Aktuelt

Helse Sør-Øst regner med å kunne spare betydelige beløp når felles labdatasystem er på plass. I dag er det 10 systemer og 31 databaser. Illustrasjon: iStockphoto

Ti labdatasystemer forsvinner, ett nytt skal erstatte alle

Patologi står først i køen når felles labdatasystem innføres i hele Helse Sør-Øst.

Publisert Sist oppdatert

Høsten 2012 markerte starten på et kjempeprosjekt for laboratoriene i landets største helseregion: Å erstatte alle eksisterende systemer innen medisinsk biokjemi, mikrobiologi, patologi og blodbank med LabVantage Medical Suite (LVMS).

Det nye Østfold-sykehuset på Kalnes fikk rollen som «prøvekanin», og i løpet av åtte år skulle omleggingen være fullført i hele regionen.

Slik gikk det ikke. I en oppsummering til styret i Helse Sør-Øst står det at innføringen i Østfold ble «lang og krevende», med «utilfredsstillende leveranser fra leverandøren» og «omfattende ressursbruk», før det etter hvert begynte å gå bedre.

Nå er det gitt klarsignal for å rulle ut patologidelen av nytt labdatasystem i hele Helse Sør-Øst. Det skal skje i løpet av 2018 og 2019.

Bedre flyt og digital patologi

- Fagområdet patologi har stort behov for effektiv samhandling mellom sykehusene, sier Arnstein Hodne, prosjektleder for Regional Lab.

Kreftpasienter undersøkes og behandles på flere sykehus. Å samle alle patologiavdelingene i ett datasystem med én database skal gi bedre flyt i diagnostikk og oppfølging.

Arnstein Hodne
Arnstein Hodne er leder for prosjektet Regional Lab. Foto: Svein Arild Nesje-Sletteng

En annen grunn til å prioritere patologiområdet, er at man ønsker å stå klar til å kunne høste fruktene av digital patologi. Som Bioingeniøren skrev i forrige utgave, er en stor endringsprosess på trappene. Når snitt skannes og lagres digitalt, blir det mye lettere å dele informasjon. Men da må sykehusene bokstavelig talt være på nett med hverandre, og ha datasystemer som kan «snakke sammen».

Stegvis innføring

Styret i Helse Sør-Øst skal fatte et eget vedtak om den videre gangen i prosjektet etter patologifasen. Men såfremt den nåværende planen for innføring av LVMS blir fulgt, skal Oslo universitetssykehus ta i bruk fellessystemet for medisinsk biokjemi, mikrobiologi og immunologi i 2020/21. Så følger de øvrige foretakene i puljer på to og to. Akershus universitetssykehus og Sykehuset Innlandet blir de siste, de skal være i mål høsten 2023.

Blodbank må vente til slutt

Dermed er det blodbankene som vil være sist ut med å ta i bruk nytt labdatasystem. Planen er at innføringen starter høsten 2021, og fullføres mot slutten av 2024.

- Blodbankmodulen i LVMS var ikke ferdig utviklet da labdataprosjektet startet i 2012, og vi så underveis i innføringen i Østfold at det ble for omfattende å forsøke å få med blodbankdelen, sier Hodne.

Må ha brukerne med på laget

Helse Sør-Øst skal sørge for spesialisthelsetjenester til 2,9 millioner nordmenn. Regionen har større pasientgrunnlag enn de tre andre helseregionene til sammen og omfatter laboratorier med mye forskning og nasjonale spesialfunksjoner.

- Hva er den viktigste faktoren for å lykkes med dette prosjektet?

- Brukermedvirkning! Vi må ikke komme dit at vi «kjører gjennom» noe, og så viser det seg at løsningen ikke fungerer for de som skal bruke den. I prosjektet jobber klinikere med å tilpasse løsningen, og vi har et fagnettverk som gir anbefalinger, sier Hodne.

