Boots apotek svarer

- Den nettbaserte testen man tar i forkant gir som svar til alle over 50 år, uansett andre svaralternativer, at de er i risikogruppa for tarmkreft. Mener dere at alle over 50 år bør teste seg for tarmkreft?

- I følge Screening guidelines har alle over 50 år en økt risiko for å utvikle tarmkreft – og vi følger disse guidelines i den nettbaserte enkle risikotesten – ref. tarmscreeningprogrammet.
Vi følger samme kriterier som piloten benytter, og som for øvrig benyttes i offentlige programmer i andre land, for eksempel i USA.
Testkittet inneholder en tydelig forklaring på hvilke situasjoner man ikke skal benytte testen.

- Apotekteknikeren hadde mangelfull kunnskap om testen. Hvilken opplæring gir Boots sine ansatte om slike tester? Bør opplæringen bli bedre?

- Dette er helt klart et avvik og noe vi tar veldig alvorlig. Det er ikke slik kunder skal oppleve Boots apotek. For alle medarbeidere i våre apotek er det obligatorisk å ha gjennomført en opplæringsplan om tarmkrefttest. I opplæringen er det blant annet fokus på at det som testes for er spor av blod i avføringen, og hvordan dette kommuniseres i dialogen med kunden. Vi beklager så mye at det på dette apoteket ikke var det servicenivået som vi krever av våre ansatte. Opplæringsplanen for tarmkrefttest består av følgende: Prosedyre; E-læringskurs; informasjonskort (som også kan deles ut til kunder).

At apotekteknikerelever under studiet har fått opplæring om tjenesten hos distributør, er helt ukjent for oss. Dette er en tjeneste som er utviklet i Boots apotek, og leveres ikke hos noen av våre konkurrenter.

- Sykepleieren som analyserte prøven kjente ikke til analyseprinsippet. Hvordan sikrer Boots at laboratorietjenestene dere kjøper har god nok kvalitet?

- Vi kan ikke kommentere på vegne av ScreenCancer, men Boots vurderte testen og tjenesten nøye med hensyn til dokumentasjon og kvalitet før den ble tatt inn i vårt sortiment.

- Andre kommentarer?

- Screeningtester vil alltid være gjenstand for diskusjon, og en screeningtest er i prinsippet ingen diagnose direkte, men en test som gir pasienten/kunden et svar på om det kan være noe som trengs å følges opp videre. Dette påpekes også i helsedirektoratets definisjon av screening/screeningprogram. For eksempel: I mammografiprogrammet er det ikke ensbetydende at man har brystkreft selv om man får beskjed om at testen er positiv.

Vi ønsker at våre kunder skal få mulighet til å teste seg dersom de ønsker det, og vi har mange situasjoner der det positive analyseresultatet gjør at folk faktisk får stilt sin diagnose på andre tarmproblemer som de ofte har slitt med over lang tid.

Resultatene så langt viser at i underkant av 15 prosent slår ut med avvikende eller positivt resultat på tarmtesten. 12 prosent av de som undersøkes videre diagnostiseres med kreft - de aller fleste av disse i tidlig stadium.