En uløst gåte – kan noen hjelpe oss?

Av Heidi Andersen, MSc, bioingeniør med spesialistgodkjenning, ass. fagspesialist hematologi og koagulasjon, Diakonhjemmet Sykehus.

Det hematologiske analyseinstrumentet melder om «aspiration error» under analyseringen. Vi har da som rutine å sjekke prøven for koagel og prøvevolum.

Glasset var helt fullt og noe koagel var ikke å se. Det som derimot var påfallende var den svært lyse fargen på blodet. Det så nærmest ut som tynn husholdningssaft. Prøven ble analysert på et back-up-instrument og hb ble målt til 3,8 g/dL.

Akuttmotaket ble kontaktet for å høre hva deres arterielle blodgass viste. De kunne opplyse om en målt hb på 12,8 g/dL.

Prøvetaker ble så konferert. Hadde mannen fått intravenøs behandling? Nei, prøven var tatt idet mannen ankom akuttmottaket og han hadde på det tidspunktet ingen venflon eller annen mulighet for intravenøs væskebehandling. Sykepleieren opplyste om at det ikke var gitt noen form for væske eller annen behandling fra ambulansepersonellet heller.

Ny prøve ble tatt av den samme prøvetakeren for å sikre at det var tatt prøve av riktig pasient, og hb analysert på hovedinstrumentet viste nå 13,0 g/dL.

Hva kan ha skjedd her? Serumprøvene viste ingen avvik, dette måtte altså ha skjedd under prøvetakningen eller i EDTA-røret.

Det første vi tenkte var at det kunne vært vevsvæske, men mannen var ikke ødematøs. EDTA-glassene vi bruker inneholder tørrstoff slik at vi heller ikke kunne forestille oss en fortynningsfeil i selve prøverøret. Vi konfererte med både spesialist i klinisk kjemi og spesialist i hematologi, og ulike forslag kom opp; kunne det være en veneklaff eller et koagel som hindret erytrocytter (mer enn plasma) i å renne inn i prøveglasset ved tappingen? Men hvor kom væsken i prøverøret fra? For det måtte jo ha kommet ekstra væske fra et eller annet sted?

Mysteriet står uløst den dag i dag, men kanskje noen av dere lesere har gode forslag?

Har du en historie om et uventet prøvesvar? Send den til bioing@nito.no