En spennende bacheloroppgave på tvers av yrkesgrupper og institusjoner

Bacheloroppgaven på bioingeniørstudiet er basert på et prosjekt som skal utføres (praksisdel) med en påfølgende sammenskriving (teoridel). NTNU Ålesund tilbyr noen av oppgavene og innhenter ellers oppgaver fra sykehuslaboratoriene og næringslivet. Det overordnede formålet er at studentene skal få en innføring i forskningsmetodikk. Arbeidet skal bidra til forståelse av vitenskapens betydning for generell fagkunnskap og for ulike problemløsningsstrategier.

Læringsmålene for bacheloroppgaver er at studentene skal søke kunnskap ut fra en konkret problemstilling innen de medisinske laboratoriefagene, utvikle en selvstendig arbeidsform, utvikle evnen til samarbeid, oppøve evnen til refleksjon, til å ta faglige initiativ og oppøve kreativitet (1). Videre skal de oppøve evnen til kritisk tenkning, samt evnen til å presentere og diskutere de teoretiske og praktiske resultatene som oppnås. I dette arbeidet inngår litteratursøk, ulike former for datainnsamling, samt andre praktiske aspekter i gjennomføringen av et forskningsprosjekt. Det er også et mål å lære seg å samarbeide med andre profesjoner.

I 2015 ble NTNU Ålesund utfordret av lokalt næringsliv til å undersøke den eventuelle helsebringende effekten av et proteinpulver fra silderogn. Pulveret var tidligere godkjent av næringsmiddeltilsynet. Helseeffekt av silderognpulver var det forsket lite på, men det fantes en god del forskning på proteinpulver generelt. Vi ville gjerne ta denne utfordringen sammen med ernæringsforskere ved Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen (UiB). I samarbeid designet vi en studie som la grunnlaget for en bacheloroppgave ved bioingeniørstudiet i Ålesund (NTNU) og en bacheloroppgave ved ernæringsstudiet ved UiB.

Prosjektet var relevant for flere fag, for eksempel ernæringsfag, medisinsk biokjemi, industriell og medisinsk bioteknologi, medisinsk laboratorieteknologi og laboratoriemedisin. Gjennom prosjektet fikk studentene også benyttet grunnleggende fag som kommunikasjon og etikk i praksis.

Hensikten med denne artikkelen er å dele våre erfaringer med gjennomføringen av en to-senter intervensjonsstudie ved NTNU og UiB. Studentene fikk mulighet til å bidra både som deltakere og som forskere. Selve studien er kort beskrevet i en egen artikkel.

Slik gjorde vi det

Studien ble ledet av molekylærbiolog og forsker Bodil Bjørndal ved Klinisk institutt 2 (UiB), i samarbeid med bioingeniør og forsker Elin Strand ved samme institutt. Disse to sto for metodeopplæringen av førsteamanuensene Anne Røsvik (også bioingeniør) og Grete Hansen Aas ved institutt for biologiske fag (NTNU Ålesund). Studenter fra de respektive studiesentrene deltok aktivt under gjennomføringen av studien. De var prosjektmedarbeidere og deltok i tillegg som subjekter i studien.

Etiske aspekter

Norsk senter for forskningsdata (NSD) forhåndsvurderte forskningsprosjektet i henhold til personopplysnings- og helseregisterloven, og ga oss klarsignal. Studien fulgte anbefalinger fra Helsinkideklarasjonen, og studentene jobbet aktivt med å påse at de ble fulgt i alle deler av studien; blant annet i planleggingsfasen, samtaler med deltakere, bearbeiding av blodprøver og databehandling.

Studentene var med på å utforme et viktig dokument i rekrutteringsarbeidet; «Informert samtykke», noe de hadde lært om i etikkfaget. Her skal deltakerne gi et skriftlig samtykke om å delta, basert på detaljert informasjon om hvordan studien skal foregå og hvor stor belastning dette medfører for vedkommende.

Rekruttering

Vi rekrutterte friske studenter (kvinner og menn) i alderen 18-40 år, som ikke brukte annet proteinpulver. De ble rekruttert fra Institutt for biologiske fag ved NTNU i Ålesund (bioingeniørutdanninga, biomarin innovasjon og bioteknologi) og fra bachelorstudiet i ernæring ved UiB. Rekrutteringen ble utført via nettverk og sosiale medier, samt i studentklassene gjennom skriftlig og muntlig informasjon. Studenter og veiledere utarbeidet spørreskjema for kosthold, treningsmengder og oppfølging i studien, og studentene fikk etter hvert god trening i kommunikasjon siden de stadig måtte forklare til deltakerne hvordan de skulle følge opp alle skjemaene.

