Referater fra et knippe foredrag på NML-kongressen i Oslo

En flåttinfeksjon på frammarsj

Av ANNE KATRINE KVISSEL, vitenskapelig redaktør

Foredragsholder: Anne-Berit Pedersen, seksjonsleder og bioingeniør ved Mikrobiologisk avdeling på Sykehuset i Vestfold

Forekomsten av Tick-borne encephalitis (TBE) etter skogflåttbitt i Norge øker. I 2012 var det syv tilfeller, og i 2020 og 2021 var det henholdsvis 41 og 71 tilfeller.

Skogflåtten er påvist i store deler av Norge. Men TBE-viruset er kun påvist langs kysten av Sør- og Østlandet - ofte i såkalte «hotspots», nær Arendal og Larvik.

Klimaendringer med gunstigere overlevelsesbetingelser er en antatt årsak til økt forekomst. Men man lurer også på om høyere eksponering på grunn av økt friluftsaktivitet, og at mange velger norgesferie etter koronapandemien, kan være medvirkende.

Når det gjelder diagnostikken ble det påpekt at på grunn av virusets tofasede forløp, er det primært serologi som er aktuelt. PCR-basert påvisning av viruset er kun aktuelt i den første fasen. Men siden pasientene kun har influensaaktige symptomer cirka en uke etter smitte, er det få som oppsøker helsevesenet da. Etter en asymptomatisk periode kommer de mer alvorlige CNS-symptomene, og pasienten går til legen. Derfor er antistoffpåvisning (IgM og IgG) gullstandarden i diagnostikken.

To ulike kasuistikker ble presentert. De illustrerte at det er viktig å ikke ekskludere TBE ved negative tester, da begge pasientene ble seropositive enda senere i forløpet.
Heldigvis finnes det vaksine mot TBE.

To fine frie foredrag

Av ANNE KATRINE KVISSEL, vitenskapelig redaktør

På kongressen sto totalt 18 frie foredrag på programmet. Dette er korte foredrag, utvalgt blant deltakere som hadde sendt inn abstrakt på forhånd. To av disse foredragene ble holdt i sesjonen for medisinsk biokjemi, på kongressens andre dag.

Solveig Apeland fra Stavanger universitetssjukehus forklarte hvordan de har byttet metode for kontrolltelling ved lave trombocytter. Nå har de gått bort fra manuell telling i Bürker tellekammer, og i stedet estimeres trombocyttverdien i et blodutstryk på Sysmex DI-60.

Apeland fortalte at de hadde gode resultater i metodesammenlikningen, men at de må benytte en egen faktor for estimeringen ved verdier under 50x109/L. Dette fungerer greit i de fleste tilfellene. Men man skal være obs på kvaliteten på utstryket, og at instrumentet velger et område hvor cellene ligger i monolayer. Så tellekammeret må fremdeles tas fram en sjelden gang.

Lisbeth Nikodemussen Medlie fra Alta Klinikk presenterte hva de har gjort for å tilby hematologiske analyser utenom åpningstid. Alta klinikk har en døgndriftet avdeling med ti sengeplasser og et laboratorium med to bioingeniører, som bare er åpent på dagtid. De har anskaffet et lite hematologiinstrument med 3-parts diff og CRP, som de lar sykepleiere og helsefagarbeidere bruke når laboratoriet er stengt. De har gjennomført opplæring på instrumentet og venøs blodprøvetaking, og i tillegg har de ansatte på sengeposten hospitert på laboratoriet.

For å kontrollere at kvaliteten er god nok, utfører de foreløpig analysering av det samme prøverøret på laboratoriets eget instrument når de er tilbake på jobb. De har konkludert med at det er forsvarlig at sengeposten bruker disse resultatene som en indikasjon på blodstatus. Med dette opplegget kunne faktisk 100% av de ansatte på laboratoriet (altså begge to) delta på NML-kongressen i Oslo.

Har vi en bærekraftig helsetjeneste?

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

Foredragsholder: Andreas D. Landmark, seniorforsker, SINTEF

Svaret på spørsmålet i tittelen er nei, fastslo Landmark. Han pekte på personellmangelen som den største bærekraftutfordringen for helsetjenesten, og viste til Helsepersonellkommisjonens rapport «Tid for handling» - som kom til samme konklusjon.

