FAG Aktuelt
Utvikler sensor for blodsukkermåling i sanntid
En optisk fiber som føres inn i blodåren kan i fremtiden bli livreddende for intensivpasienter. Bioingeniør Tine Almås Hunt er med i teamet som utvikler den nye blodsukkersensoren.
På en operasjonsstue i Trondheim ligger en gris i narkose. To syltynne fibre er stukket inn i dyrets lyskearterier. På en pc-skjerm ser Tine Almås Hunt og forskerkollegene fra NTNU hvordan «pasientens» blodsukker utvikler seg. Når grisen får en dose sukker, stiger kurvene på skjermen nesten umiddelbart.
Scenen er fra NRK-programmet «Schrödingers katt», tidligere i år. Dyreforsøkene gir, ifølge Hunt, lovende resultater. Neste milepæl blir kliniske forsøk. Bioingeniøren håper at det allerede neste år er mennesker – ikke griser – som blir utstyrt med sensorer.
Fatale svingninger
Intensivpasienter kan oppleve store svingninger i blodsukkeret. Både hypoglykemi og hyperglykemi kan i verste fall være fatalt. I dag måler man blodsukkeret med jevne mellomrom, men det er ikke nødvendigvis godt nok. NTNU-firmaet GlucoSet vil, med teknologien de nå utvikler, gjøre det lettere å holde intensivpasientene innenfor et normalt blodsukkerområde.
En drømmejobb
Det var våren 2012 at den daværende bioingeniørstudenten kapret det hun beskriver som selve drømmejobben. En lapp på veggen på Høgskolen i Sør-Trøndelag fortalte at et firma trengte en bioingeniør til arbeid med en glukosesensor.
Hunt var midt i arbeidet med bacheloroppgaven, men tok seg tid til å sende en søknad. Forskning og innovasjon var noe hun hadde svært lyst til å jobbe med, dessuten hadde hun en personlig interesse i akkurat dette prosjektet. Ikke så lang tid i forveien hadde faren hennes blitt kritisk syk. Sykehuset fikk aldri kontroll over blodsukkeret hans, og han døde.
Kunstig pankreas?
GlucoSet ville ha med en bioingeniør på laget fordi yrkesgruppen er kjent for nøyaktighet i laboratoriearbeidet og solid kompetanse innen kvalitetssikring. Hunt gikk slik opp i arbeidet at det som i utgangspunktet skulle være en deltidsstilling, raskt ble fulltidsjobb med utvidede oppgaver. Nå håper og tror hun at prosjektet kommer helt i mål, slik at sensoren om noen år er i bruk ved intensivavdelinger rundt om i verden.
Høyt opp og langt fremme finnes også drømmen om en kunstig bukspyttkjertel: En sensor som kommuniserer med en datamaskin som gir brukeren riktig insulindose til enhver tid. Så langt har ingen funnet en optimal løsning. Kan forskningsmiljøet ved NTNU bli de første?
Kilder: gemini.no, glucoset.com, diabetes.no, Schrödingers katt 20.03.2014, intervju med Tine Almås Hunt.
