Verdens første genredigerte babyer skal være født i Kina

I 2015 forsøkte forskere i Kina for første gang å endre på genene i et menneskeembryo. Nå er nok en etisk grense passert, skriver Sigrid Bratlie og Ole Johan Borge fra Bioteknologirådet i en kronikk i Aftenposten: De to første genredigerte menneskene skal være født.

Redigerte inn hiv-immunitet

Konkret dreier det seg om to tvillingsøstre som skal ha fått endret CCR5-genet. Endringen gir beskyttelse mot hiv-infeksjon. Ifølge NRK lyktes redigeringen i å gi den ene søsteren beskyttelsen, men ikke den andre. Forskerne sier at ingen av barna har fått endringer eller skader på andre deler av arvematerialet. Genredigeringen ble gjennomført i forbindelse med assistert befruktning.

CRISPR er, enkelt forklart, en molekylær versjon av saks og lim. Dette verktøyet gjør det mulig å endre enkeltbaser i DNA med høy presisjon.

- Når man genredigerer et nylig befruktet egg, får alle cellene i kroppen den genetiske endringen. Endringen vil også gjelde kjønnscellene, og vil dermed gå i arv til alle etterkommerne, skriver Bratlie og Borge.

Kontroversielt å forbedre

Genredigering med CRISPR har stort potensiale, for eksempel kan man se for seg å redigere bort alvorlige, arvelige sykdommer. Men det er svært kontroversielt å gjøre endringer som går i arv. Ett spørsmål er om redigeringsteknologien er så presis at man ikke risikerer utilsiktede endringer. Et annet spørsmål er hvor grensen for redigering skal gå. Vil man nøye seg med å fjerne skader og sykdom - eller forsøke å lage "forbedrede" supermennesker?

- Selv om forskerne er raskt ute med å si at man ikke vil endre på egenskaper, som intelligens eller øyenfarge, så er det klart at det er det mange vil være bekymret for, sier Bjørn Hofman, professor i medisinsk filosofi, til NRK.

Han understreker at det nye kinesiske forsøket viser hvor flytende grensen mot forbedring kan være. Forskerne ville gi tvillingjentene beskyttelse mot hiv, en sykdom de ikke har og som det er begrenset risiko for å få.

Da befinner man seg i grenselandet mellom sykdomsforebygging og genetisk forbedring.

Da denne artikkelen ble skrevet, forelå det ikke uavhengig dokumentasjon på at det kinesiske forsøket var vellykket og at jentene faktisk er født.