Rekordmange menn på bioingeniørutdanningen i Tromsø

Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist

Mannlige studenter utgjør over 40 prosent av førsteårskullet på bioingeniørutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet. 12 av 29 studenter er menn.

Det er oppsiktsvekkende tall for en utdanning hvor andelen menn normalt ligger godt under 20 prosent på landsbasis. Ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), for eksempel, er bare én av ti bioingeniørstudenter menn. Av de rundt 10 000 personene med bioingeniørutdanning i Norge er 13 prosent menn, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

– Vi er gledelig overrasket, og det hadde vært interessant å vite hvorfor flere menn har søkt, sier studieprogramleder Berg.

I årets opptak fikk mannlige søkere til utdanningen i Tromsø for første gang to kjønnspoeng (se faktaboks). Men ekstrapoengene har ikke vært utslagsgivende, påpeker Berg. De mannlige søkerne hadde gode nok karakterer til å komme inn uansett.

– Vi har rett og slett hatt mange flere mannlige søkere enn tidligere. Det kan jo hende mennene har hørt at de får ekstrapoeng, og derfor søkt, men det vet vi ikke, sier Berg.
Økningen fra 2021 er formidabel. Blant studentene som begynte på utdanningen i Tromsø for to år siden, er bare tre av 29 menn.

NTNU vil gi kjønnspoeng

UiT er per i dag den eneste bioingeniørutdanningen i landet som gir kjønnspoeng, men også NTNU ønsker å gjøre det. NTNU har søkt Kunnskapsdepartementet om å kunne gi ekstrapoeng til mannlige søkere i neste års opptak.

Lars Gunnar Landrø, leder for Institutt for bioingeniørfag, forteller at NTNU har forsøkt en rekke andre tiltak og kjørt kampanjer for å få flere menn på utdanningen. Så langt uten nevneverdig hell.

– Vi ser at det er flere menn som har studiet som førstevalg enn som får tilbud om studieplass hos oss. Kanskje ville vi hatt noen flere mannlige studenter dersom de hadde høyere karaktersnitt, sier han.

Det er velkjent at jenter har høyere karaktersnitt fra videregående skole enn gutter. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at jentene får bedre karakterer i ni av ti fellesfag. Unntaket er kroppsøving. Tanken er at to kjønnspoeng vil bidra til å jevne ut karaktergapet.

Nivåforskjell bekymrer ikke

Kritikere påpeker at det er risiko for at studenter som kommer inn med kjønnspoeng har et lavere faglig nivå. Det bekymrer ikke studieprogramleder ved NTNU, Bente Alm. Hun understreker at karaktersnittet på bioingeniørutdanningen er høyt, med eller uten kjønnspoeng.

– Selv om en søker har litt lavere poengsum fra videregående skole, trenger hen ikke bli en dårligere bioingeniør av den grunn. Det viktigste er å brenne for faget, sier Alm.

Hun får full støtte fra Vivian Berg ved UiT, som minner om at bioingeniør er et praktisk fag.

– Studenter med høyt snitt fra videregående gjør det ofte veldig bra i basalfagene. Men i praktisk laboratoriearbeid er ikke snittet avgjørende, påpeker hun.

Bortsett fra UiT og NTNU er det ingen av de andre bioingeniørutdanningene i Norge som vurderer bruk av kjønnspoeng.

Usikker effekt

Om kjønnspoeng bidrar til jevnere kjønnsbalanse er uvisst. Avisen Khrono har gått gjennom søkertallene til de 12 utdanningene i Norge som gir ekstrapoeng til menn. På 10 av utdanningene gikk antallet mannlige søkere ned i årets opptak. Det er kun tollutdanningen ved Universitetet i Stavanger, i tillegg til bioingeniør i Tromsø, som kan vise til økning i antall menn.

Rett før jul i fjor leverte Opptaksutvalget sin rapport om reglene for opptak til høyere utdanning. Utvalget foreslo å kutte alle tilleggspoeng, inkludert kjønnspoeng. De vil heller bruke kjønnskvoter på utdanningene hvor store kjønnsforskjeller kan ha uheldige konsekvenser for samfunnet. Flere høringsinstanser har pekt på at kvotering kan være i strid med lovverket. Hva som skjer med Opptaksutvalgets forslag, gjenstår å se.

I mellomtiden gleder Vivian Berg seg over den høye andelen menn blant årets studenter i Tromsø.

– En jevnere kjønnsbalanse er bra for læringsmiljø og gruppedynamikk, fastslår hun.