Han er sikker på at et standardisert laboratoriedatasystem vil gi økt kvalitet og effektivitet.

- Men jeg mener ikke at man kan lage en mal ved ett sykehus, og så kopiere den til alle andre. Systemet skal kunne håndtere lokal variasjon når det er nødvendig, men der det er mulig skal vi standardisere, sier han.

ARTIKKELEN FORTSETTER UNDER BILDET

Prosjekt Regional Lab
Grafikk: Ketill Berger

Prosjekt regional lab

Hva er målet?

Helse Sør-Øst skal samles til ett labdata-rike. Innen utgangen av 2024 skal det være ett datasystem og én database for medisinsk biokjemi, mikrobiologi, patologi og blodbank.

Hvor langt har man kommet?

Det felles labdatasystemet er innført for tre av fire fagområder (ikke blodbank) ved det nye sykehuset i Østfold. Nå skal, i første omgang, felles patologisystem rulles ut i resten av Helse Sør-Øst. Sykehusene er delt inn i to puljer. Alle skal være i mål innen utgangen av 2019.

Hva koster det?

Regional løsning for patologi: 239 millioner kroner
Totalkostnad for nytt labdatasystem: Cirka 840 millioner kroner

Disse datasystemene skal bort:

Med. biokjemi: Unilab, Swisslab, C5LIMS, Analytix, Flexlab
Mikrobiologi: Miclis, Flexlab, Analytix, Swisslab, Unilab
Patologi: Sympathy, DocuLive patologi
Blodbank: Prosang, LabCraft

Regner med stor IKT-innsparing

Helse Sør-Øst regner med å kunne spare betydelige beløp når felles labdatasystem er på plass. I dag er det 10 systemer og 31 databaser. Å drifte ett system og én database beregnes å kreve 29 færre årsverk. Slik er regnestykket:

  • Billigere drift og forvaltning: 20 millioner kroner
  • Enklere forvaltning av integrasjoner: Minst 10 millioner kroner.
  • Færre vedlikeholdsavtaler for labdatasystemer når de gamle fases ut: 23 millioner kroner.
  • Total årlig besparelse: Mellom 50 og 60 millioner kroner.

Kilder: Saksfremlegg til styremøte i Helse Sør-Øst, 27. april 2017, prosjekt Regional Lab.

Langt og krevende prosjekt

Felles labdatasystem har hatt en trang fødsel. Å få løsningen på plass for de største fagområdene kan bli svært krevende.

Det mener Rita von der Fehr, konserntillitsvalgt for SAN i Helse Sør-Øst og medlem av programstyret for Regional klinisk løsning.

Derfor mener hun det er klokt at LVMS først tas i bruk kun for fagområdet patologi, og at det så blir en gradvis innføring for de andre fagområdene.

Rita von der Fehr.

- For patologilaboratoriene, som har vært så manuelle, blir felles laboratoriedatasystem et løft. De tar et skritt i retning digital patologi, sier von der Fehr.

Hun påpeker at dette også gir bedre tid til å videreutvikle LVMS for de andre fagområdene. Oslo universitetssykehus (OUS) er spesielt utfordrende, med omfattende og spesialisert laboratorievirksomhet.

- Per i dag vil innføring av LVMS innebære mange skritt tilbake for medisinsk biokjemi ved OUS. Det har vist seg at systemet ikke kan puttes rett inn i sykehusene, det må utvikles, sier von der Fehr.

Men standardisering i hele Helse Sør-Øst har også sine fordeler.

- Når det er gjennomført, blir det enklere å gå videre til nye og bedre løsninger, sier hun.

En usikkerhetsfaktor er hva som skjer med Helse Sør-Østs store outsourcing av IT-drift. Prosjektet ble stanset etter at det ble avslørt at utenlandske IT-arbeidere hadde tilgang til pasientdata. Manglende fremdrift i dette prosjektet vil også påvirke regionaliseringen av labdatasystemer.

Powered by Labrador CMS