En aldrende befolkning forbruker stadig mer helsetjenester. Hvis utviklingen fortsetter som i dag, vil det i kommisjonens verstefallsscenario være behov for over en million årsverk i helse- og omsorgstjenesten i 2060. Det er nesten 40 prosent av alle årsverk i økonomien, og det er i praksis ikke mulig at så mange kan jobbe med helse og omsorg.

I et moderat scenario blir det behov for 20-25 prosent av arbeidsstyrken innen helse og omsorg, omtrent en dobling av prosentandelen som jobber i sektoren i dag.

- Det er også et skremmende scenario. Det er en stor andel av arbeidsstyrken. Selv om vi kan betale for det, har vi så mange som vil utdanne seg til helsepersonell og forbli i helsesektoren? spurte Landmark.

Så hva er løsningen? Teknologi er en del av den, men det må være teknologi som faktisk reduserer arbeidsbyrden på de ansatte. Og teknologi kan være kostbar. Det er ikke garantert at man sparer penger på å erstatte manuelt arbeid med teknologiske løsninger. Men det kan likevel være verdt det, hvis mangelen på folk i yrkesaktiv alder er problemet – og ikke tilgangen på penger.

Å sløse mindre kan også gi en mer bærekraftig helsetjeneste. Hver dag tas det prøver det egentlig ikke er behov for og gjennomføres behandling som i verste fall er mer til skade enn gavn for pasienten.

Dessuten må vi ta bedre vare på de som jobber i helse- og omsorgstjenesten, slik at flere blir værende i yrket. Slik det er nå, overforbruker vi helsepersonell på samme måte som vi overforbruker Jordens ressurser, påpekte Landmark.

Screening av tarmkreft

Av HILDE OLSEN TROSTEN, medlem av Bioingeniørens redaksjonskomité

Foredragsholder: Kristin Randel, lege, PhD, Kreftregisteret, Tarmscreeningsseksjonen, Oslo

I mai 2022 ble screeningprogrammet for tarmkreft innført i Norge, og ble dermed ett av totalt tre nasjonale screeningprogram for kreft som Norge tilbyr. Til nå er 18 av 19 helseforetak del av programmet, og målet for 2023 er at programmet skal bli landsdekkende. Screeningprogrammet gjelder for kvinner og menn i alderen 55-65 år, og testen tilbys hvert andre år ved negativ test.

Tarmkreft utvikler seg i tynn- og tykktarm, og rammer både kvinner og menn. Antall tarmkreftrammede har hatt en kraftig økning i Norge de siste 60 årene. Om lag 4500 personer rammes hvert år, og av disse vil om lag 1500 personer dø hvert år som følge av sykdommen.

Det viktigste symptomet på tarmkreft er blod i avføring, samt endring i avføring og magesmerter. Det vanligste symptomet i de tidlige stadiene er derimot ingen symptomer, og det tar derfor ofte lang tid før sykdommen oppdages. Dette er en av grunnene til at tarmscreeningprogrammet ble innført, ettersom tidlig oppdagelse har stor innvirkning for prognose.

Metoden Norge bruker for screening av tarmkreft er en immunkjemisk test for blod i avføring, og dersom blod påvises vil vedkommende få innkalling til koloskopi for videre undersøkelse. Det finnes mange årsaker til blod i avføring, men polypper – som er små utvekster i slimhinnen i tarmen - eller kreftsvulst kan være to av dem. Screeningtesten virker ved at man enten oppdager polypper før de har utviklet seg til kreft, eller man vil kunne få en tidlig oppdagelse av tarmkreft og bedre prognose.

Tenk på elektrolytter!

Av HILDE OLSEN TROSTEN, medlem av Bioingeniørens redaksjonskomité

Foredragsholder: Kiarash Tazmini, overlege, PhD, Oslo universitetssykehus

I dette foredraget fikk vi høre litt om diagnostikk, klinikk og behandling av forskjellige elektrolyttforstyrrelser.

En av tingene som ble dratt frem i foredraget er de mange uttrykkene for kalsium. Uttrykkene totalkalsium, albuminjustert kalsium, fritt kalsium og ionisert kalsium - for å nevne noen - kan for ferske leger være forvirrende. Kiarash forklarte at gullstandarden for å utrede kalsiumforstyrrelser er ukorrigert fritt kalsium. Fritt kalsium er den biologisk aktive fraksjonen. Ukorrigert fritt kalsium gir svar på mengden fritt kalsium ved den reelle pH-verdien i blodet til pasienten, fremfor pH-korrigert som beregner med utgangspunkt i at pasienten har omkring pH 7,4 i blodet. Ratioen mellom fritt kalsium og proteinbundet kalsium avhenger nemlig av pH. Jo mer avvikende fra pH 7,4 dess mer ukorrekt vil pH-korrigert fritt kalsium bli, sammenliknet med den reelle mengden fritt kalsium.

