Videreutdanning: Tilfeldighetene rår

− Du må ville det, fastslår Hanne Lunde.

Hun er bioingeniør på fulltid og samtidig mastergradsstudent på deltid. Lunde har jobbet på laboratoriet for medisinsk biokjemi på Lovisenberg sykehus i Oslo siden hun var ferdig utdannet i 2003. Hun var klar for nye utfordringer, og søkte deltidsplass ved masterprogrammet i biomedisin ved OsloMet.

− At jeg tar mastergrad er helt og holdent et resultat av eget initiativ. Muligheter til videreutdanning blir ikke kastet etter deg. Men da jeg først spurte, var min arbeidsgiver støttende og jeg får god tilrettelegging, påpeker Lunde.

Hennes erfaring er ikke enestående. Hvem som tar videreutdanning og hva de tar videreutdanning i, avhenger først og fremst av den enkeltes initiativ og pågangsmot. Om ansatte får lov og hva de får igjen for det, avhenger av arbeidsplassen. Resultatet er at videreutdanning – og dermed kompetanseutvikling – er mer tilfeldig enn det kanskje burde være.

Vil ha livslang læring

Både arbeidsgivere og myndigheter ønsker ansatte som holder seg faglig oppdatert gjennom hele karrieren. ‘Livslang læring’ er gjennomgangstema i stortingsmeldinger, forskningsrapporter og policydokumenter. Bioingeniørfaget er i stadig endring, og det trengs ansatte som kan tilegne seg ny kunnskap og arbeide på nye måter. Læring må skje gjennom hele yrkeslivet.

Mye læring skjer på arbeidsplassen. Over halvparten av ansatte i helse- og sosialtjenester deltar årlig i det som kalles ikke-formell opplæring, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Men alt kan ikke læres gjennom internundervisning. Både arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker å sikre nødvendig kompetanse ved at ansatte tar formell videreutdanning, for eksempel gjennom kurs på høyskoler eller universitetet.

Å sikre kompetanse krever imidlertid systematisk kartlegging av hva ansatte kan i dag og hva slags kunnskap man vil trenge fremover. Slikt mener Kaja Marienborg det skorter på blant laboratorieledere. Marienborg er Lundes medstudent på masterprogrammet i biomedisin, og arbeider til daglig ved mikrobiologisk avdeling ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg.

− Ledere bør undersøke: Hvem ønsker å ta videreutdanning? Hvem trenger mer utdanning? Hvem går av med pensjon om noen år, og hvordan kan vi sikre at den kompetansen ikke forsvinner? Husk at brannslukking er dyrt, understreker Marienborg.

Lite systematikk

Hun får full støtte av Rita von der Fehr, leder av BFIs fagstyre. Hun mener at arbeidsgivere «i altfor liten grad» arbeider systematisk med kompetanseutvikling.

− Noen få er veldig flinke, men de fleste har stort forbedringspotensial. Per i dag er det store forskjeller mellom arbeidsplasser når det gjelder støtte til og entusiasme for videreutdanning. Dessverre er det fremdeles noen ledere som ikke ser nytten, sier von der Fehr.

Videreutdanning er alltid et tema på Lederdagene, og BFI forsøker å motivere til deltakelse på kurs. I fjor vanket det premie til arbeidsplassen som hadde sendt flest ansatte på kurs, i år er det konkurranse om å ha flest mulig bioingeniører i spesialistløp.

Men konkurranser har nok liten betydning i møte med laboratoriehverdagens krav til både effektivitet og økonomi. Realiteten er at behovet for en spesiell type kompetanse en gang i fremtiden må veies mot behovet for å ha nok bioingeniører på jobb i dag. I tillegg er det mange arbeidsoppgaver på laboratoriet som ikke krever videreutdanning, og slett ikke alle bioingeniører med mastergrad får en fag- eller spesialstilling i fanget.

