Aktuelt

Brit Valaas Viddal foreslår at bioingeniører tar prøver åpent venøst også av fullbårne barn - for å få mengdetrening. Ill.foto: Grete Hansen

Prøvetaking av nyfødte: Det viktigste er å redusere smerten

Brit Valaas Viddal har spurt sykepleiere på nyfødtintensiv i Norge, Sverige og Danmark om hva som avgjør hvilken prøvetakingsmetode de velger. Svaret var entydig: Det viktigste er å gjøre prøvetakingen minst mulig smertefull.

Av GRETE HANSEN, journalist

«Hælstikk versus åpen venøs prøvetaking av nyfødte» var tittelen på foredraget til Brit Valaas Viddal på NML 2023 – og Viddal var ikke i tvil; åpen venøs prøvetaking er både mindre smertefullt og gir sikrere svar.

Det er nesten 20 år siden undertegnede første gang hørte Viddal holde foredrag om åpen venøs prøvetaking av nyfødte. Da var hun fagbioingeniør for preanalyse ved sykehuset i Ålesund. I dag er hun avdelingssjef for medisinsk biokjemi og blodbank i hele Helse Møre og Romsdal – og fremdeles engasjert i temaet.

Brit Valaas Viddal har vært engasjert i åpen venøs prøvetaking i over 20 år. Hun har lært opp både sykepleiere og bioingeniører. Foto: Privat

Da Sykehuset i Ålesund i år 2000 tok i bruk såkalt NIDCAP (Newborn Individualized Developmental Care and Assessment Program) var de blant de første i Norge som gjorde det. Viddal var da involvert i opplæringen av både sykepleiere og bioingeniører – og etter hvert også av bioingeniører på andre norske sykehus. I dag har sykehuset i Ålesund Norges eneste utdanningssenter for NIDCAP-sykepleiere.

Flest sykepleiere som svarte

Det er sykepleiere som tar de fleste blodprøvene på nyfødtintensivavdelingene, så da Viddal skulle gjøre en spørreundersøkelse for å finne ut mer om hvem, hvordan og hvorfor, sendte hun undersøkelsen direkte til alle nyfødtavdelingene i Norge – og noen i Sverige og Danmark. Hun fikk 20 svar – 15 av dem fra Norge. 28 sykepleiere og én lege svarte, og svarene viste at så godt som alle satte redusert smerte som den viktigste grunnen til å velge åpen venøs prøvetaking.

Viddal spurte også om hvilke yrkesgrupper som tar blodprøver – uavhengig av prøvemetode. 89 prosent svarte sykepleiere, 48 prosent sa leger, mens 78 prosent svarte bioingeniører. Det er altså flere yrkesgrupper involvert i prøvetakingen. På spørsmål om hvilken yrkesgruppe som utfører åpen venøs prøvetaking var prosentene for henholdsvis sykepleiere, leger og bioingeniører; 83, 24 og 41.

God nok kvalitet?

Men hvem er det som gir opplæring til nye sykepleiere på avdelingene? Her svarte 78 prosent «egne ressurser i avdelingen», mens 30 prosent svarte laboratoriet. Det er ikke greit, mener Viddal. Hun er redd kunnskap om preanalyse ikke blir godt nok ivaretatt når sykepleierne selv står for opplæringen - og at kvaliteten på prøvene kan lide under det.

- Sannsynligvis er det laboratoriene som ikke er flinke nok til å tilby slik opplæring. Vi må være bevisste på at sykepleierne trenger jevnlig opplæring – og at det er vårt ansvar å gi dem det. Og det gjelder ikke bare for nyfødtintensiv, men for alle avdelinger der sykepleiere tar blodprøver, sier Viddal.

Opplæringen har stanset opp

Viddal er klar over at bioingeniører ved noen norske sykehus (blant annet St. Olavs hospital) rutinemessig benytter åpen venøs prøvetaking av nyfødte. Men de sykehusene er i fåtall - og Viddal ønsker at mange flere lærer seg teknikken. I Ålesund, for eksempel, lærte en del av bioingeniørene metoden da den ble tatt i bruk på sykehuset for rundt 20 år siden. Det er ikke er blitt fulgt opp like intensivt senere. Færre nyansatte har fått opplæring, og flere av dem som kunne metoden har sluttet. En ny oppmerksomhet rundt metoden har imidlertid ført til at flere bioingeniører er i gang med opplæring nå.

- Men nyfødtintensiv ringer fremdeles til laboratoriet hvis de ikke klarer å få tatt prøven eller ikke har personell til stede som kan åpen venøs prøvetaking. Da tar bioingeniøren ofte i stedet en kapillær prøve, forteller hun.

Man trenger mengdetrening

Det kan altså se ut som om de fleste bioingeniører foretrekker å ta prøver av nyfødte kapillært. Viddal tror likevel ikke at bioingeniører nødvendigvis vegrer seg for å lære noe nytt. Hun tror heller at sykepleierne har tatt eierskap til metoden. De vil gjerne gjøre det selv, blant annet fordi prøven da kan tas når det passer best for barnet – og ikke når bioingeniørene har stikkerunde. Og for å bli god i metoden (det bør man være når man skal ta prøver av syke barn), trenger man mengdetrening. Det får ikke bioingeniørene.

- Vi bør derfor ta prøver åpent venøst også av fullbårne barn – på barselavdelingen. Alle trenger ikke lære det, men alle sykehus som har en nyfødtintensivavdeling bør ha en gruppe bioingeniører som behersker metoden, mener Viddal.

For metoden er på mange måter bedre enn kapillær prøvetaking, det er hun ikke i tvil om.

- Ikke bare fordi den gir mindre smerter, men også fordi venøse prøver gir mer pålitelige svar. Det gjelder for eksempel hemoglobin og kalium.

Oppløftende!

I undersøkelsen spurte Viddal også om hvordan samarbeidet fungerer mellom nyfødtintensiv og det lokale laboratoriet. Alle de norske respondentene svarte at de har et godt tverrfaglig samarbeid og at de får god hjelp fra laboratoriet når de spør.

- Det er et oppløftende svar som lover godt for framtida, sier Brit Valaas Viddal.

Fordeler ved åpen venøs prøvetaking kontra hælstikk

  • Det er færre nervetråder på håndbaken og i skallen enn på hælen. Prøvetakingen gir derfor mindre smerter.
  • Det blir bedre kvalitet på prøven. Hb, Hct og K+ bør for eksempel analyseres i venøse prøver, det er også færre problemer med trombocyttene.
  • Barnet slipper å bli irritert fordi foten holdes fast.
  • Slipper å varme opp hælen.
  • Slipper å kle av barnet.

… og noen ulemper

  • Det er nødvendig med trent personale.
  • Vanskelig å utføre når en er alene.
  • Blodgassene blir venøse, det er derfor viktig å oppgi metode i svarutgivelsen.
  • Det blir mer søl, man må derfor være obs på eventuell smittefare.
  • Ved hyppig prøvetaking kan årene bli «oppbrukt».

Kilde Brit Valaas Viddal

Powered by Labrador CMS