Vil utvikle hurtigtest som kan skille hjerneblødning fra blodpropp

Av GRETE HANSEN, journalist

Henriette Solberg Jæger, bioingeniør og stipendiat ved Stiftelsen Norsk luftambulanse, ble intervjuet av Bioingeniøren høsten 2020. Da fortalte hun om prosjektet som hadde som mål å skille hjerneslag forårsaket av blødning, fra dem forårsaket av blodpropp.

Prosjektet var et samarbeid med Sykehuset Østfold Kalnes. Slagambulansen som holdt til i Sarpsborg var den eneste i landet som hadde CT-skanner – nettopp for å skille de to tilstandene fra hverandre. Jægers mål var å finne en eller flere biomarkører som kan gjøre denne jobben.

Startet med to proteiner

Hun fortalte til Bioingeniøren om to aktuelle proteiner: GFAP (Glial fibrillary acidic protein) og UCH-L1 (Ubiquitin C-Terminal Hydrolase-L1). GFAP stiger raskt ved større hjerneblødninger, mens frigjøringen av proteinet går mye tregere ved blodpropp. UCH-L1 har i dyreforsøk vist seg å være biomarkør for blodpropp. Jæger fortalte at testene ikke hadde den diagnostiske nøyaktigheten som kreves – og hun måtte lete andre steder.

Hun ønsket blant annet å undersøke om mikroRNA var en mulighet, og hun sekvenserte plasma fra 120 slagpasienter i håp om å finne forskjeller i mikroRNA mellom de to pasientgruppene.

- Vi håper å identifisere én enkelt markør eller et mønster av mikroRNA som kan skille pasienter med blodpropp og hjerneblødning fra hverandre, forklarte hun.

Kombinasjonen GFAP og PreSS

Nå, to og et halvt år senere, har Jæger fremdeles ikke funnet biomarkøren hun har lett etter. Hun har i mellomtiden hatt svangerskapspermisjon, men er nå i sluttspurten av doktorgradsarbeidet sitt. Hun publiserte nylig en artikkel i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine (1) der hun beskriver testingen av GFAP i serum på 299 pasienter fra slagambulansestudien, i kombinasjon med en slagskala for å vurdere nevrologiske symptomer. Hensikten var å identifisere hjerneslag og klassifisere ulike typer.

Jæger forteller at PreSS (Prehospital Stroke Score) er en slagskala som brukes i ambulansetjenesten i Danmark. I slagambulansestudien ble NIHSS (National Institute of Health Stroke Scale) brukt for å vurdere og gradere alvorlighetsgraden av slagsymptomer. I ettertid er NIHSS blitt oversatt til PreSS, og serum ble sendt til Quanterix i USA hvor GFAP ble målt med såkalt digital ELISA.

Kombinasjonen av PreSS og GFAP gjør at man kan identifisere slagpasienter med store blodpropper mer spesifikt enn med PreSS alene. Hensikten med å identifisere dem allerede i ambulansen er at de kan ha nytte av å transporteres direkte til et sykehus som tilbyr blodpropp-fisking (tromektomi).

- Jeg stor tro på å kombinere nevrologiske symptomer og biomarkører. I tillegg til å inkludere flere biomarkører, må vi finne ut hvilke symptomer som skal inngå, og om noen symptomer skal vektlegges mer enn andre, sier Jæger.

Hun forteller at det finnes hurtigtester for flere biomarkører, og hun ønsker å teste dem ut på blodprøvene som ble samlet inn i slagambulansestudien.

Enzymet FSAP

Jæger skriver nå på den siste artikkelen i avhandlingen sin. Den handler om FSAP, et enzym i blod som aktiveres etter vevsskade, og som sannsynligvis inngår i mange sykdomsmekanismer.

Flere studier har vist endringer i FSAP flere dager etter hjerneslag forårsaket av blodpropp, men ingen har tidligere undersøkt FSAP i pasienter med hjerneslag forårsaket av blødning - eller analysert blodprøver som er tatt innen 4,5 timer etter at symptomene oppstår. Jæger forklarer at grensen på 4,5 timer er viktig fordi det er innenfor dette tidsvinduet man kan behandle pasienter med blodpropp med trombolyse.

Og hva med mikroRNA?

Men hvordan gikk det med jakten på én enkelt markør eller et mønster av mikroRNA som kan skille slagpasientene?

Jæger forteller at hun trenger flere pasienter – flere prøver.

- Vi screenet 120 pasienter, og er i gang med analyser for å finne mikroRNA som er ulikt uttrykt i pasienter med blodpropp og blødning. For å validere funnene må vi ha tilgang til flere prøver. Det jobber vi med nå, og jeg kommer til å fortsette med dette prosjektet når jeg har levert avhandlingen og disputert, sier Henriette S. Jæger.