«Vi sliter veldig med å få tak i folk»

Av SVEIN A. LILJEBAKK, ansvarlig redaktør

Det er lett å finne eksempler på at etterspørselen etter bioingeniører er høy:

• Fra 2019 til 2021 ble antall bioingeniørjobber på stillingsmarkedet finn.no doblet.
• I midten av februar 2022 var ledigheten blant NITO-organiserte med bioingeniørutdanning kun 0,95 prosent.

Til sammenligning var den totale arbeidsledigheten i Norge på 3,5 prosent i fjerde kvartal 2021. Det er lavere enn gjennomsnittsledigheten de siste 25 år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Arbeidsmarkedet har kommet sterkt tilbake etter den voldsomme ledighetsøkningen tidlig i pandemien. Og for bioingeniører er markedet knallsterkt.

Det hører med til bildet at frafallet fra bioingeniørutdanning er på cirka 25 prosent. Når 100 studenter tar fatt på bachelorgraden, kan samfunnet altså ikke regne med å få flere enn 75 autoriserte bioingeniører tilbake.

Dessuten jobber 26 prosent av bioingeniørene i Norge utenfor helsesektoren, ifølge tall fra SSB.

Ingenting av dette gjør situasjonen enklere for sykehus som trenger bemanning til laboratoriene.

Bioingeniører går til næringslivet

Kjetil Landsem er avdelingsleder for laboratoriemedisin i Helse Nord-Trøndelag. I likhet med ledere ved flere andre distriktssykehus, opplever også han at det er krevende å rekruttere.

- Vi sliter veldig med å få tak i folk, særlig i Namsos. Det er nok geografisk betinget at problemet er størst der. Sykehuset i Levanger ligger mer sentralt, men også der blir det vanskeligere, forteller han.

Sykehusenes behov for økt bemanning til koronaanalyser har ikke gjort situasjonen enklere, men Landsem understreker at i Helse Nord-Trøndelag var problemet der også før pandemien.

- Det utdannes for få bioingeniører. Dessuten er det ikke bare sykehusene som rekrutterer dem. I Namsos har vi konkurranse fra privat næringsliv. Sykehuslaboratoriet har mistet flere bioingeniører til et firma som lager vaksiner for oppdrettsnæringen, sier han.

Landsem tror bedre lønn lokker bioingeniørene fra offentlige sykehus til privat virksomhet. En annen grunn kan være at de får stillinger uten kvelds- og nattevakter.

Ønsker desentralisert utdanning

Rekruttering av utenlandske bioingeniører har vært noe av løsningen i Nord-Trøndelag.

- Uten dem ville det vært vanskelig å drive laboratoriet i Namsos. Vi har også fått gehør for å bruke lønn som virkemiddel i rekruttering, sier han.

Landsem mener det burde vært et tilbud om desentralisert bioingeniørutdanning, for å gjøre det lettere å rekruttere i distriktene.

- Det er helsesekretærer her som kunne tenke seg å ta bioingeniørutdanning. Men de vil ikke flytte fra familien i tre år for å studere.

I et intervju med lokalavisa tidligere i vinter, sa Landsem at det trengs mer oppmerksomhet om behovet for bioingeniører. Det har havnet litt i skyggen av «ropet etter intensivsykepleiere».

- Det er bra at helseministeren gir honnør til leger og sykepleiere, men det er bioingeniørene som analyserer prøvene og er de første til å møte pandemien.

Les også:

Bytter jobb, går opp i lønn

SSB: Bioingeniører hadde i gjennomsnitt 46 550 kroner i månedslønn i 2021