Sykepleiere tar stadig flere blodprøver – men mange mangler opplæring

Av GRETE HANSEN, journalist

I fagartikkelen i dette nummeret; «Desentralisering av blodprøvetaking - økt opplæringsbehov i sykepleierstudiet?», slår forfatterne fast at selv om desentralisering av blodprøvetaking stadig blir mer vanlig, er det mange sykepleierutdanninger som ikke underviser i oppgaven. Blodprøvetaking er beskrevet i de nasjonale retningslinjene for bioingeniørutdanning, men ikke i sykepleierutdanningens.

Artikkelforfatterne har spurt sykepleiere og sykepleierstudenter om hvordan de ser på blodprøvetaking og hvor mye undervisning/opplæring de har fått.

• 83 prosent mener at venøs blodprøvetaking er en naturlig del av sykepleiernes arbeidsoppgaver.
• 68 prosent synes de har fått for lite opplæring under utdanningen.
• Over halvparten sier at de ikke har nok kunnskap om preanalytiske forhold til å sikre riktige analysesvar.

Ingen kjerneoppgave for sykepleiere

Sykepleierutdanningen ved Universitetet i Stavanger er en av dem som ikke har blodprøvetaking på timeplanen. Bodil Bø, programansvarlig, minner om at blodprøvetaking ikke er ansett som kjernekompetanse for sykepleiere.

- Sykepleierstudenter skal lære seg mange ferdigheter, en god del av dem må de lære ute i praksis. Stell av sentralt venekateter er eksempel på en ferdighet våre studenter må trene på i praksis. Venøs blodprøvetaking står ikke på listen for ferdigheter, men en del får likevel opplæring i praksis når det er aktuelt og relevant, sier Bø.

Hun forteller at det finnes mange oppgaver som sykepleiere kan komme borti, men som det ikke blir undervist i. Noen av dem er det nødvendig å få opplæring i på arbeidsplassen etter endt utdanning, hvis behovet er der.

- Under pandemien har mange sykepleiere tatt blodprøver, og Noklus tilbød alle sykepleierstudenter gratis e-læringskurs. Det takket vi ja til. Nå abonnerer vi på slike kurs fra Noklus. Studentene våre har tilgang til kursene, men vi krever ikke at de skal bruke dem.

- Det nye sykehuset i Stavanger, som skal stå ferdig i 2024, planlegger for desentralisert blodprøvetaking. Kan det bety endringer også for undervisningen av sykepleierstudentene i Stavanger?

- Da må det i tilfelle først komme en henvendelse fra sykehuset. Det har vi ikke fått, sier Bø.

Hun poengterer at sykepleiere er en egen profesjon med et svært omfattende ansvarsområde.

- Vår primære oppgave er å vise omsorg og gi faglig forsvarlig sykepleie til den syke pasienten, sier hun.

OsloMet: Bioingeniørstudentene veileder

I Oslo var det nettopp overgang til desentralisert prøvetaking som gjorde at sykepleierutdanningen ved OsloMet tok initiativ til undervisning i venøs blodprøvetaking og preanalyse. Studentene der har fått slik opplæring helt siden 2010.

Universitetslektor Helene Margrethe Storebø Opheim forteller at mange av sykepleierne som tok blodprøver da, manglet opplæring. Sykepleierutdanningen fikk derfor tommel opp fra Oslo universitetssykehus da de la planer om undervisning i blodprøvetaking.

- Vi tok kontakt med bioingeniørutdanningen og startet et samarbeid som pågår fremdeles. Det går ut på at bioingeniørstudentene står for undervisningen. Det har vært en suksess - og sykepleierstudentene er veldig fornøyde, sier Opheim.

Bioingeniørstudentene får først et to dagers kurs i veiledning, forteller hun, så går de i grupper, fire og fire, og lager sitt eget kursopplegg. Selve undervisningen/veiledningen pågår i fem timer – og sykepleierstudentene får både teoretisk og praktisk undervisning. Det meste av treningen i blodprøvetaking skjer ved simulering – men de får også prøve seg på hverandre.

- Sykepleierstudentene synes det er spennende å bli veiledet av andre studenter – og bioingeniørstudentene, som jo lærer mye om veiledning, sier at kurset er bevisstgjørende i så måte, forteller Opheim.

Fremdeles en kampsak for BFI?

