Aktuelt

Octaplas har vært enerådende i Norge siden 1993. Skal blodbankene nå selv produsere plasma til transfusjonsformål? Illustrasjonsfoto: Annette Larsen.

Skal finne det beste plasmaproduktet

En fersk rapport fra Kunnskapssenteret gir ikke noe entydig svar på om norske sykehus bør droppe Octaplas. Nå skal en gruppe fagfolk gi en anbefaling til de regionale helseforetakene innen 15. mai.

Publisert Sist oppdatert

Gruppen består av tre leger og én bioingeniør – Ingvild Teigum fra St. OIavs Hospital. Tor Hervig, overlege ved blodbanken på Haukeland universitetssjukehus, skal lede arbeidet.

Ett av alternativene innebærer at helseforetakene selv skal produsere patogeninaktivert plasma. Det vil i så fall påvirke arbeidsprosessene i blodbankene ved mange sykehus.

Dette er saken

Kunnskapssenteret har utredet alternativer til Octaplas. Av rapporten fremgår det:

  • Kjøp av Octaplas gir høyere kostnader enn alle alternative plasmaprodukter som er utredet. Kostnadsanslagene er komplekse, men de viser at det kan være betydelige millionbeløp å spare hvert eneste år.
  • Men en viktig forutsetning for at det skal lønne seg økonomisk å slutte med Octaplas, er at Norge fortsatt får solgt plasma som ikke blir brukt til transfusjoner til markedspris. Per i dag selger helseregionene plasma til Octapharma for et sted mellom 35 og 41 millioner kroner årlig. Den eksakte summen holdes hemmelig av konkurransehensyn.
  • Basert på det tilgjengelige datagrunnlaget, er det ikke funnet forskjell i klinisk effekt mellom plasmaalternativene. Men kvaliteten på dokumentasjonen er ikke særlig god.
  • Alle plasmaalternativer som brukes rutinemessig i europeiske land vurderes som trygge. Patogeninaktivert plasma ser ut til å være tryggest.
  • Det kan være forskjeller mellom plasmatypene med tanke på bivirkninger, for eksempel allergi. Men dokumentasjonen er sparsom og mangelfull.

Kilde: Alternativer for plasma for transfusjon til pasienter

Bruker kun Octaplas

Kunnskapssenteret la i mars frem rapporten «Alternativer for plasma for transfusjon til pasienter» – en vurdering av pris, effekt og pasientsikkerhet for ulike typer plasmaprodukter.

Oppdragsgiver var fagdirektørene i de regionale helseforetakene. De har stilt spørsmål ved kostnadene for kjøp av Octaplas, som produseres av firmaet Octapharma. Ifølge Kunnskapssenteret kjøper helseforetakene Octaplas for cirka 31 millioner kroner i året.

I dag er all plasma til transfusjon ved norske sykehus av denne typen. Totalt dreier det seg om cirka 50 000 enheter per år. Octaplas er patogeninaktivert. Hver enhet består av en blanding av plasma fra cirka 1000 givere.

I en batch med så mange forskjellige givere vil skadelige antistoffer fortynnes. Ifølge Kunnskapssenterets rapport har Octaplas aldri forårsaket den livstruende transfusjonskomplikasjonen TRALI (Transfusion Related Acute Lung Injury).

Betalte givere og forbudte produkter

I rapporten skriver Kunnskapssenteret at det var vanskelig å finne god dokumentasjon, særlig når det gjelder mulige bivirkninger av ulike plasmaprodukter.

Rapporten er omfattende, men fagfolk ved blodbankene mener at enda flere faktorer bør vurderes hvis helseforetakene skal velge en annen modell for plasmaproduksjon. Bioingeniøren er kjent med følgende problemstillinger:

Blodbankene selger i dag plasma fra norske givere, og kjøper tilbake poolet plasma fra en internasjonal givergruppe. Dette kan være plasma fra betalte givere, et brudd med prinsippet om at blodgivning skal være ubetalt i Norge. Bør man gjeninnføre nasjonal selvforsyning?

Slik kan det bli

Rapporten fra Kunnskapssenteret skisserer flere alternativer til dagens ordning med kjøp av Octaplas.

  • Velger man innenlands produksjon av plasma til transfusjonsformål, kan den sentraliseres til ett sykehus. Andre mulige ordninger er produksjon ved ett sykehus i hver helseregion eller ved ett sykehus i hvert helseforetak.
  • Sentralisert produksjon vil trolig være billigst, men gir også størst sårbarhet. Sikkerhetshensyn kan tilsi mer enn ett produksjonssted.
  • Flytter man produksjonen til Norge, vil det utløse noen flere bioingeniørårsverk. Desentralisert produksjon krever mest arbeidskraft.
  • Det finnes flere alternative metoder til Octapharmas patogeninaktivering på markedet, og noen blodbanker har allerede erfaring med å bruke dem på blodplatekonsentrater. Rapporten tar konkret for seg inaktiveringsteknologien Intercept, Mirasol og metylenblått.
  • Smitterisikoen i Norge er generelt lav. Et alternativ er å slutte helt med patogenreduksjon og bruke ferskfrosset plasma eller karanteneplasma i stedet. I dag tillater ikke Veilederen for transfusjonstjenesten en slik løsning.

Kilde: Alternativer for plasma for transfusjon til pasienter, Veileder for transfusjonstjenesten – 7. utgave.

Hvordan sørger man i så fall for tilstrekkelig tilgang på plasmaderiverte legemidler? Per i dag tappes det nok norsk plasma til at vi kan være selvforsynt med helplasma. Men vi har ikke nok til å oppnå selvforsyning med legemidler som immunglobulin og albumin.

Plasma av type AB kan gis til alle. Greier man å skaffe nok AB-plasma hvis man satser på innenlands produksjon?

Hvis sykehusene selv skal utføre patogeninaktivering av plasma, bør slik inaktivering da bli standard prosedyre også for trombocyttkonsentrater? Tidligere har man valgt å ikke innføre krav om dette – med henvisning til høye kostnader og spørsmål rundt kvaliteten på blodplatene etter behandlingen.

Flere av produktene som Kunnskapssenteret har vurdert – minipoolet plasma (pool med 3 – 10 givere), ferskfrosset plasma og karanteneplasma – er ikke med på listen over tillatte alternativer i den nyeste versjonen av Veileder for transfusjonstjenesten. Kan de likevel være aktuelle, fremtidige løsninger?

Bør det gjennomføres et norsk forskningsprosjekt, hvor man undersøker om det er forskjeller i bivirkninger mellom Octaplas og alternative plasmaprodukter?

Må levere raskt

Tor Hervig er enig i at Kunnskapssenterets rapport ikke dekker alle momentene som bør vurderes. Men han mener også at den er et godt stykke arbeid, selv om den ikke holder som selvstendig beslutningsgrunnlag.

Tor Hervig
Tor Hervig

Slik var også konklusjonen da Transfusjonstjenestens kvalitetsråd drøftet saken. Det var oppdraget til Kunnskapssenteret som var mangelfullt utformet, står det i møtereferatet.

Arbeidsgruppen, som foruten Hervig og Teigum, består av legene Tore Gutteberg fra Helse Nord og Geir Hetland fra Helse Sør-Øst, har fått kort tid på seg til å komme med en innstilling.

– Vi trenger synspunkter fra fagfolk rundt om i helseregionene når vi skal utforme anbefalingen, sier Hervig.

Les mer: Blodbankene fortsetter med Octaplas

Powered by Labrador CMS