Aktuelt
Sykehusenes utgifter til fjernvarme eksploderer
Helseforetakene har sikret seg mot prissjokk på strøm, men ikke fjernvarme. I 2022 ligger Oslo universitetssykehus (OUS) an til å bruke nesten tre ganger mer på fjernvarme enn budsjettert.
Av Frøy Lode Wiig, frilansjournalist
Hele Norge snakker om strømkrise og prissjokk på kraft. For sykehusene er det riktigere å snakke om fjernvarmekrise. Strømprisen har de sikret.
Sykehusene er storforbrukere av kraft. Det er elektrisk strøm som holder lysene på, laboratorieinstrumentene i gang og heisene i drift, blant annet. Forutsigbare strømpriser er viktig for å kunne budsjettere og sikre forsvarlig drift. Derfor inngår Sykehusinnkjøp HF langsiktige, nasjonale avtaler på vegne av landets helseforetak. Strømprisen som helseforetakene betaler i strømkriseårene 2021 og 2022 ble satt for flere år siden. Det nyter sykehusene godt av nå.
I 2021 betale helseforetakene en nettopris for strøm på rundt 30 øre/kWh. Sammenlignet med markedspris ga det en besparelse på cirka 290 millioner kroner.
– Vi forventer at innsparingen blir vesentlig større i år, sier Per Scott Olsen, avtaleansvarlig for elektrisk kraft i Sykehusinnkjøp HF.
God pris på strøm
Det er snakk om strømutgifter som er mange hundre millioner kroner lavere enn de ville ha vært dersom sykehusene måtte ha betalt spotpris.
Sykehusinnkjøp HF har forhandlet ferdig strømprisen for 2023 og er nesten i mål med 2024 og 2025. Nå snuser Olsen og hans kollegaer på strømavtaler for 2026. Det er selvsagt en mulighet for at strømprisen som avtales i dag vil vise seg å være høyere enn markedsprisen om to, tre eller fire år. Men ifølge Olsen har de langsiktige avtalene hittil stort sett vært økonomisk gunstige.
– I Sykehusinnkjøp er vi lite glade i risiko og uforutsigbarhet. Et sykehus kan ikke bare stenge ned, selv om strømprisene går i været. Vi må sørge for at sykehusene kan være i drift 24/7, 365 dager i året, understreker Olsen.
Skyhøy pris for fjernvarme
Når det gjelder utgifter til fjernvarme, er situasjonen en helt annen. Her fins det ingen nasjonale innkjøpsavtaler. Helseforetakene må betale markedspris, og den er nå skyhøy. I «vanlige» tider ligger prisen på fjernvarme i Oslo rundt 20-50 øre/kWh.
– Til vinteren venter vi at prisen på fjernvarme i perioder vil være seks til syv kroner per kilowattime. Det er en vanvittig prisøkning, og vi er nødt til å ta grep for å være forberedt, sier Ola Lindh, senioringeniør energi ved eiendomsavdelingen til OUS.
Prisen på fjernvarme sprenger alle budsjetter. Hvor store overskridelsene blir til slutt, er umulig å si. Prisene på fjernvarme følger strømprisene, og de svinger voldsomt. Én uke med mye regn og vind: Prisen går ned. En gassrørlekkasje i Østersjøen: Prisen spretter opp.
– Fremtidsscenarioet endrer seg hele tiden. De forventede utgiftene våre varierer med flere titalls millioner kroner nærmest fra dag til dag, påpeker Lindh.
Store budsjettoverskridelser
Per nå ligger OUS an til å bruke nær tre ganger så mye på fjernvarme som budsjettert i 2022. Budsjettet var på 120 millioner kroner, nå ser det ut som om fjernvarmeregningen blir på rundt 330 millioner kroner. I Bergen må Haukeland universitetssjukehus ut med 50 millioner kroner mer enn ventet.
Helseforetakene er ikke de eneste offentlige virksomhetene som får store, uforutsette utgifter. Universitetet i Oslo har beregnet at ekstrautgiften til fjernvarme kan bli rundt 170 millioner kroner neste år. Khrono har samlet inn tall fra fire statlige høgskoler og ti universiteter som viser at universitets- og høgskolesektoren kan måtte betale over 600 millioner kroner mer enn budsjettert.
Både OUS og Haukeland har varslet at de vil skru ned temperaturen og redusere bruk av ventilasjonsanleggene. Mer må til.
– Vi sitter på en million kvadratmeter bygningsmasse. Langt fra alt er energieffektivisert og -optimalisert. Her må vi se hva vi kan gjøre, sier senioringeniør Lindh ved OUS.
Med tanke på det grønne skiftet, kan høye energipriser på sikt gi en positiv effekt. De tvinger frem energieffektiv drift, og kan bidra til mer miljøvennlige sykehusbygg i fremtiden.
I mellomtiden må dagens regninger betales. Myndighetene gir ingen strømstøtte til offentlig virksomhet, så utgiftene må dekkes innenfor helseforetakenes ordinære budsjett. Det store spørsmålet er hvor pengene skal tas fra. Sykehusene kan gå en vanskelig vinter i møte.