Men hva mener BFI om at stadig mer av en av bioingeniørenes kjerneoppgaver overtas av andre yrkesgrupper? For ikke mange årene siden var sentralisert prøvetaking en kampsak for BFI.

- Jeg tror det er delte meninger, både innad i BFI og blant bioingeniører ute på sykehusene, sier Mia Hjelle, bioingeniør ved Haukeland Universitetssjukehus og leder for BFIs rådgivende utvalg for preanalyse, pasientnær analysering og selvtesting (RUPPAS).

- Det er derfor på tide å ta denne diskusjonen i sin fulle bredde igjen. Det har jeg allerede spilt inn til BFIs fagstyre, sier Hjelle.

Personlig erfarer hun at sykepleiere som har fått grundig opplæring kan bli veldig gode prøvetakere. Kvaliteten er imidlertid helt avhengig av opplæringen. Derfor mener hun at bioingeniørene fortsatt må være spesialistene og at de må ha ansvar for å lære opp og veilede. De må også være beredt til å rykke ut og hjelpe til når det trengs.

- Ikke minst er opplæringen i preanalyse kjempeviktig – det er jo der de fleste feilene skjer, sier Hjelle.

Les BFIs policydokument!

- Flere av sykepleierutdanningene underviser ikke i venøs blodprøvetaking og preanalyse – bør de gjøre det?

- Jeg tror det kan være nyttig med en introduksjon allerede under utdanningen, men opplæringen på arbeidsplassen er like viktig, mener Hjelle.

Hun forteller at RUPPAS har planer om å kontakte både Norsk sykepleierforbund og sykepleierutdanningene for å gjøre dem oppmerksomme på BFIs policydokument om faglig forsvarlig blodprøvetaking. Det beskriver fire nivåer for kunnskap og nødvendige ferdigheter i blodprøvetaking - og for nivå 1 er det listet opp en rekke basale kunnskaper som sykepleiere (og andre) bør ha før de kan gå i gang.

- Også bioingeniører bør lese dette dokumentet, ikke minst ved sykehus der man vurderer om blodprøvetakingen skal desentraliseres, mener Hjelle.

- Ja, for det planlegges flere nye sykehus nå. Har du en oppfordring til laboratorielederne der?

- Ikke annet enn at de må være seg bevisst hvilke konsekvenser valgene de tar kan få, enten de velger det ene eller det andre. Policydokumentet kan hjelpe dem til det, sier Hjelle.

NSF: Bioingeniørene bør fortsatt ha hovedansvaret

Silje Naustvik, nestleder i Norsk sykepleierforbund (NSF), mener at venøs blodprøvetaking absolutt er en sykepleieroppgave. Det er derfor naturlig at sykepleiere får opplæring i blodprøvetaking både under studiet og på sykehus. Sykepleierne har imidlertid ikke kapasitet til å påta seg stadig nye oppgaver, blodprøvetaking må derfor fortsatt hovedsakelig være en bioingeniøroppgave.

- Bioingeniørene har best kompetanse i blodprøvetaking og de bør ha hovedansvaret. På netter og i helger – og ikke minst i primærhelsetjenesten - er det uansett naturlig at sykepleiere tar prøvene. Sykepleiere må derfor ha et kunnskapsnivå som gjør at prøvene blir tatt og behandlet riktig.

- Bør venøs blodprøvetaking inn i de nasjonale retningslinjene for sykepleierutdanning?

- På stående fot har jeg ikke oversikt nok til å svare ja eller nei på det, men det er viktig at studentene lærer prosedyrer som blodprøvetaking allerede på studiet. Først og fremst er det imidlertid arbeidsgivers ansvar at sykepleierne - og andre - har oppdatert kunnskap og kan gi gode og forsvarlige helsetjenester.

Naustvik er positiv til å samarbeide med BFI.

- Absolutt. Dette bør vi prate om. Det er viktig å sikre riktig kompetanse på rett sted, og fagforeninger har alt å vinne på å samarbeide om slike spørsmål, sier hun.

Sentralisert eller desentralisert? Bioingeniør eller sykepleier?

Store sykehus som St. Olavs hospital, Akershus universitetssykehus og Oslo universitetssykehus, har praktisert desentralisert prøvetaking i flere år. Men hva med sykehus som er under planlegging/bygging i dag? Hva velger de?

Stavanger universitetssjukehus går for desentralisert
Lene Mikkelsen, sjefsbioingeniør ved Avdeling for medisinsk biokjemi, forteller at sykehusets ledergruppe i desember i fjor vedtok at andre enn bioingeniørene skal ta blodprøvene i det nye sykehuset.