Gjennomføring

Studien var en randomisert, dobbeltblind intervensjonsstudie. Deltakerne ble randomisert til to grupper, hvor en gruppe fikk marint proteinpulver og den andre myse-proteinpulver. Mysepulveret fungerte som en slags kontroll, siden det var godt undersøkt tidligere, og vi ville se om effekten ble annerledes med det nye pulveret. Intervensjonen var inntak av 20 g proteinpulver daglig i 28 dager. Ved et dobbeltblindt design vet verken deltakere eller forskningsledere hvem som får hvilken intervensjon. Pulverboksene var på forhånd kodet av leverandøren og vi avtalte tidspunktet for når denne kodingen skulle åpnes.

I tillegg til selve intervensjonen med å spise proteinpulver, inntok deltakerne et testmåltid, likt for begge gruppene, med nøye beregnet fett og kaloriinnhold på de to tidspunktene for datainnsamling. Datainnsamlingen (blant annet blodprøver før/etter testmåltid og spørreskjema) foregikk både ved start og slutt på intervensjonen.

Bioingeniørstudentene organiserte utdeling av proteinpulver/måltider, veiing på fettvekt, oppfølging av skjemaer og utførte blodprøvetaking og analysering av serum og kapillærblod fra deltakerne i Ålesund, mens ernæringsfagstudenter ved UiB utførte tilsvarende arbeid (utenom blodprøvetaking og analysering) i Bergen, begge steder i samarbeid med veiledere. Blodprøvene ble sentrifugert og serum ble fordelt og lagret ved -80°C for videre relevante analyser ved Klinisk institutt 2 (UiB). Det var viktig at alle serumprøver ble analysert på samme instrument til samme tid.

Erfaringer

For studentene ved bioingeniørutdanninga i Ålesund ble interessen og innsatsen retta mot laboratorieteknologi, inkludert prøvetaking, sortering av sera, innfrysing, samt glukosetesting. Studentene arbeidet mye med ulike aspekter ved datainnsamling og prosessering, inkludert nøyaktighet i prøvetakingsprosedyrer, merking av små plastrør til senere analysering, avpipetteringer av serum og innfrysingssystem for store mengder prøver.

Ernæringsstudentene gjorde på sin side dette prosjektet som del av et obligatorisk emne tilsvarende 10 studiepoeng hvor de i etterkant leverte semesteroppgave med bakgrunn i studien. Forskningsmetoder som var spesielt relevant for studentene i Bergen var innsamling av kostholdsdata, antropometriske målinger, beregning av kaloriinntak og forbruk, samt anvendelse av statistiske analyser. Det ble gjort kvalitetskontroll av skjemaer og registrering av en stor mengde data, med krav om nøyaktighet i alle ledd.

Det var nyttig for studentene å erfare hvordan det oppleves å være deltager i en studie, det kan jo hende at de senere vil være prosjektmedarbeidere i lignende forsøk. Planlegging av detaljer og søknadsskriving var nytt for de fleste. Vi erfarte også at kommunikasjon ble viktig, siden det var to undervisnings-/forskningssentre involvert. God samhandling og respekt for andres innspill var helt nødvendig.

Alle data fra de to sentrene ble samlet til slutt. Dermed fikk vi fram nytten av slike tverrfaglige samarbeidsprosjekter, der alle kan bidra med sin kompetanse og hvor man kan lære av andres spesialfelt. Bachelorstudentene samarbeidet både med proteinpulverprodusenten i regionen og med andre studenter, begge deler med god relevans for målet om tverrprofesjonell samarbeidslæring og god relevans til arbeidslivet.

Det var en styrke at vi kunne tilby studentene våre en forskningsoppgave som stammet fra næringslivet i regionen. Dette fordi studentene seinere kan bli tilsatt i bedrifter som utvikler marine produkter. Produsenter av marine produkt synes det er viktig å få fram resultater av relevant forskning. Det er også viktig at vi som forskningsinstitusjon kan komme i dialog med næringslivet angående lignende prosjekter.

