Skreddersydd kurs for pasienter med sprøytefobi

Av GRETE HANSEN, journalist

- Og da er det ikke snakk om ubehag, men ekstrem angst for blodprøver og sprøytestikk, forklarer Eirin Amundlien. Hun holdt foredrag om DPS-samarbeidet på BFIs kurs om blodprøvetaking i oktober. Sammen med Iril Aakvik og to andre bioingeniører ved Seksjon for prøvetaking og PNA på St. Olavs, har hun ansvar for prøvetakingen av pasienter med sprøytefobi.

Hun forteller at bioingeniørene hver dag treffer på pasienter som føler ubehag ved blodprøvetaking. Ti prosent rapporterer om det. Pasientene som er aller mest redde, de som har en fobi, møter de langt sjeldnere.

- Fordi de vanligvis ikke dukker opp hos oss. Mange av dem lar være å møte opp til prøvetaking fordi de er så redde. Nå får vi én – to pasienter i måneden som er henvist av DPS, forteller Amundlien.

Redde for å miste kontrollen

Det er Iril Aakvik som har lengst erfaring med pasientgruppa. Hun har fulgt enkelte pasienter gjennom hele kurs og fram til prøvetaking, men de fleste «fobipasientene» møter bioingeniørene først når de kommer til avtalt time på slutten av andre kursdag. Da er det holdt av et eget rom og satt av en hel time. Bioingeniøren skal da ha satt seg inn i pasientens historie på forhånd og tilpasser prøvetakingen etter det.

- Vi lytter til pasienten, tar ting rolig – og er oppmerksom på kroppsspråket, sier Aakvik.

Hun forteller at fobipasientene først og fremst er redde for å miste kontrollen over kroppen sin under prøvetakingen. De frykter for at de kommer til å besvime – og noen er redde for å bli stukket helt inn til beinet. Derfor er anatomi også en del av kurset.

De får dessuten se og ta på prøvetakingsutstyr - og se bilder og film av prøvetaking.

- Refleksen er å bråsnu seg for å slippe å se, men på kurset lærer de seg såkalt sakte tilnærming og kontrollert avvisning, forklarer Aakvik.

Og det fungerer. De fleste som tar kurset, klarer å gjennomføre prøvetakingen. For mange er det første gang siden de var barn.

Forebygging er viktig

For det er som oftest en traumatisk opplevelse fra barndommen som er årsak til sprøytefobi. Forebygging er derfor viktig.

- Vi har startet et arbeid for å oppdatere prosedyrer og retningslinjer for prøvetaking av barn. Vi har også tatt initiativ til et tverrfaglig samarbeid om barn og tvang. Det ble så godt mottatt at det er løftet opp på ledelsesnivå, forteller Amundlien.

Nå samarbeider bioingeniørene med blant annet BUP og barneavdelingen på sykehuset, i første omgang om infomateriell til barn.

- Målet med forebyggingsarbeidet er å gi barn en god og trygg opplevelse slik at færre vokser opp og havner i pasientgruppen med sprøytefobi, avslutter Amundlien.