Tett samarbeid i Trondheim

Hvert år starter om lag 70 studenter på bioingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST). Som alle andre bioingeniørstudenter skal de, ifølge rammeplanen, ha minst 20 studiepoeng ekstern praksis i løpet av utdannelsen. Men hvor?

– Helse Midt-Norge kan ikke ha over 70 studentene i praksis tre måneder hvert år, det har ikke helseforetaket kapasitet til. Derfor har vi måttet tenke alternativt rundt praksisstudier, påpeker Randi Utne Holt, leder for bioingeniørutdanningen i Trondheim.

Da Laboratoriesenteret ved St. Olavs Hospital sto ferdig for et tiår siden, hadde bioingeniørutdanningen vært med på å planlegge bygget. Resultatet var blant annet undervisningslaboratorier vegg-i-vegg med sykehusets egne laboratorier.

Les også: Nye tanker om ekstern praksis

I samme bygg

Prosjektet Kvalitet i praksisstudier etterlyser tettere samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner og praksisfeltet. I Trondheim får studentene sin undervisning noen meter unna en fremtidig arbeidsplass.

Det gir flere fordeler, mener instituttleder Utne Holt. Utdanningen får god tilgang på humanbiologisk materiale, og mulighet for tett faglig kontakt og hospitering. Ansatte ved St. Olavs deltar aktivt i undervisningen som timelærere, veiledere og i kombinerte stillinger. I tillegg har utdanningen en egen kontaktperson i St.Olavs Hospital for ekstern studiepraksis. Ikke minst får studentene muligheter til å øve, øve og øve.

– I et akkreditert medisinsk laboratorium kan ikke studentene prøve og feile så mye. I våre undervisningslaboratorier får studentene god anledning til å trene på og utforske ulike instrumenter uten at det får uheldige konsekvenser for diagnostisk arbeid, påpeker Utne Holt.

Moderne instrumentpark

Bioingeniørutdanningen i Trondheim hører inn under Fakultet for teknologi. Det mener instituttlederen er positivt. Utdanningen deler laboratorier og avanserte analyseinstrument i grunnlagsfagene med Institutt for kjemi, og de møter stor forståelse for behovet for en oppdatert instrumentpark, forklarer hun.

Arbeidsgruppen som har vurdert behovet for ekstern praksis i bioingeniørutdanningen vil ha mer oppmerksomhet rundt hva studentene skal lære i praksis, mindre om hvor mange studiepoengene praksisen utgjør. Det er instituttleder Utne Holt helt enig i.

– At en student har hatt tre ukers ekstern praksis sier ingenting. Det viktige er innholdet i praksisen og hvilke ferdigheter og kunnskaper studenten opparbeider seg. Noen ferdigheter kan like gjerne øves i et velutstyrt undervisningslaboratorium, sier Utne Holt.

Automasjonspraksis

Hun forteller at tilbakemeldingen fra arbeidssteder er at studentene fra Trondheim er flinke til å ta seg frem på ulike instrumenter. Likevel, det er ikke alt studentene kan lære ved skolens laboratorium.

Derfor har studentene ved HiST fire ukers «automasjonspraksis» i andre studieår. Da sendes de til sykehuslaboratorier over hele landet for opplæring i store automatiske analysemaskiner, kvalitetssikringssystemer, laboratorielogistikk og håndtering av store prøve- og datamengder. Vaktarbeid og blodprøvetaking av pasienter er også en viktig del av den eksterne studiepraksisen.

– Vi mener våre studenter få både i pose og sekk: Trygghet og tid til utprøving i undervisningslaboratorier og nærhet til praksis ved sykehuset, mener instituttlederen ved HiST.