- Vi har allerede startet med et pilotprosjekt på én klinikk med fem sengeposter. De skal være klare for å overta prøvetakingen allerede til sommeren. Når vi flytter inn i nytt sykehus i 2024 skal alle sengeposter ta prøvene selv. Det er for det meste helsesekretærer som skal overta jobben, siden de har det som del av utdanningen sin.

- Hvorfor velger dere desentralisering?

- Fordi vi ofte ikke klarer å tilfredsstille rekvirentenes krav til service. De siste årene har det kommet et økende antall klager til avdelingen om at prøvesvarene kommer for sent. Dette får konsekvenser for pasientbehandlingen og kan også påvirke utskriving av pasienter, hevder Mikkelsen.

Hun forteller at «Nye SUS» får rørpoststasjoner i tilknytning til de fleste ekspedisjoner/tun, totalt rundt 48 stasjoner. I hver etasje i sengeområdene blir det fire rørpoststasjoner.

- Desentralisert blodprøvetaking ligger som et premiss for anskaffelsen av rørpost. Det er lagt til grunn at prøvetakingen i størst mulig grad skal skje der pasienten er, på avdeling/post eller poliklinikk, og at rørpost skal sikre at blodprøver raskest mulig transporteres fra avdelingene og til laboratoriet, forteller Mikkelsen – og legger til:

- Det er Medisinsk biokjemi som skal ha ansvar for opplæringen i blodprøvetaking - både teoretisk og praktisk.

Finnmarksykehuset Klinikk Hammerfest: Bioingeniørene skal ta prøvene

I Hammerfest, er det fortsatt bioingeniørene som skal ha ansvar for blodprøvetakingen, også etter at det nye sykehuset er tatt i bruk.

- Helt i startfasen ble muligheten for rørpost og desentralisering nevnt, men det var ikke et ønske fra laboratoriets side, først og fremst siden det ville ført til en reduksjon av ansatte på laboratoriet, noe som igjen ville gjort oss enda mer sårbare ved sykdom/fravær. Vi diskuterte også hvordan den preanalytiske kvaliteten ville blitt påvirket, sier Kine Aasheim, fagbioingeniør ved sykehuset.

Hun forteller at hun akkurat nå er i gang med opplæring av sykepleiere i blodprøvetaking som et ledd i beredskapsplanen i forhold til covid-19.

- Mitt inntrykk er at sykepleiere i liten grad er klar over betydningen av en god prøvetaking, sier Aasheim.

Universitetssykehuset Nord-Norge Narvik: Sentralisert prøvetaking

I Nye UNN Narvik, som skal være innflyttingsklart i september 2024, planlegges det fortsatt for at laboratoriet - med bioingeniører og helsesekretærer - skal ta blodprøvene, forteller Gry Andersen, driftsleder ved sykehuset. Hun er selv utdannet bioingeniør og har vært leder for BFI.

Det er bioingeniørene som har kompetanse til å vurdere feilkilder når det gjelder videre analyse, mener hun.

- En ubrutt kjede fra prøvetaking til svarutgivelse gir bedre pasientsikkerhet, man unngår kompetansebrist og ved feilsøk er det lettere å kontrollere at det preanalytiske er gjort riktig, sier Andersen, og tilføyer:

- Sykepleiere og annet personell på sengepost har dessuten nok andre oppgaver å ivareta.

Andersen mener at det også er viktig at bioingeniørene ser pasienten bak prøveglassene, det gir bedre motivasjon.

- Å ha en gruppe bioingeniører som er veldig god på prøvetaking, bidrar dessuten til at pasientens opplevelse blir bedre.

Sykehuset Innlandet: Har ikke tatt stilling

Sykehuset Innlandet har ikke avgjort hvordan blodprøvetakingen skal organiseres i nytt sykehus. Debatten om det framtidige sykehuset går fremdeles høyt i Innlandet. Inntil det blir tatt en endelig beslutning, er det en noe avventende stemning, forteller Mona Elin Steen, avdelingssjef ved Avdeling for blodbank og medisinsk biokjemi.

- Det er uansett ikke snakk om en eventuell ny sykehusstruktur og nytt sykehus før tidligst i 2028. Det er derfor for tidlig å diskutere hvordan blodprøvetakingen skal skje i fremtida, sier Steen.