Ut med kurs, inn med mobilen, anbefaler forsker

– Vi må slutte å tenke at «når vi skal lære noe nytt, drar vi på kurs,» fastslår høgskolelektor i pedagogikk Marianne Hagelia ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Hun har i en årrekke jobbet med bruk av IKT i utdanning og opplæring, og forsker nå på hvordan unge lærer via internett.

– Kurs er bare roten til dårlig samvittighet. Man lærer noe nytt og kult, men så fort man kommer tilbake på jobb, har man ikke tid eller utstyr til å bruke det, påpeker hun.

Arbeidsliv og fagfelt i hurtig endring krever livslang læring. Det mest effektive, mener pedagogen, er «just in time learning», altså at man lærer det man trenger, når man trenger det, på jobb. Men det fordrer at man har tilgang på læringsverktøy. Her har smarttelefonen og sosiale medier et stort og uutnyttet potensial, mener Hagelia. Hun ser også generasjonsforskjeller i synet på læring.

– Dagens unge studenter har en helt annen holdning til læring og kunnskap. De tenker «dette finner jeg ut av når jeg trenger det.» De er vant til at informasjon tilflyter dem hele tiden, forteller Hagelia.

Tilgang til faglige apper

Det fins i dag apper og nettsteder som kan være nyttige for bioingeniører. Spørsmålet er i hvor stor grad de benyttes. Bioingeniør Cecilie Løkseth (25) fra Molde sjukehus bekrefter at hun brukte flere faglige apper og nettsider som student enn hun gjør nå.

– I studietiden hadde jeg for eksempel stor nytte av en app for urinmikroskopi, men jeg har ikke brukt den siden jeg begynte å jobbe, forteller Løkseth. Dette til tross for at hun nå jobber på avdeling for medisinsk biokjemi og jevnlig utfører urinanalyser.

Én utfordring er at de fleste sykehus har regler mot bruk av privat mobiltelefon på laboratoriet. I tillegg har de færreste ønske om å bruke egen telefon på urene soner.

– Jeg skulle gjerne hatt en iPad på urinlaboratoriet, for eksempel, men innkjøp av slikt utstyr prioriteres ikke. Fremdeles er det nok slik at hvis ansatte trenger informasjon, går de til kontoret og søker på PC-en, sier seksjonsleder Cecilie Myklebust.

Faglig samarbeid på nett

Muligheten til å søke opp ny informasjon på stedet, når man trenger den, er én side av mobilens læringspotensial. Muligheten for faglig samarbeid både på egen arbeidsplass og med andre laboratorier er en annen.

– Det handler om å legge til rette for og utvikle en faglig delingskultur på nett, sier høgskolelektor Hagelia.

Hun fremhever blant annet det sosiale nettverket Workplace, et slags Facebook for arbeidsplassen, som et nyttig verktøy – ikke minst på arbeidsplasser hvor ansatte jobber skift. Her kan ansatte stille spørsmål og diskutere uten at man trenger å være på jobb samtidig.

– Å dele kunnskap med faglige kollegaer over hele landet kan også gjøres i mye større grad, sier høgskolelektoren.

Bioingeniøren har tidligere skrevet om at det formidles lite fra de mange små og store prosjektene som gjennomføres på laboratorier her til lands.

Les mer: Sykehuset i Vestfold vil ha mer forskning ved laboratoriene

Smarttelefonen og sosiale medier kan gjøre det enklere å diskutere og dele erfaringer med kollegaer på og utenfor egen arbeidsplass. Men da må verktøyene tas i bruk.

BFI: Kurs er en viktig møteplass

Marie Nora Roald, seniorrådgiver i BFI, er helt enig i at kurs med metodeopplæring er på vei ut. Opplæring i bruk av nye metoder og ny teknologi gjøres effektivt via nettet, så lenge man er motivert for å lære og vet at informasjonen fins online. Men hun understreker at BFI ikke har noen planer om å slutte som kursarrangør.

– Våre kurs og konferanser er møteplasser, viktige arenaer for dialog og utvikling. Vårt mål er å presentere beste praksis, som ligger i forkant av det som fins på nett. Ambisjonen er at vi gjennom faglig diskusjon på kurs skal skape noe som ikke fins fra før, sier Roald.

Hun minner om at noen må ta initiativet og sikre den faglige kvaliteten på det som utvikles på nett. Her har BFIs møteplasser en viktig rolle, mener hun.

Apper til glede for både studenter og erfarne