Studenter leser knapt pensum

– Det er lite effektivt å lese pensumbøker. De inneholder mye fyll og informasjon som ikke er direkte relevant. Kanskje gir bøkene bedre oversikt, men det er enklere å søke etter informasjonen man trenger på nett, mener Endre Ouff Olsen, tillitsvalgt tredjeårsstudent.

Nå gjenstår kun bacheloroppgaven før han er ferdig utdannet bioingeniør fra Universitetet i Agder. Sommerjobb på sykehuset i hjembyen Tønsberg er allerede i boks. Flyttelasset hjemover kommer ikke til å være tynget av fagbøker. I sitt siste studieår har Olsen kun kjøpt én pensumbok, i mikrobiologi, og den har han så vidt åpnet.

– Jeg har klart meg godt gjennom studiene ved hjelp av forelesningsnotater og internett. Jeg har stolt på at forelesningene dekker det vi trenger å vite. Hvis jeg lurer på noe, er det lettere å finne svar på nett enn å lete i en bok, sier han.

Studenten sier han er opptatt av å bruke sikre kilder på nett, og trekker frem Store norske leksikon som en nettside han har hatt stor nytte av.

– Hvorfor skal jeg bruke 2500-3000 kroner per semester på bøker når jeg kan finne informasjonen gratis digitalt? undrer Olsen.

Salg av pensum stuper

Han er langt fra den eneste studenten som tenker slik. Det merker bokhandler Åsa G. Aglen godt. Hun driver bokhandelen på campus i Kristiansand, og ser at salget av pensumlitteratur går ned innen nesten alle fagområder. 

Aglen forteller at en foreleser på et stort strategikurs nylig kom innom bokhandelen. Mer enn 200 studenter hadde tatt eksamen i kurset, og strykprosenten var svært høy. Har de kjøpt pensum? undret foreleseren.

– Nei, var svaret. Vi hadde kun solgt 25 eksemplarer av boka. Hva slags kompetanse får studentene når de ikke leser pensumlitteraturen? spør Aglen.

Flere deler hennes bekymring. Nå slår universitetslærere i Sverige, USA og Norge alarm om studentenes lesevaner.

Endret lesemønster

Professor og leseforsker Anne Mangen ved Universitetet i Stavanger har sammen med en amerikansk kollega kartlagt lesemønstre hos studenter i USA og Norge. De så på humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag, som tradisjonelt innebærer mye lesing. Undervisningspersonell rapporterte en tydelig nedgang i studentenes vilje og evne til å lese lange tekster. Trenden var at studentene kun leste deler av teksten eller sammendragene. De som underviste på innføringsemner, anslo at studentene leste mindre enn en tredel av pensum til hver forelesning.

Både ferdigheter og motivasjon spiller inn. For å kunne lese på universitetet, er det åpenbart en fordel å ha lært å lese godt på skolen. I norsk grunnskole har varsellampene blinket i årevis.

Leseferdigheter går ned

Internasjonale skoleundersøkelser viser en klar tilbakegang i norske elevers leseferdigheter. Siden 2002 har PISA-undersøkelsen kartlagt norske tiendeklassinger innen lesing, matte og naturfag. I 2022 viste undersøkelsen at over en fjerdedel av norske 15-åringer har svært dårlige leseferdigheter. Det er det laveste nivået som er målt noen gang.

Gutter kommer dårligere ut enn jenter. Nå har hver tredje gutt i norsk tiendeklasse kritisk lave leseferdigheter. Elever som leser på dette nivået, vil slite med å tilegne seg kunnskap og kompetanse som er nødvendig for videre skolegang og i yrkeslivet.

De som kommer inn på bioingeniørutdanningen har beviselig bestått kravene i videregående skole. Men også de leser mindre og dårligere enn før.

Vivian Kjelland er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder (UiA), og har utgitt boka Studer smartere – studieteknikker som faktisk virker. I over ti år har Kjelland undervist i faget fysiologi og anatomi, som alle biologi- og bioingeniørstudenter må ta i sitt første semester. Det har alltid vært et omfattende og lesetungt fag, men de siste årene har det vært en tydelig endring.

– Studentene strever mer med å komme seg gjennom. De sier pensum er for langt, for tungt og for vanskelig. Hvis de i det hele tatt kjøper boka, leser de kun utdrag. De foretrekker film og korte, digitale tekster, forteller Kjelland.

Leseevne er et yrkeskrav

Aller helst vil studentene ha powerpoint-presentasjoner med mye informasjon. Men teksttunge presentasjoner er ikke god formidling, understreker Kjelland. Hun minner om at for fagutøvere som bioingeniører er evnen til å lese avansert tekst helt nødvendig.

– Vi utdanner helsepersonell. I sitt yrkesliv vil de bære et stort ansvar. Da kan vi ikke senke kravene. Studentene er nødt til å kunne lese fagstoff og vitenskapelige artikler, mener hun.

Å lese en lang tekst krever tid, konsentrasjon og kognitiv utholdenhet. Mobiltelefonen er en konkurrent på alle områder. Når Kjelland foreleser om studieteknikk, pleier hun å be studentene ta opp mobilen og sjekke gjennomsnittlig skjermtid.

– De fleste har skjermtid over seks timer per dag. Seks timer er ganske vilt, og studentene er sjokkerte selv. Mobilen stjeler åpenbart tid og konsentrasjon fra studiene, påpeker Kjelland.

Lav selvtillit

Kan hende stjeler mobilen selvtillit også.

– Mitt klare inntrykk er at ferske studenter har lav selvtillit på hva de kan. Det virker ikke som om de stoler på sitt eget hode. De må sjekke på nett, observerer Kjelland.

Noen utdanningsinstitusjoner tar grep for å styrke studentenes konsentrasjonsevne. Blant annet arrangerer universitetene i Oslo og Bergen dyplesing. Her forplikter studenter seg til å sitte i samme rom og lese lengre pensumtekster i stillhet i uavbrutte perioder på mellom fire og seks timer. Tekstene skal leses på papir, og digitale hjelpemidler er ikke tillatt.