Kaja Marienborg er blant dem som bekymrer seg for at hun «utdanner seg ut av stillingen sin». Hun stiller spørsmål om ledere har nok kunnskap om hvilken kompetanse en mastergrad gir, og hvordan den kan komme arbeidsplassen til nytte.

− Det vi lærer på masterprogrammet er absolutt relevant for rutinen og til nytte for våre kollegaer. En ide er å bruke bioingeniører med mastergrad mer aktivt i internundervisning, foreslår hun.

Krever stor egeninnsats

Verken Lunde eller Marienborg har fritidsproblemer. Når de ikke jobber, leser de. Begge får permisjon med lønn for å følge forelesninger og noen dager lesefri til eksamen. Alt annet studierelatert må gjøres utenom jobb.

− Jeg bruker store deler av fritiden på mastergraden. Det er klart man må være veldig motivert for å gjennomføre et slikt løp, sier Lunde.

Når de er ferdige med mastergraden, kan Lunde forvente å gå opp 30 000 kroner i lønn på Lovisenberg. I Tønsberg får Marienborg et lønnshopp på 25 000. Begge er heldige. Ved andre helseforetak er det ingen automatikk i at fullført mastergrad gir høyere lønn. Det er BFI-leder von der Fehr smertelig klar over.

− BFI ønsker likere lønnsbetingelser mellom foretakene, og vi mener alle bioingeniører med mastergrad skal få lønnstillegg, uavhengig av hvor de jobber, sier hun.

MASTERGRAD BELØNNES ULIKT

Laboratorieledere vil ha flere bioingeniører med mastergrad. Men fullført master gir ikke nødvendigvis andre arbeidsoppgaver eller høyere lønn.

Gro Jensen, klinikkleder for medisinsk service (inntil nylig avdelingssjef medisinsk biokjemi), Diakonhjemmet sykehus:

Gro Jensen har i en årrekke vært pådriver for videreutdanning for bioingeniører. De aller fleste bioingeniører ved Diakonhjemmet som ønsker å ta spesialistgodkjenning eller mastergrad, får grønt lys til det. Hvis ingen melder seg, gjennomføres en intern kartlegging for å avdekke hva slags kompetanse avdelingen vil trenge.

Bioingeniører som tar videreutdanning får studiepermisjon med lønn til forelesninger. De får også dekket studieavgiften og utgifter til bøker.

− De som går i vaktturnus må regne med å ta de fleste vaktene sine. Det gis ikke et spesifikt antall dager fri til skriving av oppgave. Kriteriet for å få permisjon og støtte til videreutdanning er at ansatte skriver oppgave knyttet til arbeidsplassen, understreker Jensen.

Får høyere lønn

Ved fullført videreutdanning, er det ingen automatikk i å få en annen type stilling. Derimot får alle som fullfører mastergrad et lønnstillegg på 42 000 kroner. Oppnådd spesialistgodkjenning utløser et lønnstillegg på 25 000 kroner.

− Jeg mener at avdelingen trenger masterkompetanse uansett hvilken type bioingeniørstilling vedkommende går i, forklarer hun.

Jensen mener det er helt naturlig at en del vil finne seg andre jobber etter å ha tatt mer utdanning, men er ikke bekymret for at bioingeniører «utdanner seg ut av stillingen sin».

− Med ny kompetanse og innblikk i nye fagområder vil noen finne seg andre jobber. Andre blir værende i samme jobb, men med økt kompetanse. Så er det opp til arbeidsgiver å benytte seg av den kompetansen, mener Jensen.

Merete Holth, avdelingsleder mikrobiologi og smittevern, Akershus universitetssykehus (Ahus):

− Vi vet at vi trenger faglig oppdaterte ansatte for at laboratoriene skal utvikle seg. Derfor er videreutdanning lagt inn i våre styringsplaner, sier Merete Holth.

Ambisjonen er at avdelingen til enhver tid skal ha bioingeniører i videreutdanning. Hvem som skal ta mer utdanning, og hva de skal ta utdanning i, bestemmes i samarbeid mellom ansatt og arbeidsgiver. Ahus driver systematisk kompetansekartlegging.

