To bioingeniører og én journalist tester spill

Av GRETE HANSEN, journalist

- Huff da, her var det mye jeg ikke husket. Jeg ble ikke sertifisert, sier Rebekka Nilsen.

- Jeg ble, men først etter å ha tatt tre av modulene på nytt, sier Jan Heggernes.

De to er nybakte bioingeniører – akkurat ferdige med bacheloren ved Universitetet i Agder. Nå jobber begge ved Sørlandet sykehus i Kristiansand - og denne ettermiddagen har de tatt Bioingeniørens utfordring om å teste Fürst sitt prøvetakingsspill «Prøvetakingsmesteren».

Fin læring

Etter endt dyst er Heggernes litt overrasket over at han ikke besto ved første forsøk. Han er tross alt sertifisert prøvetaker på laben i Kristiansand og har tatt mange prøver der, ved siden av studiene.

- Men en del av dette gjelder bare for Fürst. De har for eksempel andre krav til koagulasjonsanalyser enn på sykehus - og annen merking av glass, sier han.

- Dette var uansett veldig fin læring, mener Nilsen – og tilføyer:

- Han mannen som følger oss igjennom hele spillet var riktignok litt for hyggelig. Jeg trenger ikke ros når jeg svarer feil.

Rusten prøvetaker

Undertegnede, som har hatt et skrivende yrke i mange år, tok utallige blodprøver for 30-40 år siden, både på sykehus og på legesenter. Så hva sitter igjen av kunnskapen? Jeg er med på leken og tester spillet jeg også, uten de store forventningene.

Den første modulen, «pasientforberedelser» går noenlunde greit, … det vil si jeg trodde det gikk greit. Resultatet er tre av fem stjerner og jeg har dermed ikke bestått. Jeg visste blant annet for lite om døgnvariasjonene for bilirubin og jern. Lettere irritert tar jeg modulen på nytt – og fire hyggelige stjerner dukker opp på skjermen. Jeg forstår at dette er hele vitsen. Man forsøker på nytt helt til man har lært!

Ikke sertifisert

Mer optimistisk går jeg i gang med modulen «prøvetaking av barn». Jeg jobbet tross alt fire år ved en lab som betjente barneavdelingen på sykehuset.

På skjermen møter jeg lille Ylva – og hun snakker til meg! Hun forteller blant annet at hun vil sitte på mammas fang. Til tross for at jeg gjetter mange av svarene (like mye psykologi som bioingeniørfag) ender jeg opp med tre stjerner her også. Og jeg lærer! Ikke visste jeg at antall leukocytter kan stige med opp mot 50 prosent hvis barnet illskriker under prøvetakingen.
I modulen «rørtype, behandling og merking» går det riktig dårlig. Bare to stjerner. Jeg unnskylder meg med at farger og innhold har endret seg en del siden mine glansdager på lab.

Når konkurranseinstinktet slår inn

Jan Heggernes synes også at merkingen av rør bød på problemer.

- Fürst merker ikke glassene på samme måte som vi gjør her på Sørlandet sykehus, sier han – og forteller samtidig at han har stor sans for spillbasert læring. I hematologi har han brukt Cellavision sitt spill der man tester kunnskaper om blodceller.

- Da klassen begynte å bruke det, skjerpet vi oss skikkelig, for da slo konkurranseinstinktet inn, forteller han.

Barnslig språk?

Også Nilsen liker spillbasert læring og hun anbefaler gjerne «Prøvetakingsmesteren» til landets bioingeniørstudenter.

- Men den har kanskje et litt vel barnslig språk? Bioingeniørstudenter ville nok foretrukket en litt mer akademisk vri. Men alt i alt er dette bra. Det var både gøy og lærerikt.

- Men man må altså ha i bakhodet at spillet er laget for Fürst. Alle svarene stemmer ikke nødvendigvis for sykehuslaboratorier, avslutter Heggernes – som utnevnes til dagens vinner. Han var den eneste av oss som ble sertifisert.

Målet er færre preanalytiske feil

- Vi har laget dette spillet først og fremst for å få ned antall preanalytiske feil, sier Jane Mørch-Jensen, markedssjef i Fürst.

«Prøvetakingsmesteren» var klar for bruk omtrent samtidig som koronapandemien forhindret fysiske møter, men det var en tilfeldighet.

Jane Mørch-Jensen og Linda Dragland (markedsbioingeniør) hadde da allerede samarbeidet med firmaet Attensi om spillet en god stund.

Mange preanalytiske feil

- Vi har et opplæringshefte som inneholder mye av det man trenger når man skal ta blodprøver, men vi så at det likevel ble gjort mange preanalytiske feil. Vi tenkte at et digitalt læringsspill kunne være til hjelp, sier Mørch-Jensen.

- Vår erfaring er at selve stikket ofte får mer oppmerksomhet under opplæring enn preanalyse generelt. Det blir gjort feil ved både valg og merking av rør, og ikke minst ved sentrifugeringen – vi får en del hemolyserte prøver, påpeker Dragland.

Gode tilbakemeldinger

Fürst har vanligvis flere skoleklasser på besøk hvert år – for det meste helsesekretærelever. Da det ikke var aktuelt på grunn av pandemien, kunne Mørch-Jensen og Dragland i stedet sende «Prøvetakingsmesteren» ut til de videregående skolene.

- Tanken er at elevene kan konkurrere med seg selv – eller med hverandre. De kan lage konkurranser og ha det gøy mens de lærer, sier Mørch-Jensen.

Hun forteller at tilbakemeldingene så langt er gode. Og nå vil Fürst også ha med bioingeniørstudenter.

Gratis!

- Vi tror spillet kan være nyttig for dem også. Det gir riktig nok ikke en fullverdig innføring i alle forhold rundt prøvetaking, men gir en god introduksjon til mange viktige temaer, sier Dragland.

- Vi har laget dette spillet først og fremst for å få ned antallet preanalytiske feil. Det er gratis og kan lastes ned av hvem som helst. Jeg håper flest mulig gjør det, avslutter Mørch-Jensen.