammenheng mellom nevrotisisme og opplevelse av negativt stress.

− Mennesker som scorer høyt på nevrotisisme opplever mer angstfylte, depressive og negative følelser. De er mer sårbare for stress enn andre, forklarer Saksvik-Lehouiller.

Bildet er ikke svart-hvitt. Det er ikke slik at alle som scorer høyt på nevrotisisme takler stress dårlig. For eksempel kan en person score høyt på både nevrotisisme og planmessighet. Da vil nok evnen til å planlegge og strukturere, hjelpe personen til å håndtere stress.

Der nevrotisisme påvirker trivsel og fungering på jobb negativt, virker planmessighet motsatt. Forskning viser en klar sammenheng mellom høy score på planmessighet og opplevelse av positivt og energigivende stress på jobb.

Professor Karterud er opptatt av at personlighet ikke må bli en hvilepute. Ja, genetikken setter noen begrensninger, men man er ikke maktesløs. Man kan ta grep og lære seg teknikker for å redusere konsekvensene av personligheten.

− Hvis man vet at man er impulsiv og hissig, må man skjerpe seg ytterligere for å hindre at personligheten får fritt utløp, sier Karterud.

For å forstå seg selv og eget reaksjonsmønster, kan innsikt i egen personlighetsprofil være nyttig. En personlighetstest tuftet på femfaktormodellen er et mulig startpunkt.

Kilder:

Karterud S. Personlighet. Oslo: Gyldendal; 2017.

Kennair LEO, Hagen R. Personlighetspsykologi. Bergen: Fagbokforlaget; 2015.

Merk! Det er noe variasjon i hvilke ord som brukes på de ulike fasettene. I denne tabellen følges ordlyden som brukes i den norske versjonen av Big Five personlighetstesten, https://bigfive-test.com/no

Bekymringsløs leder

Seksjonsleder Anita Thornquist er et menneske i fullstendig vater. Det kommer godt med når man er leder for 90 ansatte.

Thornquist mener bestemt hun har vært stressa noen ganger i livet. Problemet er at hun må lete så lenge etter eksempler. Hun klarer ikke huske sist hun lå søvnløs om natten og vred seg av bekymring.

Kanskje har det heller aldri skjedd. Thornquists personlighetstest viser bunnscore på nevrotisisme. Stress affiserer henne ikke, depressive tanker har hun knapt hatt og bekymring driver hun ikke med. Med andre ord, Thornquist er et menneske i balanse. Selv ikke til tider overveldende arbeidsmengde klarer å vippe seksjonslederen på avdeling for medisinsk biokjemi på Rikshospitalet av pinnen.

Hvordan er det å lede mennesker som er helt ulike en selv, for eksempel ansatte som mister hode og retning når de blir stressa?

− En av mine viktigste oppgaver som leder er å være oppmerksom på hvordan andre har det. Jeg synes ikke det er vanskelig å forstå at noen kan bli satt ut av stress og bekymring. Det må være helt forferdelig å ha det slik, mener Thornquist.

Selv mener hun at medmenneskelighet er det aller viktigste personlighetstrekket for en leder. Det handler om å bry seg om andre, være opptatt av samarbeid og oppmerksom på andres følelser. Her scorer Thornquist høyt.

− En leder skal bry seg om folk. Hvis ikke, kan man nok oppleves som kald og brutal, sier Thornquist.

Lite risikovillig

Seksjonslederen er empatisk og menneskekjær, lys til sinns og stødig under press. Altså et menneske man gjerne vil ha med seg i krigen. Bortsett fra at personlighetstesten avslører at hun er særs lite spenningssøkende, et trekk knyttet til ekstroversjon.

− Jeg er hjemme i hagen og dyrker poteter. Jeg er ikke hun som hopper i fallskjerm. Ekstremsport har aldri vært min greie, sier Thornquist.

Men så er ikke det heller helt sant. Seksjonslederen har dykkerlappen og et utall dype dykk bak seg. Noen vil mene at dykking er ekstremt nok.

