«Portørprosjektet» på Ahus: - Kvaliteten kommer an på opplæringen

Av SVEIN A. LILJEBAKK

Akershus universitetssykehus (Ahus) startet i 2023 et pilotprosjekt hvor ti portører fikk opplæring i å ta blodprøver. Portørene avlaster sykepleierne på Infeksjonsmedisinsk avdeling med prøvetakingen, og i skrivende stund (juni 2024) bidrar de fortsatt med å ta prøver.

Å la portører ta blodprøver har høstet kritikk, blant annet fra BFI. Andre er positive, blant andre portørene selv og Fagforbundet.

Det er Tverrfaglig laboratoriemedisin som har ansvaret for den desentraliserte blodprøvetakingen på Ahus. Avdelingsleder Kariann Vangen Frøystein oppsummerte, sammen med Trude Haga Flatås og Eva Marie Strand Bergskaug, erfaringene fra prosjektet i en fagartikkel Bioingeniøren nr. 5 2024. Frøystein mener prosjektet er gjennomført innenfor trygge rammer. Om det blir en permanent ordning at portører tar blodprøver på Ahus, er imidlertid ennå ikke avgjort.

- Tilpasset undervisning

- Hvem foretok opplæringen av portørene?

- Det var ansatte på laboratoriet - en helsesekretær og en bioingeniør. De er fagansvarlige på seksjon for prøvetaking. Det er laboratoriet som har ansvaret for all opplæring av blodprøvetakere.

- Hvordan foregikk opplæringen?

- Vi har brukt mye tid, siden portørene ikke har noe om prøvetaking i utdannelsen sin fra før. De fikk teoriundervisning tilpasset sitt kunnskapsnivå og flere bolker med opplæring i form av praksis i poliklinikken. De var også med på prøvetakingsrunder, og de som hadde behov for ytterligere opplæring fikk komme tilbake igjen for å få det. Alt dette er beskrevet i fagartikkelen.

- Portører kan ta fagbrev, men er ikke autorisert helsepersonell. Hva tenker dere som ansvarlige for opplæringen om at en uautorisert yrkesgruppe tar prøver?

- Vi kan selvsagt være «firkantet» og si at kun autorisert helsepersonell skal ta blodprøver på Ahus. Men hvis vi ser til primærhelsetjenesten, så tar mange forskjellige yrkesgrupper blodprøver der og Noklus har et hjemmetjenesteprosjekt for å sikre kvaliteten. Vi har mer tro på en slik type tilnærming, hvor vi sørger for god opplæring til de som skal ta prøver. Portørene i prosjektet er en dedikert gruppe, det gjorde opplæringen lettere, og vi har fulgt dem opp med måling av kvalitetsindikatorer som hemolyse. Med den oppfølgingen vi har, mener vi at vi har kontroll på kvaliteten.

- Det er mangel på både bioingeniører og sykepleiere, og den mangelen kan bli verre. Kan oppgavedeling, også med yrkesgrupper som tidligere ikke har vært aktuelle, tvinge seg frem enten man vil eller ikke?

- Kanskje, men det kommer an på flere faktorer. Hvis det blir mangel på alle typer helsepersonell, så vil det heller ikke være noen løsning på personellmangelen å flytte på oppgaver. Det finnes jo også andre muligheter. Her på Ahus jobbes det mye med digitale løsninger og hjemmesykehus. Men det er på et tidlig stadium ennå.

Mener desentraliseringen har vært vellykket

- Hva mener du om at det kom mye kritikk da portørprosjektet ble omtalt i media i fjor høst? For eksempel skrev BFI i et debattinnlegg at «kun autorisert helsepersonell som har basiskompetanse innen anatomi, fysiologi og biomedisin bør ta blodprøver.»

- Ja, det er delte meninger. Men da mener jeg at vi er tilbake til det jeg sa om primærhelsetjenesten, der er det mange yrkesgrupper som tar prøver og kvaliteten kommer an på opplæringen de får. Ahus har lang erfaring med desentralisert blodprøvetaking, og det har vært vellykket. Vi slår ned på det, hvis noen tar blodprøver uten å ha fått opplæring, og vi kontrollerer kvaliteten på det preanalytiske arbeidet.

- Ahus innførte desentralisert blodprøvetaking i forkant av flyttingen til nytt sykehus i 2008. Da ble det stilt spørsmål ved om bioingeniørene ville få til å opprettholde mengdetreningen og ekspertisen når et stort antall prøver tas av andre yrkesgrupper. Hvilke erfaringer har dere gjort dere på dette området?

- Det er 3-500 pasienter innom prøvetakingspoliklinikken hver dag, så bioingeniørene har gode muligheter til å få trening ved å ta prøver der. Vi har ikke noe problem med å opprettholde kompetansen.