Urinprøveprosjekt på St. Olavs hospital: Målet er å få ned bruken av antibiotika

Bioingeniørene ved avdelingen hadde lenge vært frustrert på grunn av mangelfulle rekvisisjoner. Høsten 2018 bestemte de seg for å sjekke hvor mange det egentlig gjaldt. De kartla 800 prøver fra primærhelsetjenesten og fant ut at 20 prosent av dem var uten kliniske opplysninger.

- Det tilsvarer 10 000 prøver i året. Det er klart at vi måtte utforske det videre, sier Martin Petersen, seksjonsleder ved medisinsk mikrobiologi. Når Bioingeniøren treffer ham og Hege Snøsen, fagansvarlig bioingeniør ved avdelingen, er innovasjonsprosjektet de har satt i gang bare noen måneder gammelt.

- Vi vurderte først om vi rett og slett skulle avvise mangelfulle prøver og rekvisisjoner, det gjør nemlig en del andre mikrobiologiske avdelinger, men vi kom fram til at vi heller ville opplyse rekvirentene – og dermed endre adferden deres, forteller Snøsen.

En gjenganger

Hun har eksempel på en problemprøve som er en gjenganger: Positiv urinstix, moderat oppvekst av E-coli og ingen kliniske opplysninger.

- Det naturlige er kanskje da å gjøre en resistensbestemmelse, men før vi gjør det bør vi vite om pasienten faktisk har symptomer på urinveisinfeksjon (UVI). Gir vi ut resultatene av resistensbestemmelsen, gir vi nemlig sterke signaler om at pasienten bør ha antibiotika, forklarer Snøsen.

- Og da kan vi ende opp med unødvendig bruk av antibiotika, sier Petersen. Han påpeker at det står klart og tydelig i nasjonale retningslinjer at asymptomatisk bakteriuri, med noen få unntak, ikke skal behandles.

Tverrfaglig prosjektteam

Petersen ble satt til å lede prosjektgruppa, som i tillegg til ham selv og Snøsen omfatter to fagbioingeniører, en IKT-koordinator (som også er bioingeniør), en økonom - og to overleger. Molde sykehus ble representert med en LIS-lege. Det er med andre ord et tverrfaglig team som styrer prosjektet.
Det ble sendt inn flere søknader om økonomisk bistand - og i desember ble prosjektet tildelt 375 000 kroner i innovasjonsmidler fra Helse Midt-Norge RHF. Det ligger også en søknad inne om midler fra St. Olavs hospital.

- Halvparten av pengene går til frikjøp av Hege. Hun skal blant annet reise rundt og intervjue rekvirenter i primærhelsetjenesten. Resten går til et eksternt firma som skal designe løsninger som både er tilpasset behovene til rekvirentene – og til laboratoriet, forteller Petersen.

Informasjonen forsvinner på veien

Snøsen er kommet godt i gang med intervjuene. Hun reiser til hjemmetjeneste, sykehjem og legekontor og snakker med de sykepleierne, legene og helsesekretærene som samler inn prøvene og håndterer dem.

- Oppgaven min er å finne ut hvorfor vi ikke får de kliniske opplysningene vi trenger. Det er faktisk en trivelig jobb. Folkene jeg snakker med er hyggelige, engasjerte og kunnskapsrike.

- Og hva har du funnet ut?

- Blant annet at helsepersonell generelt gjør en god vurdering før en urinprøve tas, men at informasjon om pasientens kliniske tilstand forsvinner et sted på veien til laboratoriet. Prøven kan håndteres av mange ledd og overføringen av informasjon skjer gjerne muntlig, sier Snøsen.

Målet er mindre bruk av antibiotika

Alle vet dessuten ikke hva slags kliniske opplysninger som er relevant for laboratoriet, forteller hun. Laboratoriet har med andre ord et forbedringspotensial når det gjelder informasjon.

- Vi har også lært mye om hva slags utfordringer rekvirentene møter. For eksempel er det ikke helt lett å vurdere eldre pasienter, siden de ikke alltid har de typiske symptomene på UVI som dysuri og hyppig vannlating. Det er enklere for sykepleierne å vurdere UVI hos eldre når de kjenner pasienten godt. Slik informasjon tar vi med oss videre, forklarer Snøsen.

- Hva er gevinsten for rekvirentene som skal bruke appen?

- Den er først og fremst overordnet og langsiktig, nemlig at bruken av antibiotika forhåpentligvis avtar. En mer kortsiktig gevinst kan være økt kvalitet og mer korrekt håndtering og vurdering av prøven fra laboratoriets side. Løsningen bør uansett være enkel og rask å bruke, sier prosjektleder Petersen.

Integrert i laboratoriedatasystemet

Løsningen som prosjektgruppa skal diskutere seg fram til, skal ifølge Petersen kunne brukes slik at rekvirenten får veiledning der og da mens de håndterer pasienten. En mulighet er at de MÅ innom appen når de rekvirerer.

- Og hvis dette integreres i Helseplattformen blir opplysningene automatisk overført til laboratoriedatasystemet. Det er målet, sier han.

Men ingenting er endelig bestemt. En prototyp bør være klar før årsskiftet, men Petersen og Snøsen vil ikke forhaste seg, de vil heller ha en gjennomtenkt og god løsning.

- Kunne dere ikke ha klart dere med et infoskriv?

- Et infoskriv har kort levetid, det vet vi av erfaring. Vi trenger noe som går dypere. Hadde vi hatt masse penger kunne vi tenkt oss en person som ga kundeservice per telefon. Men det er jo alt for dyrt, sier Petersen.

Fagartikkel om samme tema

Dette nummeret av Bioingeniøren inneholder også en fagartikkel om rekvirering av urinprøver, der rekvirentene er sykehusleger eller sykepleiere. Den viser at rekvirering av urinundersøkelser ofte blir gjort på feil grunnlag – også innad i sykehuset.

- Er det en problemstilling dere kjenner igjen?

- Det gjør vi – og det blir spennende å lese artikkelen. Men i første omgang er det altså primærhelsetjenesten vi har valgt å konsentrere oss om, sier Petersen.

Prosjekt i medvind

I første omgang er det Avdeling for medisinsk mikrobiologi som kommer til å høste nytte av innovasjonsprosjektet, men Petersen tror det kan overføres til andre fagområder – og prøvematerialer.

- Prosjektet er presentert for klinikkledelsen og responsen var positiv. De ønsker gode ideer velkommen. Det passer dessuten godt inn i Legeforeningens «Kloke valg»-kampanje. Vi har hatt medvind.

Han forteller at prosjektet nå er i en fase der legekontor og sykehjem skal rekrutteres til å teste en tidlig versjon av appen i papirform. Målet er å få tilbakemeldinger om hva som oppleves enkelt og hva som er tungvint.

- Vi ønsker mest mulig input og inspirasjon, så hvis andre «der ute» har ideer og innspill, er det bare å ta kontakt, avslutter Hege Snøsen.

Kontaktinfo: Hege.Snosen@stolav.no eller Martin.Petersen@stolav.no

Les også: