Vellykket prosjekt, men hva skjer nå?

Nå i januar skal prosjektrapporten overleveres til sykehusledelsen. Lisbeth Vedde, sjef ved Avdeling for medisinsk biokjemi ved Sykehuset Innlandet – og leder for prosjektet – oppsummerer at selv om prosjektet er vellykket og legene ønsker seg diagnostiske samarbeidspartnere også i framtida, er det helt uvisst om det skjer. Da må det i tilfelle ekstra bevilgninger til.

Trenger ekstra stillinger

Vedde frykter at det blir problemer med rekrutteringen i årene framover og manko på folk. Hvis det blir realiteten, kommer ikke kommunikasjonen med klinikerne til å bli prioritert i en travel hverdag.

Det hun håper på er at de sykehuspostene som har deltatt i prosjektet er så begeistret og oppildnet at de krever bioingeniørstillinger øremerket formålet.

- Det ville vært et sterkt signal overfor sykehusledelsen, mener hun.

Har bioingeniører lav selvfølelse?

Skulle avdelingen få de ekstra bevilgningene Vedde ønsker, trenger hun bioingeniører som er kompetente og som har lyst til å bli samarbeidspartnere. Det er ingen selvfølge. Da Vedde på tampen av 2013 lyste ut stillingene som prosjektmedarbeidere internt, forventet hun at en god del av de 220 bioingeniørene på Innlandet ville melde sin interesse. Bare fem gjorde det.

- Jeg synes responsen var skuffende lav og jeg har grunnet over hva årsaken kan være. Kanskje henger det sammen med at bioingeniører har lav selvfølelse?

Trenger undervisning i kommunikasjon

Hun tror bioingeniørkulturen fremdeles innebærer å utføre ordre og ikke stille så mange spørsmål. Det er en praksis som må endres, mener hun. Spesielt utdanningene har et ansvar for at nyutdannede bioingeniører har tro på egen kompetanse når de er ferdige. De bør ikke minst få undervisning i kommunikasjon.

- Det er vel også en lederoppgave å gjøre bioingeniørene tryggere på seg selv?

- Absolutt. Både jeg selv og andre bioingeniørledere bør diskutere hva vi kan gjøre for å bedre selvfølelsen og selvstendigheten til bioingeniørene, sier Lisbeth Vedde.