− For eksempel, vi har mange studenter hos oss, og vi trengte ansatte med veilederkompetanse. Da styrer vi tilbudet om videreutdanning dit. Andre ganger er det behov for å ta spesielle kurs, forklarer Holth.

Særlig er enkeltemner innen mikrobiologi sterkt ettertraktet. I løpet av de to siste årene er det flere bioingeniører som har fullført slike emnekurs.

Vil ha flere mastergrader

Bioingeniører med mastergrad står høyt på avdelingslederens ønskeliste, og Ahus legger til rette for at ansatte kan ta master på deltid ved siden av jobb. Men det krever sterk egenmotivasjon, understreker Holth.

− Tidligere mente jeg at man burde jobbe i noen år før man tok master. Men vi ser at det er svært krevende ved siden av jobb, særlig hvis man også har familie. Nå tenker jeg at det er fornuftig å gå direkte fra bachelor til mastergrad. Det blir i hvert fall enklere å gjennomføre studiet, sier avdelingslederen.

Bioingeniører på mikrobiologiavdelingen som tar master på deltid, får gjerne permisjon med lønn til å delta på forelesninger. De kan inngå særskilte avtaler om å få fri til lesing. Og alle får en individuell utdanningsplan. Bindingstid er oftest en del av avtalen, og lengden på bindingstiden avhenger som regel av lengden på kurset.

Fullført mastergrad gir ikke nødvendigvis høyere lønn. På Ahus er det stillingsnivå som bestemmer lønn. Får man stilling som fagbioingeniør eller spesialbioingeniør, får man lønnstillegg. En mastergrad er en fordel i slike stillinger, men ikke påkrevd.

− Vi ønsker oss et fast tillegg for ansatte med mastergrad, men vi har ikke fått det til foreløpig, sier Holth.

Johanne Lind Aasen, seksjonsleder molekylærbiologi, Haukeland universitetssjukehus:

Seksjonsleder Johanne Lind Aasen er tidligere medlem av BFIs Rådgivende utvalg for utdanning (RUFUT) og har selv tatt en mastergrad i helsevitenskap på deltid mens hun var i full jobb. Hun var ferdig med mastergraden i 2016.

− Vi ønsker oss bioingeniører i mastergradsløp, men vi jobber nok ikke så systematisk med videreutdanning som vi burde. Hvem som tar mastergrad avhenger av hvem som har lyst og tar eget initiativ, forteller Aasen.

Da hun selv var masterstudent på deltid, fikk Aasen permisjon med lønn til all undervisning. Hun skrev oppgave knyttet til arbeidsplassen, og fikk bruke arbeidstid til datainnsamling og analyse. Når det kom til selve oppgaveskrivingen, tok hun 50 prosent ulønnet permisjon i fire måneder.

− Jeg fikk veldig god tilrettelegging. Jeg jobbet to uker, og skrev i to uker. Men det er klart det er en investering å gå ned femti prosent i lønn. Alle har ikke mulighet til det, sier Aasen.

Byttet avdeling, mistet mastertillegg

Da hun var ferdig, fikk hun 25 000 i lønnstillegg for mastergraden. Imidlertid mistet hun tillegget da hun fikk ny jobb på en annen avdeling på samme sykehus. Grunnen var at Aasen hadde skrevet masteroppgave innen mikrobiologi, og den ble ikke regnet som relevant på det nye laboratoriet. Nå er Aasen tilbake på mikrobiologisk avdeling, og der får alle med bioingeniørfaglig relevant mastergrad ekstra lønn.

− Man kan ikke tenke for mye på økonomi. Jeg er veldig glad for å ha tatt mastergraden. Jeg var klar for å lære noe nytt, og fikk verdifull erfaring av å drive mitt eget prosjekt. Mastergraden har gitt meg større selvtillit, sier Aasen.

Utdanning må prioriteres og belønnes