Startet studiet med bioingeniørfaglig smaksmeny

Tekst og foto: Heidi Strand

Blanda drops av yrkesmuligheter møtte førsteklassingene på OsloMet da de i midten av august tok fatt på den treårige bioingeniørutdanningen sin. Seminaret som ble arrangert på andre studiedag ga studentene noen smakebiter på hva som venter dem etter fullført bachelorgrad.

- Det var inspirerende å høre at man kan jobbe med så mye forskjellig, sa førsteårsstudent Emma Vist Fastvold.

Hun har alltid vært glad i realfag, og liker tanken på at man som bioingeniør er sikret jobb nesten før man er ferdig utdannet.

Medstudentene Sara Storsveen Trana og Ulrikke Haug har også fått med seg at det er et stort behov for flere bioingeniører. De ser ikke bort fra at det har påvirket studievalget.

Til sammen var det 278 søkere med bioingeniørutdanninga ved OsloMet som førstevalg i høst. 94 takket ja til studieplass, og 77 av disse igjen møtte til studiestart.

Humor og fag – hånd i hånd

I forelesningssalen benket de tre studentene Fastvold, Trana og Haug seg på nest bakerste rad. Studentene fikk presentert mikrobiologiske kuriositeter som aspergilluslunger hos sekkepipespillere, og hematologiske hemmeligheter som ovale kjerneholdige erytrocytter hos fugl og fisk. Den nukleærmedisinske forenklingen «Jeg gjør folk radioaktive, og så tar jeg bilde av dem», framkalte latter og knis i salen.

Flere av foredragsholderne, som også er bioingeniører, forsøkte å selge inn sin spesifikke bioingeniørfaglige yrkesretning til studentene. Både vittigheter og kunnskap satt løst.

- Dette virker som en veldig interessant jobb, konkluderte Trana, - med en fin blanding av teknologi og medisin.

Haug er enig. Hun liker spesielt variasjonen i yrket, at det er såpass mye praksis, og at man som bioingeniør også bidrar til å hjelpe folk.

- For det er et pluss med pasientkontakt, fastslo hun.

Haug vurderte å begynne på sykepleierstudiet, men innså at bioingeniøryrket var mer interessant.

Erfaringer fra en fersk bioingeniør

Ett av innleggene ble holdt av Mariam Abkhil. Hun var selv student for kort tid siden, og følte derfor at det var litt rart å stå foran studentene denne dagen.

- Det gjorde at jeg reflekterte over hvor fort tida går, og hvor mye vi lærer på så kort tid, fortalte hun.

Selv var hun ferdig utdannet bioingeniør fra OsloMet våren 2023, og jobber nå på medisinsk biokjemi-laben på Bærum sykehus. Under seminaret fortalte hun om arbeidsoppgavene sine på laben, og det var spesielt én ting hun ville legge vekt på:

- Som bioingeniører har vi pasientkontakt. Derfor er etisk refleksjon og kommunikasjon veldig viktig i jobben.

Da hun var student jobbet Abkhil deltid ved siden av studiene, på den samme laben hun senere fikk jobb på. Studentene på seminaret var nysgjerrige på hvordan hun håndterte kombinasjonen av jobb og studier, og om det var vanskelig.

- Jeg klarte den balansegangen fint fordi jeg ikke jobbet så mye. Det ble hver tredje helg, og én og annen ekstravakt innimellom, fortalte hun dem.

Abkhil håper innlegget hennes var til hjelp for studentene. Hun synes de virket motiverte og klare til å gyve løs på bioingeniørutdanninga.

Drømmejobben

Verken Trana, Fastvold eller Haug vet hvilken fagretning de liker best ennå, men synes seminaret var både nyttig og interessant. Både foredraget om blodgiving og det om nukleærmedisin får toppkarakter av studentene, men de er ennå ikke sikre på hvor drømmejobben befinner seg.

- Innen nukleærmedisin, eller kanskje på dyrelab? funderte Fastvold.

Haug synes jobben med identifisering av mikrober hørtes spennende ut. Kanskje har foreleseren i mikrobiologi klart å så et frø som kan bli til en livslang interesse og arbeidskarriere?

Trana vet heller ikke ennå, men synes å jobbe på lab generelt er veldig interessant. Hun tror det kommer til å bli klarere etter å ha hatt litt praksis.

Rom for det sosiale

Selv om de tre studentene møttes for første gang dagen før, fant de hverandre fort igjen på seminardagen. De planla å delta på noen av de sosiale arrangementene i forbindelse med studiestart.

- Det er jo et krevende studium, sa Haug, men jeg tror det er viktig med litt plass til det sosiale også.

Trana og Fastvold nikket enige, før de gikk mot kantina for å spise semesterets første lunsj sammen.