Vi fikk også en kort innføring i hvordan hypomagnesemi kan være årsaken til andre elektrolyttforstyrrelser. En hypokalemi som er vanskelig å behandle kan for eksempel være et tegn på at pasienten har hypomagnesemi. Hypomagnesemien må dermed korrigeres før man får korrigert hypokalemien. Et tiltak noen sykehus har gjort er at laboratoriet etterrekvirerer magnesium ved kalium < 3 mmol/L.

Men hvorfor skal vi tenke på elektrolytter? Elektrolyttforstyrrelser har høy forekomst, de er ofte underdiagnostisert og inadekvat behandlet, og mange pasienter blir innlagt gjentatte ganger som følge av dette. Riktig behandling vil gi økt livskvalitet, mindre sykehusopphold og bedre prognose ved underliggende sykdommer.

En stille pandemi – ikke-alkoholisk fettleversykdom

Av KIRSTI BERG, vitenskapelig redaktør

Foredragsholder: Øyvind Skadeberg, avdelingsoverlege Stavanger universitetssjukehus (SUS)

Alkoholbruk, overvekt og diabetes er nå rangert blant de viktigste risikofaktorene for sykdom, uførhet og død i verden. Fettlever og leverfibrose er en av tilstandene man snakker om i denne sammenhengen. Overvekt og type 2 diabetes er nå den viktigste årsaken til levertransplantasjon i USA, og Norge kommer etter. Ifølge Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) har 58 prosent av den norske befolkningen over 20 år fedme. Utvikling fra frisk lever til irreversibel leverskade skjer trinnvis via flere reversible stadier, og varierer fra 5-50 år avhengig av genetikk og ikke minst synergieffekt mellom risikofaktorene. Alkohol kombinert med fedme driver levermortaliteten. Ikke-alkoholisk fettleversykdom blir kalt den stille pandemien, med få eller ingen symptomer tidlig i forløpet. I Danmark blir tre av fire cirrhose-pasienter først diagnostisert når sykdommen er i dette stadiet – som er irreversibelt. Allmennlegene baserer levediagnostikk på ALAT, men ALAT har lav presisjon (kun 53%) for å påvise fettlever. Et bedre alternativ for å predikere sykdommen er å kalkulere fibrosis-4 (FIB-4) = (ASAT * alder)/(trc*√ALAT). FIB-4 er ingen ny algoritme, men har nå fått en økende popularitet blant legene. De diskuterer litt om anbefalt nivå, men her gjelder det å ha et lavt svar – gjerne under 1,3. FIB-4 øker ved fysisk aktivitet, noe som kan virke litt pussig. Men høy fysisk aktivitet fører til økt nedbrytning av trombocytter i blodbanen, og da øker FIB-4 uten at årsaken skyldes dårligere lever. Så her gjelder det å kjenne algoritmen bak analysen og historikken til pasienten. Liver PRO er et nytt EU-prosjekt som SUS er involvert i, som tar høyde for å lage en ny algoritme basert på sju markører som skal gi enda bedre presisjon enn FIB-4. Så da er det bare å vente og se hva resultatene av denne forskningen viser.

Samme analyse, ulikt prøvesvar – viktigheten av å kjenne sine reagenser på INR, APTT og fibrinogen

Av KIRSTI BERG, vitenskapelig redaktør

Foredragsholder: Marie S. Le, Enhetsleder Seksjon for hemostase og trombose (SHOT), Medisinsk biokjemi, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus

