Vestre vil ta Norge til verdenstoppen i kreftbehandling

Den nye nasjonale strategien har fått navnet «Felles innsats mot kreft», og ble lansert av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre på St. Olavs hospital i midten av februar.

Strategien bygger på fem overordnede mål som videreføres fra forrige periodes kreftstrategi, og 17 nye tiårsmål.

- Tiårsmålene er ambisiøse, men jeg tror de kommer til å gjøre Norge verdensledende innen kreftbehandling, uttalte Vestre da han holdt pressekonferanse.

Angår mange bioingeniører

NITO Bioingeniørfaglig institutt (BFI) hadde høye forventninger til den nye kreftstrategien på grunn av bioingeniørenes betydelige rolle innen patologi og flere andre fagspesialiteter.

- Vi er fornøyde med at mange av innspillene våre er tatt til følge, sier BFI-rådgiver Liv Kjersti Paulsen.

Hun synes strategien virker godt forankret i forskningsmiljøer, brukerorganisasjoner, myndigheter, næringsliv, og helseforetak.

Daglig drift innen diagnostikk og oppfølging av kreftpasienter var lite omtalt i tidligere versjoner av strategien, noe BFI synes var en svakhet. Dette er det rettet opp i nå.

Strategiens innledning beskriver prinsipper for hvordan den kan realiseres, og her trekkes fagfolkene fram som viktigste ressurs.

Livmorhals og prostata

I løpet av de neste ti årene ønsker regjeringen å eliminere livmorhalskreft og annen HPV-relatert kreft gjennom å utvide det eksisterende screeningprogrammet.

Ettersom halvparten av de som får livmorhalskreft ikke har deltatt i screeningen, innføres hjemmetester som et alternativ.

- Snakk med fastlegen og bruk bare godkjente tester, oppfordret Vestre.

Helseministeren hadde også en nyhet til gutta, som han tror vil redde mange liv: screeningprogram for prostatakreft.

- Noen av gutta er jo ikke så begeistret for å gå til legen, og det bør vi bli litt flinkere til. Men dette screeningprogrammet kan vi gjøre effektivt, sa Vestre.

Mest sannsynlig blir det snakk om analysering av prostataspesifikt antigen (PSA) i en blodprøve.

Den nye kreftstrategien kommenterer at få land har hittil innført populasjonsbasert screening for prostatakreft, men EU-kommisjonen anbefaler det, og flere land i Europa er i gang med pilotprosjekter.

Røykestopp og lungekreftscreening

- Det er aldri for seint å slutte å røyke, sa helseministeren under pressekonferansen i Trondheim. 

Han vil at alle som ønsker å slutte skal få hjelp gjennom et nytt nasjonalt program for røykeslutt.

Det er også et mål at barn født i 2010 eller senere skal være tobakks- og nikotinfrie.

Vestre fortalte at røyking er knyttet til over 80 prosent av lungekrefttilfellene, og verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at ett av tre tilfeller kan forebygges.

Helsedirektoratet har også startet arbeidet med et nytt screeningsprogram for lungekreft, og alle innbyggere i alderen 50-79 år skal inviteres med. Programmet er basert på et pilotprosjekt med tusen deltakere, som nå er i sin avsluttende fase.

- Denne piloten er det spennende å følge med på, sa Vestre, og la til at foreløpige resultater anslår at screening kan redusere antall dødsfall med 20-25 prosent.

Håper laboratorier får investere

BFI er fornøyd med den nye kreftstrategien, men ser at ambisjonene er høye. Med flere screeningprogram, nye pakkeforløp og mer presisjonsdiagnostikk kan totalen bli for stor.

- Ettersom den generelle prøvemengden vil øke enormt de neste årene, vil laboratorier med dårlig kapasitet bli tvunget å prioritere, forteller Paulsen.

Det står lite om prioriteringer i den nye kreftstrategien, men den erkjenner at kapasiteten innen radiologi og patologi allerede er presset, og kan utgjøre en flaskehals i utredning og oppfølging av kreftpasienter.

- Derfor håper vi at disse pressede fagområdene får investere i gode løsninger som gjør det mulig å ta imot betydelig større mengder prøver, forteller Paulsen.

KI, gentest og forskning

Den nye kreftstrategien vil tilføre screeningprogrammene større grad av persontilpasning enn tidligere, og trekker fram kunstig intelligens (KI) som et nyttig verktøy. Bruk av KI kan potensielt øke fordelene og redusere ulempene ved screening.

Sammen med bruk av KI vil det å identifisere egnede biomarkører og genetiske risikofaktorer være viktig for å oppdage og utrede kreft på et tidlig stadium.

Derfor skal alle med kreft i Norge få tilbud om gentest tidlig i behandlingsforløpet.

- Dette skal bidra til å gjøre Norge ledende innen presisjonsmedisin, uttalte Vestre, og viste blant annet til suksesshistorier i Impress-studien.

Regjeringen synes flere bør få muligheten til å teste ny og banebrytende behandling, og ønsker derfor å doble antall deltakere i kliniske studier.

- For å nå dette målet må det være et tett samarbeid mellom forskere og næringsaktører. Vi heier på samarbeidet, sa Vestre.

Mer om pressekonferansen og målene i den nye kreftstrategien kan leses her.