− Når man dykker, har man strenge sikkerhetsrutiner og grundige sjekklister. Som bioingeniør føler jeg meg veldig hjemme når jeg har en prosedyre å forholde meg til, og jeg kan sjekke og trippelsjekke, humrer Thornquist.

Systematikk og struktur, orden og kontroll – det er egenskaper knyttet til personlighetstrekket planmessighet. «Bioingeniør-trekket» fremfor noen. Thornquist skuffer ikke; hun har sin høyeste testscore på planmessighet. Ryddig og ordentlig har hun alltid vært.

− Hvis man personlighetstester bioingeniører som jobber i rutinedrift, tror jeg nesten alle scorer høyt på planmessighet. Du må trives med å jobbe med prosedyrer, og følge skjema og sjekklister, sier seksjonslederen.

Selv om hun trives med rutiner, er Thornquist langt fra noe rutinemenneske. Hun scorer høyt på åpenhet for nye erfaringer – så lenge de er behørig risikovurdert.

− Jeg tenker som Pippi: Har jeg ikke gjort det før, får jeg det sikkert til. Verdt å prøve er det i hvert fall.

Pliktoppfyllende dagdrømmer

Madiha Rasool har sterk pliktfølelse, livlig fantasi og er intet utpreget ordensmenneske. Kanskje er hun en litt utypisk bioingeniør?

Født sånn eller blitt sånn, er det evige spørsmålet. Madiha Rasool mener bestemt hun er blitt bioingeniør etter mer enn ti år på avdeling for medisinsk biokjemi på Rikshospitalet.

− Som bioingeniør må man være ryddig og nøyaktig. Det har jeg lært meg opp til å være. Men ryddighet og orden lå ikke innbakt i meg fra fødselen, humrer Rasool.

På jobb har hun ting på stell, hjemme er det mer avslappet. Rasool liker å ha det ryddig, men det meste kan utsettes. Husarbeid har ikke førsteprioritet, støvsuging kan vente til helgen. På jobb følger hun sjekklister og rutiner, men huskelister hjemme driver hun ikke med.

Men Rasool er ingen rotekopp som glemmer avtaler og leverer uferdig arbeid. Personlighetstesten viser en skyhøy score på pliktoppfyllenhet, som er et trekk knyttet til planmessighet. Når Rasool har sagt hun skal gjøre noe, gjør hun det.

Rasool har høy score på medmenneskelighet og lav på ekstroversjon. Resultatene tyder på at hun er omgjengelig og positiv til og interessert i folk rundt seg. Hun har høy moral og stor tillit til andre mennesker. Men spesielt sosial er hun ikke.

− Jeg liker best å være sammen med familien. Jeg er ikke den som drar i gang verken på jobb eller privat. Jeg trives med et rolig og trygt liv, sier hun.

Rik fantasi

Derimot er det ikke alltid trygt og rolig innvendig. Rasool scorer høyt på «fantasi», som er et personlighetstrekk knyttet til åpenhet for erfaringer. Å dagdrømme har hun gjort hele livet.

− Jeg er veldig fornøyd med at ikke andre kan lese tankene mine, ler hun.

Av og til er ikke dagdrømmene og tankene til å le av. Rasool scorer høyt på personlighetstrekkene «angst» og «selvbevissthet», som er fasetter av nevrotisisme. Det tyder på at hun har en tendens til å engste seg.

− Hvis jeg har gjort noe feil, kan jeg bekymre meg mye for konsekvensene. Jeg kan være redd for at ting skal skje med barna mine. Og jeg gir ikke blaffen i hva andre tenker om meg. Så jeg er nok litt nevrotisk, mener hun.

Litt, ja, men ikke veldig nevrotisk, viser personlighetstesten. Der mennesker som scorer høyt på nevrotisisme ofte blir lett overveldet av stress, er det ingenting i veien med Rasools evne til stresshåndtering.

− Det går helt fint når det koker på jobb, og det gjør det ofte. Jeg tar en ting om gangen, og gjør det jeg skal. Faktisk trives jeg godt når det er hektisk, og arbeidsdagen endrer seg raskt, sier Rasool.