Konklusjon

Gjennomføringen av denne to-senter dobbeltblinde intervensjonsstudien har gitt oss nyttige erfaringer. Den har knyttet nettverk mellom institusjoner, forskere og studenter fra ulike disipliner, samt med næringslivet. Resultatene og erfaringene har vist oss at vi kan arbeide med relevante problemstillinger og anvende det i undervisningen. Forskningen her inkluderte høy grad av samarbeid og krevde god kommunikasjon mellom ulike profesjoner, og mellom studiesteder og næringsliv.

Kort beskrivelse av selve prosjektet

Introduksjon
Det er forsket mye på anvendelse av marine oljer som helsekost, men det foreligger få data på helseeffekten av marint protein (2- 5). Umoden silderogn, brukt til å produsere olje og proteinpulver til human bruk, er en til nå lite utnyttet ressurs. I 2014 var det ca. 162 000 tonn restråstoff etter filetering av sild. Av dette vil rogn utgjøre fem prosent av massen, noe som utgjør i underkant av 10 000 tonn (6). Utnyttelse av marint råstoff er et nasjonalt satsingsområde, og i fremtiden må vi øke vårt forbruk av sjømat for å mette en voksende befolkning. Det er tidligere vist at tilskudd i form av marint protein kan bidra til å redusere BMI (body mass index) hos overvektige voksne, samt senke glukose og LDL-kolesterol (7).

Hensikten med denne studien var å undersøke effekten på utvalgte helsevariabler av et nytt silderognprotein og sammenligne dette med effekten av et kjent proteinpulver fra meieriprodukt.

Metode
Daglig inntak av proteinpulver fra umoden silderogn ble sammenliknet med et kommersielt tilgjengelig mysepulver gjennom en 28 dagers randomisert, dobbeltblind intervensjonsstudie.

Ved oppstart fikk deltakerne tatt blodprøver fastende, blant annet fastende glukose kapillært. De ble så tildelt et standardisert prøvemåltid (havregrøt). Deretter ble blodprøver, inkludert blodsukker kapillært, tatt på gitte tidspunkt fra det klokkeslettet de var ferdige med måltidet (postprandiale blodprøver). Så fikk de med seg proteinpulver hjem og skulle innta 20 gram hver dag i 28 dager, etter en gitt beskrivelse.

Den 28. dagen skulle de komme tilbake til oss og gjennomgå det samme opplegget med prøver og standardmåltid om igjen.
Deltakerne fikk målt fettprosent på en spesiell fettvekt (inkludert beregning av BMI). Det ble utført kapillær glukosemåling, og i tillegg ble det tatt venøse prøver til bestemmelse av insulin, IGF-1 (insulin-like growth factor), triglyserider, fritt kolesterol, HDL- og LDL-kolesterol og frie fettsyrer. Videre ble det samlet inn data ved hjelp av spørreskjema om metthetsfølelse, om de tok proteinpulver etter oppsatt plan og om treningsmengder. Det ble også ført et eget kostholdskjema.

Resultater og diskusjon
Vi rekrutterte 49 personer, hvorav 14 trakk seg underveis. Det var 35 personer i alderen 20-27 år som fullførte studien, 26 var kvinner og 9 menn.

Figur 1 viser en oversikt over studiedesign med antall deltakere og frafall underveis i studien. Hovedårsaken til frafall var at enkelte deltakere hadde problemer med å svelge pulverblandingen (pulver utrørt i kalorifri saft).

Vi fant ingen signifikante forskjeller på utfallsparameterne mellom de to gruppene etter fire uker med proteintilskudd. Postprandial glukose ble signifikant redusert etter inntak av testmåltid når deltakerne hadde inntatt proteintilskudd i 28 dager, sammenliknet med måling etter testmåltidet ved start av prosjektet.

Dersom silderognproteinet skal inngå i ytterligere studier, må pulveret forbedres med tanke på lukt, smak og hvordan det skal inntas. Dersom produktet forbedres vil det være svært interessant å undersøke om silderognproteinet har samme effekt som mysepulveret i en større studie. Da bør rekrutteringen gjøres i et bredere aldersspenn, inkludere deltakere med overvekt og gjerne i samarbeid med et sykehus.