Stort behov for bioingeniører med IKT-kompetanse

Av GRETE HANSEN, journalist

- Det bør bli mer IKT i grunnutdanningen og det bør utvikles videreutdanninger. Behovet til laboratoriene må imidlertid styre innholdet i slik utdanning, sier Gilda Opland, bioingeniør og klinikksjef ved Laboratoriemedisinsk klinikk ved St. Olavs hospital.

Hun forteller at St. Olavs akkurat nå har behov for at både leger og bioingeniører involveres i bygging og implementering av Helseplattformen med tre LIMS-systemer (Beaker, Sympathy og Prosang).

- Vi trenger generelt bioingeniører som kan bistå når nye program skal innføres, sier hun.

Opland var foredragsholder på «IKT-kurset» som NITO BFI Mikrobiologi arrangerte i september. Flere av foredragsholderne på kurset var opptatt av at laboratoriene trenger mer IKT-kompetanse – og Oplands tema var nettopp «framtidig behov for kunnskap hos bioingeniører».

Øker antall studiepoeng i IKT

Laboratorieklinikken på St. Olavs samarbeider tett med bioingeniørutdanningen ved NTNU om både grunn- og videreutdanning, forteller Opland. Det har blant annet ført til at grunnutdanningen fra neste høst øker antall studiepoeng i automasjon og IKT fra 9 til 15. En videreutdanning i IKT planlegges også.

- Det er viktig at bioingeniører får en introduksjon i temaer som bioinformatikk, big data og kunstig intelligens allerede i grunnutdanningen. De kommer til å møte det i arbeidslivet og da skal de kjenne til de grunnleggende begrepene.

Tolke svar?

- I foredraget ditt sa du bioingeniører bør kunne fylle roller som controllere og tolker – og få større betydning i svarutgivelsene. Er det fordi jobben ellers kan bli kjedelig?

- Ja, arbeidsoppgaver endres med økt automasjon og det blir færre som krever håndverk. Nye metoder som NGS (Next Generation Sequencing) vil kreve tung kompetanse i bioinformatikk og IKT for å kunne tolke resultatene. Vi må være bevisste på dette og organisere laboratoriene ut fra det, sier Opland.

Hun mener ikke at bioingeniører skal overta svartolkningen som legene gjør i dag, men at de blir mer delaktige som diskusjonspartnere og tolkere av resultater.

En teknologisk utdanning

Opland minner om at bioingeniørutdanningen ved NTNU sto ved et veiskille for noen år siden. Skulle den tilhøre Fakultet for medisin og helsevitenskap eller Fakultet for naturvitenskap?

- Det ble Fakultet for naturvitenskap, og utdanningen dreide i en mer teknologisk retning. Det er bra, for det er som sagt et stort behov for gode teknologer på laboratoriene, sier hun.