Jeg er en nerd innen koagulasjon, sier Le, og drar oss kjapt gjennom koagulasjonssystemet så vi som har litt rusten faglig kompetanse også kan klare å henge med. APTT (indre og felles system) og INR (ytre og felles system) er screeninganalysene på koagulasjonssystemet, og hvis én eller begge av disse testene er forlenget blir prøvene ofte sendt til Maries seksjon – SHOT - for videre utredning. I en kasuistikk hun presenterte viste prøvesvarene forlenget APTT, men normal INR Prøvene var analysert på et lokalsykehus. Ved blødningsutredning på SHOT fant de på samme pasient forlenget tid både for APTT og INR, mens alle andre koagulasjonsanalyser var normale. Lokalsykehuset benyttet PT Owren som reagens i sin INR-analyse, mens SHOT benytter PT Quick. Med den kunnskapen kunne laben antyde at pasienten manglet faktor V. I et annet eksempel viste INR (Owren) høy INR, mens INR (Quick) var normal. I dette tilfellet tydet dette på en mutasjon i koagulasjonsfaktor VII-genet. Tilsvarende kan APTT-svar også variere med ulike reagenser – da sensitiviteten for faktormangel/ dysfunksjon, lupusantikoagulant og heparin varierer med innholdet i de ulike reagensene. Koagulasjonssystemet er komplisert og det er mange faktorer å holde orden på. Men dette er avgjørende kunnskap for at bioingeniører som jobber nettopp med dette fagfeltet kan reagere på unormale prøvesvar – og oppdage at det av og til skyldes preanalytiske eller analytiske forhold, og ikke alltid sykdom hos pasienten. Eller at man nettopp ved å få ulike svar kan finne hvilken faktor i systemet som er problemet.

Tverrfaglighet innen mikrobiologi

Av KIRSTI BERG, vitenskapelig redaktør

Foredragsholder: Kaja Marienborg, universitetslektor ved bioingeniørutdanningen OsloMet og leder av fagstyret i BFI.

«Jeg elsker bakterier», fastslår Marienborg med et smil. Så forteller hun med stort engasjement hvor viktig det er med godt samarbeid på tvers av profesjoner, og betydningen av en bioingeniør på en mikrobiologisk lab.

Hun bruker eksempler fra hverdagen, som når en bioingeniør oppdager Capnocytophaga canimorsus i spinalvæske og blodkultur hos en pasient innlagt på intensiven for akutt matforgiftning. C. canimorsus hører ikke hjemme i maten. Den hører derimot hjemme hos hunder. Bioingeniøren snakker med infeksjonsmedisineren og etterspør historikk –har pasienten vært i nærheten av en hund? Og ja, pasienten fikk et sår i hånden etter lek med en hund to dager før matforgiftningen.

Eller når bioingeniøren legger merke til uvanlige funn av Burkholderia xerovorans fra prøver som stammer fra samme avdeling - spredt over en tidsperiode på to måneder. Smittevernavdelingen blir kontaktet, og utstyr og materiell fra avdelingen sjekkes. Avdelingen legger om hygienerutiner og det er slutt på funn av mikroben.

Prøvesvar er viktige for å få stilt rett diagnose, så pasienten kan få rett behandling. Og det er bioingeniørens rolle å kunne veilede rekvirenten til å ta riktige valg. Dette krever faglig sterke og oppdaterte bioingeniører som tør å stole på egne ferdigheter. «Alle mine bioingeniører skal være så faglig dyktige at jeg til enhver tid, i enhver sammenheng, kan stole 100 prosent på dere», sa en gang Marienborgs medisinsk faglige leder. Bioingeniører har en plass i opplæring av kolleger, leger i spesialisering og bachelorstudenter, konkluderte hun.

Etikk på kongress

Denne gangen var det ingen egen «etikksesjon» på kongressen, men etikken var likevel til stede alle tre dagene med «etisk kvarter», forelesninger, etikkspill og nordisk debatt.

Av Grete Hansen, journalist

Under etikkdebatten, der Finland, Sverige, Danmark og Norge deltok, kom det fram at alle fire land har etiske retningslinjer – og at alle har etikk som del av utdanningen.

Sverige hadde tidligere et etikkutvalg på lik linje med BFIs yrkesetiske råd, men det er nå nedlagt, fortalte Anne Lindgren.

Danmark har sine etiske ambassadører- og tidligere på dagen fikk vi høre om den to år gamle ordningen som har som mål å inspirere bioanalytikere til etiske samtaler i hverdagen – på laben og på pauserommet.

De fem ambassadørene reiser rundt i hver sin danske region og diskuterer etikk med bioanalytikere i så mange sammenhenger som mulig.

Gry Andersen, leder av BFIs yrkesetiske råd (YER), fortalte om Norges mangeårige etikkarbeid - fra de yrkesetiske retningslinjene ble vedtatt i 1996, til det nylanserte etikkspillet som YER og NITOs etikkomite har utviklet sammen.

Både danske Bitten Kaanbjerg Kristensen og svenske Anne Lindgren roste BFIs etikkarbeid og sa at det har vært til inspirasjon for de andre nordiske landene.

Les også artikkelen «Verdier på spill» (om etikkspillet).