Ukrainske Lilya reiste til Lviv for å jobbe frivillig - og for å hente moren sin

Av GRETE HANSEN, journalist

- Jeg har vært veldig bekymret for sønnen min som ble igjen i Lviv da vi andre reiste tilbake. Han har jobbet som frivillig med humanitært arbeid der. Nå er han akkurat kommet hjem igjen, forteller Lilya Boboshko Tømmerås (46).

Da Bioingeniøren snakket med henne var det bare en drøy uke siden hun kom tilbake fra Lviv i Ukraina. Sammen med sin norske ektemann, sønnen på 19 år og en venn av familien, hadde hun tilbrakt seks dager der. Med seg i minibussen hadde de medisiner og medisinsk utstyr som de hadde samlet inn fra venner og bekjente i Norge. Hjemme i Moss passet en 18 år gammel datter på sin femårige lillesøster.

- Samtidig som jeg var bekymret for sønnen min, var jeg selvsagt veldig stolt av både ham og søsteren, sier Lilya.

Fem år med biologistudier

Hun kom til Norge - og Moss - for sju år siden sammen med sin norske ektemann. Med seg fra Ukraina hadde hun en femårig universitetsutdanning i biologi og fysiologi. Med noen måneders supplerende utdanning kunne hun fått jobb som bioingeniør i hjemlandet, forteller hun. Det ville gitt henne kompetanse tilsvarende en norsk bioingeniør med mastergrad.

Men det ble ikke så mye biologi på Lilya i Ukraina, i stedet jobbet hun (blant mye annet) som guide i Lviv og reiseleder i Europa. I Norge fikk hun lyst til å ta opp igjen faget, og høsten 2019 begynte hun på bioingeniørutdanningen i Østfold. Akkurat nå har hun praksis ved sykehuset i Moss.

- Jo mer praksis jeg har, jo mer sikker er jeg på at dette er et av verdens viktigste yrker, sier hun – og legger til:

- Jeg er så takknemlig for alle støtten jeg har fått fra de som jobber på laboratoriet her i Moss.

Enorm frivillig innsats

- Hvordan opplevde du krigsutbruddet 24. februar?

- Jeg sliter – jeg er ofte deprimert, og jeg har problemer med å konsentrere meg. Det var verst i starten, men det å reise til Ukraina – å få være med på frivillig arbeid – det hjalp. Jeg er roligere nå, sier Lilya.

Hun forteller om en enorm frivillig innsats i Lviv, byen som ligger like ved den polske grensa og som i skrivende stund ennå ikke er bombet.

- Hele familien min er engasjert – i likhet med de fleste andre i byen. De bruker nesten all fritid til å hjelpe flyktninger som kommer fra andre deler av Ukraina.

Rapporter fra Ukraina

Lilyas mann, Ola Tømmerås, er journalist i Fagbladet. Han skrev flere artikler under reisen og han har blant annet intervjuet Lilyas nevø, Markiyan Fetsych, som er lege. Fetsych er en av initiativtakerne til et medisinsk senter i Lviv som blant annet samler inn og distribuerer medisiner og medisinsk utstyr til fronten. Tømmerås skriver:

«Rundt ham romsterer sykepleiere og studenter med rutinerte hender gjennom innholdet i ankomne esker fra giverland. De finleser etiketter, som ofte har helt andre navn og virkemidler i produktene enn hva de er vant med, og merker og pakker på nytt. På den nå strengt bevoktede gårdsplassen ved Kulturpalasset sjauer andre pakkene i busser og lastebiler.
– Logistikken er god. Vi har fortsatt fungerende togforbindelse til Kharkiv. Folk stiller med busser og lastebiler. Melder seg til innsats og kjører. Vi får medisiner av gårde til hver eneste region i landet, forteller Markiyan Fetsych". (fagbladet.no 11.03)

Tømmerås skriver også om gjensynet med Lilyas familie:

«Verdens varmeste mottakelse i verdens vakreste familie var beroligende. Vi spiste borsj og vi lot oss sjarmere av at kirka i Syhiv utenfor Lviv spilte nasjonalsangen med klokkene etter fare-over-signal fra den eneste flyalarmen som gikk mens vi var der». (fagbladet.no 14.03)

- Mamma var ti år da andre verdenskrig tok slutt. Hun har opplevd flyalarm og tilfluktsrom tidligere og hun opplevde det nå på nytt i Lviv. Det satte spor og det ville vært forferdelig å utsette henne for flere slike hendelser, sier Lilya.

Sommerferie i Ukraina?

Dagen før invasjonen, midt i bekymring og krigsfrykt, fikk Lilya en gledelig beskjed. Den kom fra Sykehuset Østfold. Sommerjobben på Avdeling for mikrobiologi på Kalnes var i boks, og allerede etter påske starter opplæringen.

- Jeg var i praksis der og likte meg veldig godt. Mikrobiologi må være den mest interessante jobben en bioingeniør kan ha. Det var også det faget jeg likte best da jeg studerte i Lviv, så jeg håper at jeg en dag får fast jobb på et mikrobiologisk laboratorium.

Men mest av alt håper hun at krigen snart tar slutt og at hun kan reise tilbake og jobbe som frivillig med gjenoppbyggingen. Hun sliter med dårlig samvittighet for at hun er i Norge nå – og ikke i det krigsrammede hjemlandet.

- Jeg tenker på alle ukrainerne som er så hardt rammet, jeg skulle så gjerne gjort enda mer enn jeg får gjort herfra. Jeg har aldri vært så motivert til å jobbe for og støtte hjemlandet mitt som nå.

Men familien Boboshko Tømmerås har planer om å reise til Ukraina allerede i august, de ble lagt lenge før krigen brøt ut. Yngstedatteren har vært der bare en gang og nå er det meningen at familien på fem skal oppleve Ukraina sammen.
- Jeg håper det blir noe av, sier Lilya Boboshko Tømmerås.