Vestens legemidler i Indias vann

Sørøst i India ligger millionbyen Hyderabad. Like utenfor byen har flere legemiddelprodusenter bygget sine fabrikker. De siste tiårene har den indiske legemiddelindustrien vokst frem til å bli en av verdens største. Sammen med Kina produserer India brorparten av verdens legemidler. Svenske forskere har beregnet at halvparten av legemidlene som selges i Sverige inneholder aktive substanser som produseres i India, og 31 prosent av de aktive substansene produseres i fabrikker nær Hyderabad.

Rekordhøye konsentrasjoner

Midt på 2000-tallet ble de svenske forskerne, under ledelse av doktor Joakim Larsson fra Institutt for nevrovitenskap og fysiologi ved Sahlgrenska akademi i Gøteborg, oppmerksomme på at vannet som slippes ut fra ett av renseanleggene i Hyderabad var svært toksisk. Forskerne fikk etter hvert vite at vannverket mottar avløpsvann fra ikke mindre enn 90 ulike legemiddelfabrikker i området. Da Larsson og hans kollegaer tok prøver av vannet som ble sluppet ut av renseanlegget, fikk de resultater som både de og andre hadde vanskelig for å tro.

- Gruppen fant enormt høye nivåer av ulike legemidler. Blant annet fant vi nivåer av ciprofloxacin, et bredspektrum antibiotika, tilsvarende 30 mg/liter, forteller Carl-Fredrik Flach, seniorforsker i gruppen.

For å sette funnet i perspektiv: Nivået av ciprofloxacin i den indiske elven er ti ganger høyere enn nivået som fins i blodet til pasienter som behandles med legemiddelet. Ingen hadde noen gang tidligere påvist så høye konsentrasjoner av legemidler i naturen. Kritiske røster meldte seg umiddelbart, men oppfølgende undersøkelser og analyser har gitt de svenske forskerne rett: Nivået av legemidler i elven nær Hyderabad er rekordhøyt.

- Det er ikke nødvendigvis vannverket det er noe galt med. Renseanlegget er helt ok. Problemet er at det kommer så enormt mye avløpsvann, fra så enormt mange fabrikker, at det ikke er mulig for vannverket å få renset vannet. Renseanlegget er ikke bygget for å motta de mengdene med legemiddelforurenset vann som vi her snakker om, påpeker Flach.

Global trussel

De svenske forskerne har beregnet at mengden ciprofloxacin som slippes ut i elven kan være så høy som 44 kilo per dag – det tilsvarer 44 000 daglige doser av legemiddelet.

- Hvis du tar deg et bad i vannet rundt Hyderabad, vil du nok bli kvitt alle infeksjoner du måtte ha, fleiper Flach før han blir alvorlig:

- Problemet er: Hvor lenge vil antibiotikaen være effektiv? Hvor lang tid tar det før bakteriene blir resistente?

Flach og hans kollegaer er ikke de eneste som bekymrer seg for utvikling av resistente bakterier. Verdens helseorganisasjon (WHO) betegner antibiotikaresistens som en av de tre største truslene mot global helse. Og legemiddelutslipp i India angår oss alle.

- Det moralske aspektet er én side av saken. Vi i den vestlige verden lar India og andre lavkostland produsere våre medisiner – legemidler som ender opp med å forgifte miljøet. Men vi i Vesten har også egeninteresse i å redusere legemiddelutslipp. I dagens integrerte verden, hvor folk reiser overalt, spiller det ingen rolle hvor de resistente bakteriene fins. De vil spre seg over landegrenser i løpet av kort tid, understreker Flach.

Flere studier trengs

Flach og Larssons forskningsgruppe har allerede publisert studier som påviser miljøskader av legemiddelutslippene i India. Blant annet har de vist at rumpetroll som utsettes for vann med samme legemiddelkonsentrasjon som i den indiske elven, vokser 40 prosent mindre enn kontrollgruppen. Nå arbeider de svenske forskerne med å påvise nivåer av resistensgener i bakterier fra jord, vann og mennesker.

- Resistensgener kan overføres fra ulike bakterier og mellom forskjellige arter. Det er en betydelig risiko for at resistensgener som fins i miljøet kan spres til bakterier som forårsaker sykdom hos mennesker og dyr. Men for å kunne påvise spredning av antibiotikaresistens fra naturen til mennesker, trengs store og langvarige overvåkningsstudier. Resultatene fra slike studier ligger langt frem i tid, forteller Flach.

Ønsker internasjonale krav

I mellomtiden kan legemiddelprodusentene fritt fortsette å la spillvannet renne til vannverk som ikke er i stand til å rense avfallet. Det fins nemlig ingen internasjonale reguleringer for hvor mye aktive substanser legemiddelfabrikker får slippe ut. Og per i dag har forbrukere ingen eller liten påvirkningskraft.

- Det er umulig for forbrukere å vite hvor legemidlene er produsert. Det fins ingen krav til produsentene om å opplyse hvor og hvordan de aktive substansene i legemidlene produseres. Vi håper at vår forskning vil lede frem til internasjonale krav til legemiddelprodusenter for å begrense utslipp, sier Flach.

Vil du vite mer? NRK Brennpunkt besøkte Hyderabad fire år etter at Bioingeniøren skrev om de svenske forskernes arbeid. Situasjonen var like ille. Les, og se bilder, her: